GUNNAR STAVRUM, sjefredaktør og direktør for Nettavisen. Her fra husfest i nye lokaler våren 2015. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Skattekrangel om NA24 ga røde tall for Nettavisen. Stavrum til kamp for fremførbare underskudd

Men drifta i pluss, tross krevende marked. - Vi var heldigvis først ute på innholdsmarkedsføring. Ellers hadde det sett mørkt ut, sier Gunnar Stavrum.

- Hvis denne avgjørelsen blir stående, må vi begynne å betale skatt neste år...

Slik oppsummerer sjefredaktør og direktør Gunnar Stavrum i Mediehuset Nettavisen AS situasjonen overfor Medier24, når 2015-regnskapet er gjort opp, med en uavklart skattestrid med myndighetene.

For om regnskapet viser en omsetningsvekst på 10 prosent og et positivt driftsresultat på 9,3 millioner, så kommer selskapet ut med et årsresultat på minus 4,1 millioner kroner.

Bakgrunn: Endring av gamle ligninger, tilleggsskatt og avskåret fremførbart underskudd etter oppkjøpet av NA24 for noen år siden.

Som kurven viser, er Nettavisen en historie med variable tall:

12,9 millioner kroner i skattekostnad

Årsaken til den røde bunnlinja er selskapets skattekostnad, som for 2015 er på hele 12,9 millioner kroner.

Dette skyldes i all hovedsak et pålegg fra Skatteetaten og en endring i ligningen for NA24, som Nettavisen kjøpte for noen år siden.

Nettavisen har lenge unngått å betale skatt av sine resultater, takket være store såkalte «fremførbare underskudd» fra tidligere år.

Det vil kort sagt si at om du går med minus noen år, så kan du senere trekke dette fra et overskudd som ellers ville blitt beregnet skatt av. Og når man kjøper selskaper som har gått i minus, får man med seg dette fremførbare underskuddet som en skattegevinst på kjøpet.

Noe som i høyeste grad gjaldt for NA24, som flere år hadde et tosifret antall millioner i minus på bunnlinja

Men etter et nytt vedtak i fjor fra Skatteetaten, er det fremførbare underskuddet fra NA24 avskåret med 26,4 millioner kroner. Det gir i år en såkalt endring i utsatt skatt12 millioner kroner, og en tilleggsskatt på 2,3 millioner.

- Vi forfølger saken

Gunnar Stavrum understreker at dette i all hovedsak er en kostnad i regnskapet som påvirker egenkapitalen, og ikke en utgift som belaster selskapets drift og økonomi.

Men han er likefullt uenig med Skatteetaten, og varsler i årsberetningen at selskapet har påklaget myndighetenes vedtak.

- Den foreløpige vurderingen mener vi er feil, og vi akter å forfølge saken. Kort forklart så mener de at det fremførbare underskuddet fra NA24 ikke kan brukes i Nettavisen, sier Stavrum.

Skatteetaten slår ofte ned på selskapskjøp som kun er motivert av fremførbare underskudd, hvilket ofte kan være en billig måte å spare skatt på. Men, understreker Stavrum:

- Det gjelder ikke i dette tilfellet, og vi har ikke kjøpt et selskap fra en helt annen bransje. Dette er en virksomhet vi har kjøpt og drevet videre - inkludert det fremførbare underskuddet, mener Stavrum.

Nettavisen har påklaget vedtaket til skatteklagenemnda, og antyder at saken også kan havne i rettsapparatet.

Men dersom selskaper taper saken, betyr det at bufferen av fremførbart underskudd nå er oppbrukt - og mediehuset må begynne å betale skatt av fremtidige resultater.

Leverte godt i et krevende marked

Bortsett fra røde tall helt nederst og strid med skattemyndighetene, er Nettavisen relativt godt fornøyd med 2015: Nær 10 prosent vekst i omsetningen, til 144,5 millioner kroner.

Men veksten har kostet: Driftsmarginen i 2014 var på 13,5 prosent, med et driftsresultat på 17,7 millioner kroner. I fjor var driftsresultatet nær halvert til 9,3 millioner kroner. Bak dette ligger en offensiv satsing og blant annet en solid økning i lønnskostnadene, fra 72,4 til 83,3 millioner kroner.

Og veksten ble lavere enn forventet, for slutten av året var tøff, bekrefter Stavrum. Mot slutten av 2015 merket Nettavisen det samme tøffe markedet på digital annonsering som resten av bransjen har møtt.

Denne utviklingen har som kjent fortsatt inn i 2016, og Nettavisen har «tilpasset kostnadene» til det nye inntektsbildet.

- Vi har ikke gjennomført noen nedbemanninger, men vi har kuttet kostnader så godt vi kan. Alle variable kostnader, reise og andre steder vi kan redusere. Og hver gang noen har sluttet, har vi benyttet anledningen til å omstille internt, sier Stavrum.

- Nå driver vi i takt med planen vi har og markedet, legger han til.

- Leverer dere omsetningsvekst i 2016?

- Jeg kan ikke diskutere budsjetter og resultater offentlig midt i året. Men målsettingen vår er at vi skal være godt lønnsomme også i et tøffere marked, sier Stavrum.

- Dere merket markedet i fjor, men klarte likevel å levere vekst. Hvor viktig var det at dere var tidlig ute på innholdsmarkedsføring og nye inntekter?

- Vi var først, og mener at vi fortsatt er ledende. Uten det hadde det sett mørkt ut. For som du vet får vi ikke fem øre i statlig støtte. I motsetning til resten av bransjen - som nå også får nullmoms digitalt.

- Tenker minst mulig på salg

I forbindelse med Amedia-salget, har også Nettavisen vært i spill - takket være en spesiell opsjon for Telenor og LO om å selge enkeltselskaper fra Amedia for mer enn Sparebankstiftelsen DNB ville betale.

Amedia eier 50 prosent av Nettavisen, og det er ingen hemmelighet at Egmont - som eier resten - kan være interessert i å bli eneeier.

Det har også administrerende direktør Espen Asheim i Egmont Publishing bekreftet, senest overfor DN for en uke siden. Men i samme sak antyder partene at det ikke går veldig fort.

- Hvor viktig er det i en slik situasjon å levere gode tall for dere?

- Det er alltid viktig å levere gode tall. Da får vi drive i tråd med de planene du har, sier Gunnar Stavrum.

- Men hvordan påvirker det hverdagen å «være i spill»?

- Det påvirker ikke den daglige drifta, det er noe vi tenker minst mulig på. Nettavisen har to gode eiere i dag, og om vi får to gode eiere videre eller én god eier, så vil vi garantert ha et godt

forhold til den eller de videre også, sier Stavrum.

- Nå har dere to eiere der ingen kan bestemme alene. Kan det være lettere enn å ha én eier som kan bestemme alt?

- Vel, jeg har ikke prøvd, så det vet vi ikke. Men så lenge vi leverer lønnsomhet og gode resultater, så vil de fleste eiere være fornøyde.

LES FLERE saker om Nettavisen

 
Til toppen