Næringslivsleder, investor og majoritetseier i Berner Gruppen, Jens P. Heyerdahl. Her under en næringskonferanse for noen år siden. (Foto: Berit Roald / Scanpix)

Er Dagbladet dårlig butikk? Ikke for alle. Heyerdahl-familien har tjent 470 millioner kroner på å slakte avisa

MEDIEKRITIKK: I 2013 ble Dagbladet solgt til Aller. Men bare avislogoen og journalistene – eierne beholdt avisas eiendommer. Nå selger de dem også.

De tre største eierne har tjent over 600 millioner kroner på salget av avisa og eiendommene.

Det meste har gått til Heyerdahl-familien, som har hatt 470 millioner i Dagblad-fortjeneste på tre år.

trygve-aas-olsen

TRYGVE AAS OLSEN, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk.

Han har vært journalist og medieleder i en årrekke, blant annet redaktør for Journalisten og redaksjonssjef for DN Etterbørs. 

For ordens skyld: Trygve Aas Olsen har også jobbet i Dagbladet fra 1987-2002. Han ga i 2010 ut boka «Sex, drap og dårlig ledelse» om avisas historie. 

Eierne har ikke gjort noe galt, bare handlet som kapitalister flest. Som kapitalister flest er de også litt frekkere enn folk flest kan forestille seg.

Mer om det senere, først litt historie:

Jens P. Heyerdahl d.y., Torstein Tvenge og Ragnar Horn har gjennom ulike familieselskaper eid majoriteten av aksjene i Berner Gruppen, som igjen eide Dagbladet, det siste tiåret.

De syntes avisdriften kastet lite av seg. Overskuddene var små, og aksjeutbyttene – den delen av fortjenesten som eierne får – var deretter.

Det var ikke morsomt å eie Dagbladet. Opplaget og annonseinntektene stupte, redaksjonen krympet år for år, det var bråk og strid og redaktørskifter.

Investor og medeier i Berner Gruppen, Torstein Tvenge. (Foto: Gorm Kallestad / Scanpix)
Investor og medeier i Berner Gruppen, Torstein Tvenge. (Foto: Gorm Kallestad / Scanpix) Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Avisa hadde imidlertid masse penger. Det vil si: Den hadde eiendommer. Bygårder i Akersgata og Pilestredet, en stor tomt med trykkeri i Lørenskog og en næringseiendom på Skøyen.

Eiendommene ble kjøpt i de gode årene, da det å utgi tabloidavis var som å trykke penger.

En som ikke er kapitalist vil si at disse pengene var gevinsten av de Dagblad-ansattes slit. De laget avisa og den gikk med overskudd, som ble syltet ned i eiendommer.

En kapitalist ser det ikke slik. Jeg eier avisa, sier han, og eiendommene også.

Han vil også si dette: Siden eiendomsinvestering er mer lønnsomt enn avisutgivelse, satser vi på det første og slutter med det andre.

Derfor, i 2013, solgte Heyerdahl, Tvenge og Horn avisa til Aller-konsernet. Men ikke eiendommene, altså. De beholdt gevinsten av de ansattes slit.

Nå har de også solgt bygårdene i Akersgata og Pilestredet og næringseiendommen på Skøyen, og delt salgssummene mellom seg i form av aksjeutbytter:

De tre storeierne har fått 986 millioner kroner siden høsten 2013, hvorav over 600 millioner er ren gevinst – etter at det de betalte for aksjene i Berner Gruppen er trukket fra.

La oss nå tenke noe så sykt hypotetisk som at Dagbladets eiere ikke var kapitalister, men filantroper som først og fremst ville gi ut en god avis.

Jeg vet det er naivt, men i gamle dager var det faktisk slik. Da nøyde eierne seg med kulturell kapital og en storslått middag på Hotell Bristol etter generalforsamlingene. Aksjeutbyttene var symbolske.

Disse eierne ville først og fremst utgi en uavhengig avis for «frisinnet og fremskrittsvennlig politikk i nasjonal, sosial og økonomisk henseende», som det heter i Dagbladets formålsparagraf.

Hvis Heyerdahl, Tvenge og Horn også ville dette, kunne de da beholdt Dagbladet, solgt eiendommene og investert gevinsten på 600 millioner kroner i journalistikk?

Selvsagt kunne de det, men de gjorde det ikke.

AKERSGATA: Tidlig på 2000-tallet - med både Dagbladet og Aftenposten i eget bygg. (Foto: Thomas Bjørnflaten / Scanpix)
AKERSGATA: Tidlig på 2000-tallet - med både Dagbladet og Aftenposten i eget bygg. (Foto: Thomas Bjørnflaten / Scanpix) Foto: Thomas Bjørnflaten / Scanpix

Ikke bare solgte de avisen og beholdt eiendommene. Her kommer frekkheten:

De overtalte de gjenværende filantropene til å selge seg ut av Berner Gruppen.

Noen av eierne fra gamle dager satt nemlig fortsatt på sine aksjer. Men siden Berner Gruppen nå var «et rent eiendomsselskap», skrev styret til dem høsten 2014, så ville de kanskje selge?

De skulle få 500 kroner pr aksje, noe som så ut som en brukbar pris.

Dagbladets Stiftelse – opprettet for å passe på avisas formålsparagraf – solgte sine aksjer, det samme gjorde Evenruds Stiftelse og Skavlan-familien. Dagblad-ansatte med mindre aksjeposter solgte også.

92 prosent av de som fikk tilbudet sa ja takk, men jeg beholdt min ene aksje som jeg fikk i julegave av Dagblad-ledelsen i 2000.

Jeg prøvde nemlig å tenke som en kapitalist:

Var det sannsynlig at Heyerdahl, Tvenge og Horn foreslo en handel som de selv ville tape på? Nei. Ville det da lønne seg å fortsette som aksjonær i Berner Gruppen? Ja.

For det var først etter at mesteparten av de gamle aksjonærene var borte at Heyerdahl, Tvenge og Horn kvittet seg med eiendommene og delte salgssummen.

Selvsagt lønte det seg. Jeg har mottatt 738 kroner i utbytte på aksjen min siden jeg fikk tilbud om å selge den for fem hundre.

Flere medienyheter og mer debatt? Følg oss på Facebook:

Dagbladets Stiftelse fikk 40 millioner kroner for sine aksjer, penger den nå bruker på å støtte Dagbladets undersøkende journalistikk.

Hadde stiftelsen gjort som meg, og ikke solgt, kunne den fått 58 millioner kroner i utbytte og fortsatt eid sju prosent av aksjene i Berner Gruppen.

«Kunne», for det er slett ikke sikkert Heyerdahl, Tvenge og Horn ville solgt eiendommene så kjapt hvis de måtte dele gevinsten med stiftelsen og de gamle aksjonærene.

Det som derimot er sikkert, er at Dagbladet har vært god butikk for de tre familiene.

Og det heter faktisk «slakt» når man stykker opp og selger en bedrift på den måten.

Heyerdahls selskaper har tjent mest, for de kjøpte mange av aksjene sine billig på 1980- og 90-tallet, og har siden kjøpt og solgt til gunstige priser og gjort andre lønnsomme handler med Dagbladet.

Tvenge har, etter mine beregninger, en fortjeneste på over hundre millioner kroner og Horn har tjent over 60 millioner.

Og fortsatt eier de «trykkeritomten på Lørenskog på ca. 45 dekar med 12.000 m2 industribygg og ytterligere potensial for utbygging», som Berner Gruppen skriver i optimistiske meldinger til oss aksjonærer.

Mens Dagbladet spinker, sparer, kutter og er i konstant pengenød.

Medier24 formidlet mandag formiddag hele denne teksten til Berner Gruppen, Jens P. Heyerdahl d.y. / hans familie, Torstein Tvenge og Ragnar Horn. Ingen av dem har ønsket å kommentere den. 

MEDIEKRITIKK PÅ MEDIER24: Medier24.com presenterer i 2016 en ny spalte og en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser. 

Inntil videre som et tidsbegrenset prosjekt. Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.

LES FLERE mediekritiske tekster på Medier24 - og disse kommentarene fra Trygve Aas Olsen

Hvis Donald Trump er gal, hva skal vi da si om velgerne hans? Ingenting. Vi skal intervjue dem

> Det viktigste er ikke hvor mange journalister som slutter, men hva de 6.600 som er igjen jobber med

> Mange journalister forstår ikke presseetikkens enkleste punkt. Skyldes det at de mangler empati?

Til toppen