TV2-SJEFEN: Olav T. Sandnes, administrerende direktør og sjefredaktør i TV 2. (Bilde: Jan-Petter Dahl)

«TV 2 kan ikke tas for gitt. Og det haster virkelig med en avklaring nå»

KRONIKK: - Det haster å følge opp velviljen med politiske beslutninger, skriver TV 2-sjefene.

  • OLAV T. SANDNES, sjefredaktør og administrerende direktør, TV 2
  • JAN OVE ÅRSÆTHER, nyhets- og sportsredaktør

Det er høyst tvilsomt om TV 2 kan være et reelt alternativ til NRK om ikke rammevilkårene for en ikke-statlig allmennkringkaster raskt kommer på plass.

Det har kommet flere positive signaler fra kulturminister Thorhild Widvey om at regjeringen fortsatt ønsker en allmennkringkaster ved siden av NRK, og statsråden har innledet en proaktiv og konstruktiv dialog med alle parter.

Det har også blitt signalisert at de ønsker at allmennkringkasteren forblir plassert i Bergen.

Begge deler er svært gledelig. Men det haster å følge opp velviljen med politiske beslutninger. Det koster å drive allmennkringkasting. Det koster å gjøre det fra Bergen.

Det er 25 år siden Stortinget besluttet at TV 2 skulle etableres. Et ønske om mediemangfold – en norsk, uavhengig konkurrent til statens NRK, og et ønske om at inntektene fra fjernsynsreklame skulle brukes på å bygge opp et alternativ med forankring i norsk språk, kultur og tradisjoner, lå til grunn for den politiske viljen den gangen.

25 år etter er det klart at TV 2 har innfridd ønsket, og endret TV-tilbudet i Norge.

Med TV 2 fikk vi i Norge konkurranse om nyheter, debatt, norsk drama og annet allmennkringkastingsinnhold. Privilegiene hadde en økonomisk verdi som gjorde det mulig å etablere en privat allmennkringkaster som skulle utfordre kringkastingsmonopolet på TV.

TV er fortsatt det største mediet i Norge. Det er fortsatt TV-sendingene publikum vender seg til ved store og viktige hendelser. NRK og TV 2, de to nåværende allmennkringkasterne, utgjør derfor en svært viktig del av det man kan kalle demokratiets infrastruktur.

TV 2 har levert et samfunnsoppdrag mot gjenytelser fra storsamfunnet, i form av privilegier. NRK er blant de som har vært tydeligst på at konkurransen fra TV 2 har gjort dem bedre. TV 2 har også vært et lokomotiv for innovasjon og utvikling i det norske mediemarkedet, både i Norge og Bergen.

Teknologisk utvikling, nye brukervaner og konkurransen fra de store globale aktørene gjør at den tradisjonelle modellen for å finansiere kommersiell allmennkringkasting ikke lenger fungerer. Verdien av privilegiene som TV 2 i sin tid fikk som motytelse for allmennkringkasterforpliktelsene, er knapt lenger til stede.

TV 2s konkurransesituasjon er i dag ikke bare utfordrende, men i evig endring. Vi skal levere samme kvalitet som NRK, som er fullfinansiert av staten, med helt andre økonomiske forutsetninger.

Professor Trond Bjørnenak ved NHH har vist at å drive ikke-statlig allmennkringkasting i konkurranse med NRK, uten noen kompensasjon for merkostnadene, neppe vil være mulig i fremtiden. Og da har vi ikke nevnt de globale gigantene, som tapper det norske mediemarkedet for reklameinntekter og brukerinntekter, uten å betale skatt og uten å føre noe tilbake som investeringer i norsk innhold.

Vi har lenge hatt som ambisjon å være sterkest på nyhetsberedskap ved store hendelser, som terroren i Paris forrige helg. Da, som så mange ganger tidligere, rykket vi hurtig ut, mangedoblet nyhetsinnsatsen og fjernet reklamen.

Vi er stolte av at vi igjen holdt nyhetskontrakten med alle dem som hver dag blir oppdatert på en av TV 2s plattformer. Det vil vi gjerne fortsette med.

Den nåværende avtalen om allmennkringkasting går ut om bare ett år. Vi i TV 2 er bekymret for at dette fortsatt er uavklart. Vi er avhengige av å planlegge med en langsiktig horisont. Derfor er det et problem at rammebetingelsene etter 2016 fortsatt er usikre.

Det haster virkelig med en avklaring nå.

Derfor må ord følges av handling. Nå må de gode intensjonene følges opp med konkret politikk, gjerne i form av et bredt forlik. Det haster med å utforme rammevilkårene som skal sikre to sterke norske allmennkringkastere, en i Oslo og en i Bergen.

Til toppen