KRITISK: Utrop-redaktør Are Vogt Moum (t.h.) er kritisk til Vår Staudes intervju med en ung muslimsk musiker, men vil nyansere kommentarene fra begge sider i debatten.

Utrop-redaktør: Både Helskog og Wang-Naveen misforstår

KOMMENTAR: Debatten som har fulgt etter at Vår Staude misforsto en Utrop-artikkel og deretter unnlot å nevne den, har ikke vært optimal.

KRITISK: Utrop-redaktør Are Vogt Moum (t.h.) er kritisk til Vår Staudes intervju med en ung muslimsk musiker, men vil nyansere kommentarene fra både Mala Wang-Naveen, Gerhard Helskog og Carl-Erik Grimstad.
KRITISK: Utrop-redaktør Are Vogt Moum (t.h.) er kritisk til Vår Staudes intervju med en ung muslimsk musiker, men vil nyansere kommentarene fra både Mala Wang-Naveen, Gerhard Helskog og Carl-Erik Grimstad.

KOMMENTAR: Debatten som har fulgt etter at Vår Staude misforsto en Utrop-artikkel og deretter unnlot å nevne den, har ikke vært optimal.

Are Vogt Moum, redaktør i Utrop - are@utrop.no

Journalistikk om minoriteter kan være vanskelig. Som annen journalistikk krever den kunnskap. TV 2s Vår Staude har høstet mye kritikk etter et intervju med artist Arshad Maimouni. I etterkant har det kommet fram at hun baserte seg på et intervju i Utrop da hun spurte om det er et problem å være både muslim og musiker.

- Det er ingen hemmelighet at musikk ikke er tillatt i islam. Det eneste som er lov rent musikalsk, er trommeslag som hjelper deg å holde takten. Men alt er relativt: Noen av de folka jeg ser på fredagsbønn, er de samme jeg ser på utested senere på kvelden med en drink i handa, sa Maimouni til Utrop i november. 

Reaksjonær eller bare muslim?

For å forstå dette sitatet (som har vært trukket fram flere ganger de siste dagene), og artikkelen mer generelt, er det flere ting man må vite.

  • Musikk er kun forbudt ifølge svært reaksjonære tolkninger av islam
  • De fleste muslimer i Norge er ikke reaksjonære
  • Flerkulturelle ungdomsmiljøer er preget av et verdimangfold som er langt bredere enn det såkalte «etnisk norske» voksne er vant til å forholde seg til. Ungdommene selv er derimot eksperter i å manøvrere i denne virkeligheten, der de reaksjonære utgjør et mindretall

Vår Staude formulerte seg som følger da hun spurte Maimouni, som er oppvokst på Grønland i Oslo, om hans opplevelser fra slike miljøer:

- Arshad, du er muslim. Sist jeg sjekka var det å være profesjonell musiker, slik du satser på, ikke er helt forenelig med den troen. Hva slags reaksjoner har du fått?

For å sette dette i perspektiv: Hvordan ville Vår Staude formulert seg om hun snakket med en en ung lege med foreldre fra USA? Ville hun ut av det blå spurt hva den unge medisineren mener om at legegjerningen i Norge er uforenlig med kristendommen?

Tross alt er jo abort forbudt ifølge kristendommen og evolusjonsteorien forkastes av kristne i USA, eller? Kanskje ville hun tatt opp dette.

Men Vår Staude hadde nok tenkt seg godt om når hun formulerte spørsmålet for å gjøre det klart for seerne og intervjuobjektet at disse ytterliggående synspunktene selvsagt ikke har noe å gjøre med intervjuobjektet personlig.

Man er jo ikke sin bakgrunn. Hun ville kanskje også presisert at USA har et av verdens ledende medisinske miljøer og at det kun er kristenfundamentalister som forkaster evolusjonsteorien.

Overdrevent fokus på bakgrunn

Kommentator Mala Wang-Naveen i Aftenposten gikk hardt ut mot intervjuet i TV 2. Hun formulerte den frustrasjonen mange følte. Leser man saken i Utrop med de ovennevnte punktene in mente, forstår man fort at det saken handler om, er at Maimouni selvsagt ikke lar seg affektere av kommentarer fra konservative barndomsvenner fra Grønland.

Han lever ut drømmen som artist. Og det er naturligvis ikke noe problem for ham at han er muslim. Det har da også Wang-Naveen helt korrekt påpekt.

Men Wang-Naveen går for langt når hun kobler inn etnisk bakgrunn.

– Jeg tror ikke noen, absolutt ingen med hvit hudfarge, kan forstå hvordan det føltes å bivåne det jeg bestemt mener er et av de flaueste øyeblikkene i norsk journalistikk, skriver hun.

Utrop er slett ikke enig i at hva man kan forstå som journalist eller menneske avhenger av hvor man kommer fra. Et overdrevent fokus på bakgrunn som noe som definerer deg, er nettopp det Utrop vil motvirke. Det er en av grunnene til at vi finnes.

Likt tema, ulike saker

Wang-Naveen nevner også at hun syntes fokuset på religion i intervjuet i Utrop var litt «rart». Men den som leser hele artikkelen i Utrop og ser hele intervjuet på TV 2, vil nok først og fremst bli slått av hvor ulike sakene ble, på tross av at temaet er nokså likt. 

Gerard Helskog, aktualitetsredaktør i TV 2, tar på sin side feil når han forsøker å rettferdiggjøre Vår Staudes spørsmål om islam og musikk med at det er viktig å snakke om radikalisering, slik han hevdet på Dagsnytt 18. Hadde den internasjonale radikaliseringen av unge muslimer og dens «skvulp innover Grønlandsleiret» (som han formulerte det hos NRK) vært et anliggende for Vår Staude, måtte hun gått fram på en helt annen måte.

Hele intervjuet måtte vært gjort annerledes. Intervjuet er ikke bare en følge av at tunga «slår krøll på seg» i en livesending, men uttrykk for en dypere uvitenhet. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan spørre en artist om bakgrunn og eventuelle problemer innad i eget miljø, slik en kommentator fra Carl-Erik Grimstad har antydet.

Men det krever at man vet hva man snakker om, som all annen journalistikk.

Ta kildene på alvor

Utrop har siden vi ga ut vår første papiravis for over ti år siden, arbeidet for å forbedre journalistikken om minoriteter i Norge. Intervjuet Vår Staude leverte, viser at vi fremdeles har mye arbeid foran oss.

Helskog innrømmet overfor tv2.no rett etter intervjuet at Vår Staude kunne formulert seg mer nyansert. Hadde Vår Staude nevnt saken i Utrop, hadde kanskje Maimouni forstått hva hun refererte til og kunne forklart henne hvor hun hadde misforstått.

Men det beste hadde selvsagt vært om hun gjorde premissene for intervjuet klare for Maimouni på forhånd. Det kan det virke som hun ikke gjorde i dette tilfellet. Heldigvis taklet Maimouni seansen godt også uten å bli gjort oppmerksom på bakgrunnen for Staudes spørsmål.

Det er god huskeregel for journalister å ta kildene på alvor. Det gjør man blant annet ved å forsøke så godt man kan å forstå den konteksten kildene er en del av.

Det nye flerkulturelle ungdomsmiljøet, som er særlig vitalt på Oslos østkant, er dessverre for dårlig forstått av journalister i Norge – foreløpig.

Til toppen