Aftenpostens enleder Espen Egil Hansen hilser fra sommervarmen på den spanske solkysten.

«Vi må være mentalt forberedt på at mange av de mediehusene vi kjenner vil forsvinne»

MEDIESOMMER: Aftenposten-sjef Espen Egil Hansen om homo-stoff, medieutvikling og bade-sommer fra bassengkanten på Mallorca.

  • Navn: Espen Egil Hansen
  • Alder: 49
  • Stilling: Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Aftenposten

Dette er Medier24s intervjustafett «Mediesommer». Dagens gjest Espen Egil Hansen ble utfordret av Jon Martin Larsen

Les alle Mediesommer-pratene her!

Først tre spørsmål til deg:

...og alle fra forrige intervjuobjekt i stafetten, Jon Martin Larsen

Hvor sterkt involvert er du i prioriteringen av det såkalte homo-stoffet i Aftenposten? Må det fortsatt en homo til for å gjøre dette skikkelig og ikke spekulativt og privat?

Med unntak av én lederartikkel har  jeg ikke vært spesielt  involvert. Aftenposten er opptatt av samfunnsutvikling i bred forstand og dekningen av denne type stoff er en naturlig del enten vi belyser menneskerettigheter i Russland, debatten rundt kjønn og identitet eller levekår for ungdom I Norge.

- Mitt inntrykk er at de aller fleste journalistene i Aftenposten er heterofile, og jeg synes uansett at de gjør en veldig god jobb også når det gjelder å belyse forhold rundt seksuelle minoriteter. Jeg er skeptisk til tanken om at man må være homofil for å skrive innsiktsfullt om homofile, ha innvandrerbakgrunn for å kunne skrive skikkelig om integrering, og så videre. For meg er det et mål å  sette sammen redaksjonen av journalister med ulik bakgrunn og ståsted, men det å være homofil er ikke en journalistisk kompetanse i seg selv.

- Lederartikkelen jeg siktet til var forøvrig en gratulasjon til Kim Friele på hennes åtti-års dag. Noen dager før hadde Irland sagt ja til ny ekteskapslov og i USA har det et på oppsiktsvekkende kort tid oppstått en bred folkelig aksept for homofile. Jeg ga politisk redaktør Trine Eilertsen ideen om at dette var en fin anledning til å reflektere rundt dette og samtidig hylle en av de enkeltpersonene som gikk i bresjen  for å skape forståelse for det som er kjernen: Den selvfølgelige retten til å elske og leve med hvem man vil.

Ser du det som en redaktøroppgave å bidra til å bekjempe fordommer og hat mot lesbiske, homofile, bifile og transepersoner?

- Du kan sette punktum etter «fordommer og hat». Jeg tror journalistikken har en viktig oppgave generelt i å skape forståelse og innsikt.

- Kunnskap er ikke bare en god medisin mot intoleranse, det er selve drivstoffet i den levende debatten som særpreger et liberalt, demokratisk samfunn. Mediene bidrar best ved å belyse saker over tid og å være rause når det gjelder å slippe til annerledestenkende i spaltene. Det gjelder enten vi snakker seksuelle minoriteter, leger som reserverer seg mot å henvise til abort eller muslimske jenter som velger å dekke seg til.

P4 trynte skikkelig for noen dager siden da «Fem på»-innslaget deres handlet om en som ble oppringt av blodbanken fordi han etter sigende hadde homoblod og P4-journalisten ville ringe arbeidsplassen hans å røpe ham. Hvordan er temperaturen på den norske homodekningen i Norge egentlig nå? 

- Jeg har ikke hørt innslaget og orker ikke bruke ferien min på akkurat det. Det høres ut som en gag som gikk litt galt, men det gjør det jo rett som det er i pressen og det rammer neppe homofile spesielt. Jeg følger ikke den såkalte homodekningen nok til å vurdere den, men av det jeg ser så blir tematikken stort sett behandlet med naturlig respekt i mediene.

- I mediene som i samfunnet ellers er det nok større forståelse for homofile og lesbiske enn for transepersoner. Det er vel så  enkelt som at det over tid har vært flere åpne homofile og at veldig mange nordmenn nå har homofile venner, i familien,  på jobben eller på skolen. Pressen har en fin rolle i å løfte fram grupper vi har mindre kunnskaper om. Jeg vil tro Vanity Fairs intervju med Caitlyn Jenner toppet med Annie Leibovitz' enestående portretter har gjort mer for forståelsen for transepersoner enn ti forskningsrapporter.

- Selv har jeg opplevd mediebransjen som et raust og godt sted å være til tross for at jeg har hatt Peik som kjæreste i 26 år. Jeg ble sjefredaktør i VG Nett som 42-åring, ble en av Aftenpostens yngste sjefredaktører gjennom tidene, har vært i Norsk Redaktørforenings hovedstyre, sitter i Schibsted Norges konsernledelse og er i styret for International News Media Association. I den grad det finnes et glasstak for homofile i mediebransjen, har ikke jeg slått hode i det ennå.

Så ni kjappe sommerspørsmål: 

Hvor og hvordan tilbringes sommeren?

- Mesteparten av året prøver jeg å holde hodet over vann, men akkurat i ferien er det omvendt. Da vil jeg være så mye som mulig i, ved og gjerne under vann. Jeg har hatt en uke i telt på en strand på en øy i Danmark sammen med familie og mitt fadderbarn på ni.

- Til tross for det iskalde vannet badet vi hver dag, syklet til bakeren etter rundstykker, fløy med drager på stranden og hver kveld tente vi lommelykten i teltet og leste høyt fra «Gutta i trehuset». For meg er dette den ultimate ferien.

- Nå er det et par uker på Mallorca med Peik og venner og igjen er poenget å ikke ha lengre horisont enn til neste bad. Vi har med mitt andre fadderbarn på ett år, og han vil i vannet hele tiden, så det går greit.

- Siste delen av ferien blir enten på sykkel, i fjellet eller i kajakk. Vær og humør avgjør.

...og Espen Egil hilser med disse bildene fra sommeren:

[wzslider autoplay="true" interval="4000" transition="'slide'" lightbox="true" exclude="9234"]

Hvilken responstid har du på e-post i ferien?

- Før om årene har jeg skrudd helt av i fire uker, men i år har jeg endt med å myse litt på e-posten ca en gang i døgnet. Vi har satt opp redaktør- og beredskapsvakter gjennom sommeren så de viktigste tingene blir uansett håndtert. 

Hvilke medier bruker du i ferien, og følger du nyhetsbildet like tett som vanlig?

- Nei, jeg har en helt annen rytme i ferien og enkelte dager er jeg helt koblet av. Jeg leser gjerne Aftenpostens e-avis eller plussutgave og opplever at den utgavebaserte redigeringen fungerer bra når jeg er i feriemodus.  Dessuten får jeg da med meg Ola Storeng som er den beste til å forklare det som skjer i Hellas.

Hvilke store spørsmål bruker du ferien til å grunne over?

- Jeg har vært innom BBC på nettet og radio et par ganger, men ellers går det i bøker både på papir, Kindle og lydbok. Og så hører jeg litt på Aftenpodden og «Sommer i P2» på podcast.

- Noen av mine beste ideer har faktisk kommet i sommerferier opp gjennom. Jeg jobber ikke strukturert og har få ting på må-gjøre-listen i ferieukene, men det virker som hjernen likevel jobber i det underbeviste. På en løpetur eller når jeg studerer hvordan solen ser ut gjennom boblene i en Gin Tonic kan det plutselig slå ned en tanke som gjør at jeg grubler jobb i noen timer.

- I går satt jeg og grublet over hvorfor det tilsynelatende er slik at de som er på jobb får utført så mye mer på en uke i ferietiden? Kan det være slik at produktiviteten øker når vi sjefer tar ferie? Det er en skremmende tanke.

Hvordan skal avisbransjen og journalistikken overleve?

- Journalistikken kan kun overleve ved å fortjene plassen slik at den er uunnværlige for lesere, annonsører og for samfunnsdebatten. Forretningsmodellene som før var bygd på at vi hadde tilnærmet monopol i geografiske områder, dreies nå mot modeller tilpasset en absolutt konkurranse hvor globale mega-aktører konkurrerer med den tradisjonelle  journalistikken på alle plan. Vi må være mentalt forberedt på at mange av de mediehusene vi kjenner vil forsvinne, og at noen nye medier vil komme til. 

- Aftenposten har med sin lange tradisjon, gode rykte og nære relasjon til abonnentene et sjeldent godt utgangspunkt, men gammel storhet er ingen garanti for fortsatt suksess. Jeg prøver å balansere det å ta utgangspunkt i vår tradisjon og sterke posisjon, men samtidig skape en intern kultur som hele tiden prøver, feiler og lærer. Vi er ikke gode nok, men vi er på vei.

Er teknologi så viktig som stadig flere skal ha det til?

- Ja, det er nesten ikke mulig å overvurdere betydningen av digital teknologi. De endringen vi har sett i mediebransjen kommer nå til alle andre bransjer: Helse- skole, landbruk, bank,  hotellnæringen og offentlig byråkrati osv. Vi står åpenbart ved begynnelsen, ikke ved enden av den revolusjonen som digital kommunikasjon medfører.  Jeg er usikker på om vi som samfunn fullt ut forstår dybden i det som nå skjer, og om vi er godt nok forberedt.

Ja eller nei til DAB og å stenge FM-nettet?

- Jeg har både DAB, FM, AM og nett på radioene mine, så jeg får nok hørt Ønskekonserten åkke som. DAB er egentlig en for dårlig teknologi, men jeg klarer ikke hisse meg opp over dette. Så lenge jeg har internett får jeg uansett hørt  det jeg vil.

Når kjøpte du en papiravis sist?

- Jeg har Aftenposten betalt gjennom jobben og leser den på papir daglig. I tillegg blir det en og annen slenger med FT, danske Politiken, NYT og DN. I praksis er det nettet som gir meg nyheter og informasjon enten det er oppdateringer eller dybde.

Har du brukt Popcorn Time?

- Nei, jeg ser så å si aldri på TV. Jeg har et støtteabonnement i Netflix, tilgang på Apple-TV og appen til NRK men bruker det nesten bare til å se noe som andre har anbefalt så sterkt at jeg føler jeg må.

- De to gangene i året det er noen timer til overs sleper jeg Peik med på Gimle kino og så ser vi film med et glass rødvin til.

  • Og til slutt: Hvem vil du utfordre til å bli neste intervjuobjekt?

- Da vil jeg sende stafetten videre til kulturminister Thorhild Widvey. 

- Og siden det er sommer og vi kan tenke helt fritt og uforpliktende: Burde det tenkes helt nytt rundt NRK og NRK-lisensen? Gradvis gjøre den om til en finansiering av kvalitetsjournalistikk og programvirksomhet med mange avsende og redaksjoner landet rundt?

- Du er politisk leder for et kulturbyåkrati som med sine  bevilgninger over statsbudsjettet i liten grad lever de voldsomme endringene som nå skjer på kulturfeltet. Kan det ende godt? 

   

Til toppen