SIOBHAN CUMMISKEY og JULIE DE BAILLENCOURT, to av de 1200 som jobber ved Facebooks internasjonale hovedkontor i Dublin. Facebook legger vekt på å motarbeide diskriminering - her ved en plakat som feirer Irlands ja til homofilt ekteskap nylig. (Foto: Gard L. Michalsen)

8 myter om Facebook: Amerikanske regler, naken hud og hva 1000 klager ikke fører til

DUBLIN: Ja, Facebook gjør feil. Nei, regelverket er ikke perfekt. Men så er det også 1,5 milliarder brukere fra hele verden samlet på ett sted.

Nei, det er ikke amerikansk politikk som ligger bak Facebooks regelverk.

Ammebilder? Ja, det er lov.

For å nevne noen av utsagnene og mytene som oftest ytres om Facebook i vår hjemlige debatt - med svar fra nettgiganten selv.

Og: Det skal ikke bety noe om 1000 mennesker klager på noe.

- Én rapport er alt som må til. Hvis det bryter vår policy, tar vi det ned.

Det sier Siobhan Cummiskey, Facebooks policy manager for Europa, Midtøsten og Afrika.

  • Les flere slike spørsmål og svar lenger ned i saken.

Cummiskey er en av 1200 mennesker som jobber for Facebook i Irland. Medier24 var tidligere i desember blant et utvalg nordiske mediebedrifter som var invitert til en «Nordic Media Tour» på Facebooks International Headquarters i Dublin. Dette er den største avdelingen utenfor hovedkontoret i California.

Under besøket fikk vi grundig omvisning og flere presentasjoner om Facebook. Også om det mange lurer på:

Hvordan fungerer egentlig nettsamfunnets regelverk og de som håndhever reglene? Er det automatikk eller virkelige mennesker bak avgjørelsene?

Hvorfor blir det slettet, og ikke dette?

I denne litt anonyme bygningen holder Facebook til i Dublin. Men et skilt med logo på, eller i det minste en «tommel opp», skal snart være på vei.
I denne litt anonyme bygningen holder Facebook til i Dublin. Men et skilt med logo på, eller i det minste en «tommel opp», skal snart være på vei. Bilde:

 

- Ikke laget for amerikansk kultur

Og hvorfor må resten av verden følge amerikanske regler?

Men var det én ting Siobhan Cummiskey og kollegene var tydelig på, så er det at Facebooks regelverk ikke er basert på amerikanske regler:

Det er ett regelverk som skal gjelde for milliarder av mennesker verden over. Fra Norge til Sør-Amerika via Saudi-Arabia og Thailand.

På et område som nakenhet, er det amerikanske samfunnet langt fra det mest konservative.

Og mye av regelverket er ikke laget i USA, heller.

- Facebooks regelverk for hatefulle ytringer ble utviklet nettopp her i Dublin, og implementert herfra, svarte Siobhan Cummiskey de nordiske journalistene.

LES OGSÅ: 

HILDE HAMMER, account mannager for SMB sales ved Facebook International Headquarters i Dublin. (Alle foto: Gard L. Michalsen)

Mennesker, ikke maskiner

De 1200 som jobber ved Facebooks Dublin-kontor har mange forskjellige yrkestitler. De to største avdelingene er henholdsvis salg - og community operations.

Sistnevnte vil si de som sørger for at «folk føler seg trygge når de bruker Facebook», som nettstedet selv skriver i de til en hver tid oppdaterte community standards på nett.

Men det skaper også kritikk og debatt, når innhold blir slettet og kontoer blir deaktivert.

Bare de seneste ukene har vi opplevd at Hege Storhaug fikk sin konto deaktivert, før Facebook ombestemte seg. Max Hermansen fikk en måneds publiseringsnekt på Facebook, og gikk til det skritt å politianmelde (!) nettsamfunnet.

  • Mer om hvordan rapportverktøyet fungerer, kan lese i de sju svarene lenger ned i saken.

 

Facebook fikk også kritikk for noen uker siden da en Nettavisen-sak om forfatter Halvor Fosli ikke lot seg dele på Facebook. Teknisk feil, forklarte Facebook og beklaget feilen overfor Nettavisen den gang.

Men: Facebook er tydelig på at det ikke er algoritme, men mennesker, som håndterer regelverket.

Flere hundre mennesker jobber i community operations, fra over 70 land. Disse dekker de fleste av verdens språk.

Det er også en myte at ting blir stoppet bare fordi mange rapporterer det, svarer Facebook.

Og viser blant annet til hvordan verktøyet «misbrukes» av folk som trykker på ufarlige ting de ikke liker - eller bare vil rapportere fotballklubben de ikke heier på.

FIKK SVAR: Nettavisen ved nyhetsredaktør Erik Stephansen var den andre norske deltakeren på Facebooks nordiske «media tour» i desember. Han beskriver turen, informasjonen og diskusjonene som nyttige. Her i samtale med Julie de Bailliencourt, Safety and Policy Manager.
FIKK SVAR: Nettavisen ved nyhetsredaktør Erik Stephansen var den andre norske deltakeren på Facebooks nordiske «media tour» i desember. Han beskriver turen, informasjonen og diskusjonene som nyttige. Her i samtale med Julie de Bailliencourt, Safety and Policy Manager. Arkivfoto: Gard L. Michalsen

Anonym talsperson eller offisielle uttalelser?

Etter den nevnte Storhaug-blokkeringen fikk Facebook også kritikk fra presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum, som med en kronikk i Klassekampen reagerte på hvordan Facebook kommenterte saken, med uttalelser fra en «anonym talsperson».

Ifølge Facebooks communication manager i Norden, Peter Münster, handler det ikke om at Facebook ønsker å gjøre seg vanskelig eller utilgjengelig.

Men mer om at «én felles stemme» fra en bedrift ut i media er et tegn ved den internasjonale pressekulturen Facebook forholder seg til i andre land. Hvor store virksomheter alltid kommuniserer gjennom en spokes person eller representative. Hvilket i Norge blir oversatt og tolket til anonym talsperson.

Og det skyldes ikke bare bedriftene: Bådre amerikansk og tildels europeisk presse har gjerne for vane å sitere og skrive om uttalelser, til å være fra bedrifter og ikke enkeltpersoner. Nettopp ut fra et ønske om å gi en stemme til firmaet, og ikke personer. Noe et tilfeldig Google-søk (eller et besøk i amerikanske og britiske aviser) på «a spokesperson said», gir mange eksempler på.

Og, svarer Münster: Facebook ønsker ikke å gjemme seg for pressen.

- Vi er alltid glad for å kunne svare på spørsmål rundt tjenestene våre, sier han i en generell kommentar.

Han legger også til:

- Samtidig vil jeg anbefale vårt omfattende Help Center. Der svarer vi på mange spørsmål, og vi oppdaterer det hyppig.

Myter, fakta, spørsmål og svar om Facebooks regelverk og håndtering av reglene

Nei, svarer Siobhan Cummiskey, policy manager for Europe, Midtøsten og Afrika.

- Retningslinjene våre ble ikke bygd på ett lands politikk og kultur. Regelverket må kunne virke for hele verden, og kan ikke være styrt av eller mot et enkelt land - eller ett kontinent, sier hun.

  1. (på grunn av amerikansk kultur og politikk)

Nettgiganten forholder seg til publikum i hele verden - fra vestlig og nord-europeisk kultur med få begrensinger, til langt strengere begrensinger i for eksempel strengt muslimske land. Fra disse landene kan det komme klager på det som i Norge oppfattes som et uskyldig badebilde på sommeren.

Og som det heter i Facebooks offentlige presentasjon av «community standards»:

Vi begrenser visningen av nakenhet fordi enkelte grupper i vårt globale samfunn er spesielt følsomme overfor denne typen innhold – spesielt på grunn av deres kulturelle bakgrunn eller alder.

For å kunne behandle folk rettferdig og svare raskt på rapporter er det avgjørende at vi har retningslinjer som våre team anvender på en ensartet måte når de gjennomgår innhold, uansett hvor i verden de er.

Som følge av dette kan retningslinjene noen ganger være litt mer stivbente enn vi ønsker, og begrense innhold som deles av legitime innhold.

Derfor fjerner Facebook bilder av personer som viser kjønnsorganer, eller som fokuserer på blottede rumper. Eksplisitte bilder av samleie er også forbudt, og detaljerte beskrivelser av seksuelle handlinger kan også bli fjernet.

Bilder av kvinnebryst som viser brystvorten er heller ikke tillatt. Med ett viktig unntak:

  1. «Ammebilder på Facebook er forbudt»

Nei, det er det ikke, svarer nettgiganten.

- Vi har hatt noen tilfeller og problemer med bilder av ammende mødre. De bildene har alltid vært tillatt på Facebook, og ja: Du kan vise det andre brystet også, sier Siobhan Cummiskey.

Nakenhet, bryst og ammebilder kan du også lese mer om på Facebook.com/communitystandards.

  1. «Terrorister får bruke Facebook til rekruttering og kommunikasjon»

Senest forrige uke uttalte Norges utenriksminister Børge Brende at han ville ha IS ut av Facebook.

Men hvis de er der, så er det i strid med Facebooks regelverk: I nettstedets community standard står det svart på hvitt at organisasjoner som er involvert i terrorisme og organisert kriminalitet ikke er akseptert.

- Personer som er tilknyttet terrorisme eller organisert kriminalitet tillater vi ikke å ha en tilstedeværelse på Facebook. Og vi følger nøye med, sier Cummiskey.

  1. «Er det ikke lov å diskutere religion på Facebook?»

«Hate speech» er en merkelapp for mye av det uønskede og omstridte innholdet på Facebook, i Norge som resten av verden.

Ja, nettsamfunnet vil ha både diskusjon, debatt, humor, satire og kommentarer.

Men «hatefulle utsagn» som direkte angriper personer eller grupper på bakgrunn av sine arvede egenskaper, er ikke greit.

- Du kan både diskutere og kritisere islam. Men du kan ikke bruke hatefulle ytringer for å angripe muslimer, illustrer Siobhan Cummskey.

I Facebooks community standards uttrykkes dette slik:

Facebook fjerner hatefulle utsagn med innhold som direkte angriper personer på bakgrunn av

  • rase
  • etnisitet
  • nasjonalitet
  • religiøs tilknytning
  • seksuell legning
  • kjønn eller kjønnsidentitet
  • alvorlige funksjonshemminger eller sykdommer

Nei, svarer Siobhan klart.

- Det betyr ingenting om noe får 5000, 100 eller en rapport fra brukerne: Vi bøyer ikke for press. Og én rapport skal være nok. Hvis noe bryter med regelverket, tar vi det ned. Hvis ikke, lar vi det være der.

Ifølge Facebook er det ingen algoritmer som «tar ned innhold automatisk». Det ville ikke gått; ettersom funksjonen for å rapportere uønsket innhold også misbrukes. Til å sende tusenvis av klager på innhold som ikke bryter noen regler.

- Mange bruker det som en unlike-button for innhold de ikke liker å se på. Eller bare for å rapportere inn «det andre laget» før en fotballkamp. For eksempel: Når vi vet at det er et stort derby i en storby, vet vi at vi trenger flere folk på jobb som snakker språket - for å luke ut disse klagene, sier Siobhan Cummiskey.

Ifølge Facebook er det heller ingenting som heter at innholdet blir «tatt ned for vurdering».

Hvis noe blir tatt ned eller stengt, men så kommer tilbake, handler det om at man har ombestemt seg.

At oppmerksomhet, medietrykk eller klager fra den det gjelder, fører til en «second look» og ny vurdering.

- Vi gjør også feil noen ganger. Og når det skjer, gjør vi vårt beste for å rette dem opp.

Nei, svarer Facebook. Det er ingen slike køer eller algoritmer, hevder nettsamfunnet.

Medietrykk, oppmerksomhet eller eksterne henvendelser utenfor rapportsystemet, kan imidlertid løfte den «opp».

Det forklarer Julie de Bailliencourt, som er safety and policy manager for Europa, Midtøsten og Afrika.

Hun understreker samtidig at det ikke fins snarveier som sådan - men det fins algoritmer som prioriterer enkelte typer rapporter:

- Rapportert innhold relatert til vold, sannssynlige trusler, selvmord eller selvskading, vil vi alltid håndtere med en gang, og da handler vi raskt.

- Og noen ganger - når det er fare for umiddelbar skade, kan vi i tillegg til å ta ned innholdet, også ta kontakt med politi eller nødetater, sier Bailliencourt.

  1. «Hvorfor reagerer ikke Facebook på dette? De ser det jo!»

Men da er giganten avhengig av å få rapporter, svarer nettsamfunnet. For som de understreker: 1,5 milliarder mennesker bruker nettstedet jevnlig, det postes millioner av poster hver dag og flere hundre millioner videoer.

Og om det er flere tusen mennesker jorda rundt som jobber med det, så kan ikke Facebook oppdage alt innhold som er ulovlig, hatefullt eller hetsende selv.

- Vi er avhengig av at brukerne rapporterer uønsket innhold til oss, sier Julie de Baillencourt.

Hun oppfordrer derfor aktive brukere til å sette seg inn i både retningslinjene og verktøyene som er tilgjengelig for å «si fra».

Til toppen