VG-SJEFEN: Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Torry Pedersen. (ARKIVFOTO) (Bilde: )

VG var seks dager fra tre år uten PFU-smekk. Så smalt det inn fire på ett år.

Men VG-sjefen er ikke bekymret for presseetikken på huset. – Nesten umulig å unngå feil, sier Torry Pedersen.

«VG ble PFU-versting i 2014», skrev Medier24 for en drøy uke siden. Avisa gjorde seg fortjent til tittelen etter tre brudd på god presseskikk og én uttalelse med den litt mildere formen for fellelse, «kritikk».

Som redaktør for en tabloidavis kan Torry Pedersen godta overskriften, men vil nyansere bildet. Det er på ingen måte noen etisk krise på huset, mener sjefen.

- Det er klart – vårt mål er å opptre så etisk som mulig, og vi bruker mye tid på å diskutere presseetiske problemstillinger. Nå var vi seks dager fra at det skulle gå tre år uten brudd, før vi fikk to fellelser i samme møte vinteren 2014.

- Men det er nesten umulig å unngå feilgrep, når du driver med publisistisk virksomhet og publiserer så mye som vi gjør. Og så synes jeg begrepet «versting» blir litt snevert, hvis man bruker det uavhengig av hvilke saker vi blir felt for, sier Pedersen når Medier24 lar han beskrive «PFU-året 2014» for VG.

- For å si det sånn: Vi var verken mer eller mindre etiske i 2014 enn vi var i 2013 eller 2012. Det er ingen endringer i vår tilnærming i de siste par årene, fastholder redaktøren.

Strammer inn etter brudd

Samtidig som han totalt sett ikke ser noen grunn til å rope «alarm», understreker Pedersen at han både aksepterer og vil lære av den enkelte PFU-uttalelse.

- I de fire sakene i fjor, vil jeg ikke si at det var noen voldsomt store overtramp. Det er ikke akkurat «romkvinne»-dimensjoner over disse sakene, sier Pedersen, med henvisning til saken NRK ble sterkt kritisert og PFU-felt for i 2013.

- Samtidig er PFUs argumentasjon valid, og vi går gjennom alle saker for å lære av dem. Der vi blir felt, prøver vi også å stramme inn på retningslinjer som følge av kjennelsene. Og følger opp intensjonen i dem, selv om vi ikke alltid er 100 prosent enig, sier VG-sjefen.

De fire fellelsene i 2014 kom i følgende saker:

MORGAN ANDERSEN: Tidligere fotball-leder Morgan Andersen var en tid siktet for skatteunndragelser i forbindelse med den såkalte Piiroja-saken, men siktelsen ble senere henlagt. VG omtalte siktelsen både på nett og papir, men da den ble henlagt, ble det bare omtalt på nett. Da avisa ble klar over utelatelsen, omtalte de umiddelbart henleggelsen på papir også. PFU fant likefullt at VG hadde «opptrådt kritikkverdig». (Les hele saken på presse.no.)

- Vi omtalte henleggelsen digitalt, som er det viktigste for det er der det store flertallet av lesere befinner seg, og der en søker opp opplysninger . Men så fort vi ble oppmerksom på utelatelsen, omtalte vi henleggelsen på papir også. Da synes jeg vi totalt sett har opptrådt på en måte som ikke er kritikkverdig, kommenterer Torry Pedersen.

NAVNGA DØD KVINNE: VG omtalte høsten 2013 et dødsfall i en moské , der politiet på et tidspunkt skal ha etterforsket  om dødsfallet skjedde i forbindelse med en «demonutdrivelse». VG siterte TV2 på disse opplysningene, og valgte samtidig å identifisere kvinnen med navn. PFU mente påstandene om demonutdrivelse var så belastende for pårørende at det ikke veide opp allmennhetens behov for å bli kjent med kvinnens identitet. Og at identifiseringen var brudd på «god presseskikk». (Les uttalelsen på presse.no).

- Jeg mener jo prinsipielt at det ikke er noen privatsak å dø i Norge. Og vi omtalte dette fem måneder etter dødsfallet. Men belastningen ved identifisering var for stor her, mente altså PFU. Jeg forholder meg da til at det er der PFU satte handlingsrommet i denne saken, sier Pedersen.

VARSLET IKKE FAR: VG intervjuet en mor som mistet et barn i en drukningsulykke for 16 år siden, der drukningsofferet aldri ble funnet. Problemet i dette tilfellet var at offerets far ikke ble varslet om reportasjen, og ble sjokkert da han møtte VGs forside. VG varslet ikke faren fordi moren var alene om omsorgen, og ikke ønsket å involvere ham, etter mange år uten kontakt. PFU slår fast at avisa hadde et selvstendig ansvar for å varsle, og derfor har brutt god presseskikk. (Les uttalelsen på presse.no)

- Vi er helt enig i at folk så langt det er mulig, skal varsles i slike tilfeller. Dette var en alenemor som ikke ønsket å varsle faren. Det er et interessant dilemma mellom presseetikk og enslige mødres grunnleggende rett til å fortelle historien. Her mente PFU at VG burde ha varslet faren, konstaterer VG-redaktøren.

PARKERINGSBØLLER: VG omtalte i en kommentarartikkel en konflikt mellom en kvinne og parkeringsselskapet Q-park, og problematiserte begrepet «kvalifisert synlighet» for parkeringsbilletter.. PFU konstaterte at VG var kjent med at Q-Park bestred Dine Pengers fremstilling og kvinnens versjon da kommentaren ble publisert. Dette forbeholdet burde vært med, mener PFU. Dermed ble VG dømt for brudd på god presseskikk. (Les uttalelsen på presse.no)

- Jeg er tilbøyelig til å være enig med PFUs mindretall i at det ikke hadde gjort noe om vi hadde hatt med en setning om at selskapet ikke var enig i fremstillingen - men at det ikke var brudd på god presseskikk å ikke ha det med. Jeg mener at det fremgikk meget tydelig av kommentaren hvem sin versjon dette var Og vi snakker om en voksen dame som aldri har gjort noe galt i hele sitt liv, så hun har en viss troverdighet, sier Torry Pedersen

Samtidig som han erkjenner at kommentaren førte til et brudd på god presseskikk. I et år der kommentarjournalistikk mer enn én gang var tema i PFU.

- For å ta First house-saken mot Aftenposten: Den mener jeg fortsatt ikke holder vann i det hele tatt. Avisa ble ikke felt for kildekritikken, men det var jo den som ikke var på plass. Men så blir de felt for brudd på manglende imøtegåelse. Den kjennelsen bidrar ikke til å oppklare noe for redaksjonene, mener VG-redaktøren.

- For å si det sånn; fakta må være på plass, men ellers må man kunne skrive «som man vil» i kommentarer, legger han til.

- Savner prinsipielle uttalelser

- Utover de konkrete sakene dere har vært involverte i: Hvilke råd vil du gi til PFU framover?

- Jeg synes vel at PFU skulle bestrebe seg på å gi litt mer prinsipielt førende kjennelser, at de kunne drøfte prinsipielle problemstillinger noe dypere.

- Du mener at uttalelsene kun blir gyldig for den ene saken?

- Nå har jeg ikke noe empirisk forskningsgrunnlag, men jeg leser ganske mange PFU-kjennelser. Jeg synes det for ofte blir en millimetergreie som ikke har de helt store, prinsipielle overbygningene. Jeg kunne savne noen uttalelser med «litt høyere himmel», sier Torry Pedersen.

Til toppen