LÆRERKOLLEGIET ved journalistikkstudiet på Universitetet i Nordland lærer mobil journalistikk i sommer. Fra venstre: Hege Lamark, Bengt Engan, Anette Hanssen (HiNe), Anki Gerhardsen, Jan Erik Andreassen, Lisbeth Morlandstø, Birgit Røe Mathisen. Gerhardsen og Hanssen er ikke lenger ved Universitetet. (FOTO: Jon Terje Hellgren Hansen, UiN)

«Universitetene må ikke betrakte profesjons-utdanningene som rusk i maskineriet»

KRONIKK: Journalistikk og forskning - ja takk!, skriver de ansatte ved journalistutdanninga i Bodø

Det stormer rundt journalistutdanninga i Bodø denne høsten. Mange har meninger om hvilken kompetanse som behøves for å utdanne framtidens journalister.

Vi syns debatten mangler noen nyanser, og preges av et kunstig skille mellom teoretisk og praktisk kunnskap.

Selvfølgelig må en yrkesrettet journalistutdanning ha lærere som vet hva det vil si å arbeide i redaksjoner. Like selvfølgelig må utdanninga lære bort mer enn de ferdigheter redaksjonene praktiserer i 2015.

Mediebransjen gjennomlever en krise som ingen av oss i dag vet utgangen på, heller ikke bransjen selv.

Som profesjonsutdanning berøres vi sterkt av usikkerheten – når bransjen hoster, nyser vi. Det handler om den digitale omveltningen som påvirker både medieøkonomi og journalistiske arbeidsmåter.

Vi beveger oss i et landskap der mediene selv ikke har gått opp alle veiene, derfor er det lett å falle ned i kunnskapshull og kompetansemangel. I denne situasjonen er forskningen viktig:

  • for studentene – lærere som holder på med praksisnær forskning kan levere oppdatert og relevant undervisning om en bransje i endring.
  • for journalister og journalistikken – forskningen belyser vilkår og rammer for profesjonsutøvelsen, et utenfraperspektiv som kan gi et kunnskapsbasert grunnlag å treffe beslutninger på.
  • for journalistutdanninga – gjennom forskning får ansatte kontakt med bransjen og kan ta pulsen på de endringer og utfordringer som journalistikken står overfor.
  • for universitetet – forskning sikrer et oppdatert fagpersonale som er i front og kan diskutere faglige problemstillinger med andre forskere, både nasjonalt og internasjonalt.

Gjennom de studentene vi uteksaminerer er vi med på å påvirke journalistikken, både på kort og lang sikt.

Vi formidler vår egen forskning når vi for eksempel underviser om:

  • hvilken rolle lokale medier spiller for opinionsdanning ved valg
  • hvordan sosiale medier griper inn i journalistikken, og gir nye muligheter og utfordringer
  • hvordan mening skapes i samfunnet, og hvordan mediene kan legge til rette for offentlig debatt
  • hvem det er som lager journalistikken, og hvem som kommer til orde i spaltene
  • hvordan arbeidsmarkedet forandrer seg, med færre fast ansatte journalister og en større andel vikarer og frilansere

Dette er eksempler på temaer fagpersonalet ved journalistutdanninga i Bodø forsker på, og som studentene våre dermed får oppdatert kunnskap om.

Staben består både av ansatte med doktorgrad og ansatte med lang journalistisk erfaring – og noen med begge deler.

De fleste journalistlærere med doktorgrad har selv utøvd journalistyrket. Noen driver dessuten med praktisk journalistikk ved siden av jobben på universitetet.

Men den praktiske kompetansen i ei profesjonsutdanning vil alltid bli kritisert for å være utdatert.

I en bransje i rask endring, vil selv den beste utøver være mindre «på» etter kort tid borte fra redaksjonen. En utdanningsinstitusjon kan ikke bytte ut staben annethvert år, det vil være helt i strid med arbeidslivets spilleregler.

Det finnes likevel alternative måter å hente inn oppdatert praktikerkompetanse på, blant annet gjennom et nært samarbeid med mediehusene.

Journaliststudentene våre arbeider et helt semester ute i praksisredaksjoner.

Samarbeidet med redaksjonene har alltid vært en viktig ressurs for utdanninga. Praksisredaksjonene er på mange måter en del av utdanningssystemet. Den nære dialogen med redaksjonene og presseorganisasjonene har også vært til uvurderlig hjelp for oss i arbeidet med ny studieplan – en plan som høster ros for framtidsrettet innhold. Målet er å tilføre samfunnet kritiske, reflekterte og engasjerte journalister - med gode holdninger til fag og mennesker.

På et overordnet plan handler denne debatten om profesjonsutdanningenes plass i et universitet. Det er en prinsipiell diskusjon som angår mange flere enn journalistutdanninga i Bodø.

I løpet av 2016 skal en rekke universiteter og høgskoler slå seg sammen, og enda flere profesjonsutdanninger kommer dermed under en universitetsparaply.

Det er flere grunnleggende forskjeller mellom disiplinfag og profesjonsfag.

Nettopp derfor må universitetene gi profesjonsutdanningene rom og ressurser til å utvikle sin egenart, og ikke betrakte dem som rusk i maskineriet.

For journalistutdanninga betyr det vi i tillegg til forskningsrerssurser trenger teknisk utstyr, gjestelærere fra bransjen og muligheter for å bruke undervisningsformer som er relevante for en redaksjonell hverdag, for å nevne noe.

Bare på denne måten kan vi videreføre det som har vært journalistutdanningas oppgaver i snart 30 år: «å gi studentene en best mulig utdanning og være et senter for journalistisk fagkunnskap i Nord-Norge» (fra studieplan for Journalistutdanninga i Nord-Norge ved etableringa i 1987).

De ansatte ved journalistutdanninga på Universitetet i Nordland

Jan-Erik Andreassen, Fritz Breivik, Bengt Engan, Hege Lamark, Lisbeth Morlandstø og Birgit Røe Mathisen

Til toppen