Her er syv tegn på at vi står foran en bølge av avisnedleggelser

KOMMENTAR: Men ikke bli lei deg. Det går bra til slutt.

  • KOMMENTAR: Marius Karlsen, tidligere nyhetsredaktør for iTromsø.

Dette innlegget er opprinnelig publisert på Karlsens blogg helt.digital, og publisert her etter avtale. 

Se flere innlegg og les mer om Karlsen her. Bloggen kan du følge her på Twitter og Facebook. Følg også Marius Karlsen selv på Twitter.

11725527_10152836531365044_54483128_o

La meg først understreke: Dette er ikke enda et negativt innlegg som spår Medie-Norge nord og ned. Tvert om. Ja, mange aviser vil bli lagt ned, men mange mediehus vil også klare seg.

Og hvor avisene blir lagt ned vil det vokse opp nye medieorganisasjoner. Nye muligheter. Journalistikken vil få en ny vår. Jeg er optimist. Bare så det er sagt.

Hvert år utgis en rapport om utviklingen til norske mediehus, ført i pennen av professor Sigurd Høst (Høgskulen i Volda/Møreforskning). Årets rapport – den 20. i rekken – kom i juni og ser på «Avisåret 2014» (PDF).

Rapporten slår alarm og tegner et bilde av en bransje i ubalanse. En bransje som leter – men ikke er i nærheten av å ha funnet et svar.

«Hvis avisene skal overleve i en heldigital fremtid, må de finne opp noe helt nytt. Slikt er lettere sagt enn gjort», skriver Høst. Og utviklingen er tydelig: Om ingenting dramatisk skjer, vil det komme en bølge av avisnedleggelser om få år.

Her er syv tegn som støtter denne spådommen:

1. Det er rekordmange aviser

I dag er antallet aviser i Norge 230. Det er det høyeste antallet siden mellomkrigstiden, og aldri før har det blitt gitt ut så mange aviser på så mange forskjellige steder. I 2014 ble det gitt ut aviser på 187 forskjellige steder. I 1952 var det like mange aviser, men de ble bare gitt ut på 123 steder. Det er altså for mange aviser – på for mange steder. Befolkningsgrunnlaget og inntektsgrunnlaget på flere av utgiverstedene er mildt sagt syltynt.

2. Opplaget stuper

Til tross for at det er rekordmange aviser i landet, stuper opplaget. Leserne finner informasjonen de leter etter digitalt. For vi har ikke sluttet å lese – tvert om. Vi leser som aldri før, bare ikke papiraviser. Det merkes også på løssalget: For løssalgsavisene har det fra 2005 nesten vært snakk om å en utvikling i fritt fall. Også abonnementsaviser merker løssalgssvikten godt, og kompenserer med å skru prisene i været: Det er i dag ikke uvanlig at en avis koster 30 kroner i løssalg. Snittprisen for en avis du kjøper på butikken er nå 26 kroner for lokale dagsaviser og 22 kroner for to- og tredagersaviser.

Men: Om nedgangen i løssalget først og fremst skyldes at folk leser nyheter digitalt, betyr det mindre om prisene skrus i været. I tillegg må prisene være så høye som mulig for at lokale kjøpmenn ønsker å ha avisstativene fremme. Om kjøpmennene ikke tjener nok penger på å selge de få avisene de selger, kollapser salgsapparatet.

3. Abonnementsprisene eksploderer

Stadig færre abonnenter må betale stadig mer for å holde liv i mediehusene. De siste ti årene har realprisen på et avisabonnement økt med 25 prosent – langt over prisstigningen ellers i samfunnet. Et rent papirabonnement på lokale dagsaviser koster nå i snitt 2.569 kroner i året. For å vri enda mer penger ut av abonnentene har mange mediehus endret betalingsterminene. Mens du før kunne kjøpe årsabonnement eller kvartalsabonnement, er dette endret til kostbare månedsabonnement.

Ifølge rapporten leder Aftenposten an i utviklingen: Fra 2013 til 2014 innførte avisen månedsabonnement for alle papirabonnenter – og skrudde diskret opp prisen med nesten 40 prosent(!). Vi nærmer oss en grense for hva leserne kan akseptere.

4. Kutt etter kutt etter kutt

Mediehusene har de siste årene vært gjennom mange harde hestekurer. For mange lokalaviser går det nå på kvaliteten løs, om de må kutte ytterligere i staben. Fortsetter utviklingen med sviktende inntekter og opplag, vil de ikke ha annet valg.

5. De digitale annonseinntektene strekker ikke til

Overgangen fra papir til digitalt går ikke så bra. Det er mange årsaker til dette, men konsekvensen er at de digitale annonseinntektene rett og slett ikke strekker til for å veie opp for annonsenedgangen på papir. Selv landets digitale lokomotiv – VG – greier ikke hente inn digitale kroner fort nok. Schibsteds kvartalsrapport (PDF) for første kvartal 2015 viser at VGs digitale inntekter ikke har økt fra 2014 til 2015, og at de fremdeles bare utgjør 35 prosent av totalen.

Ett av resultatene er at gamle papirprinsipper står for fall: Annonsørene får stadig nye og mer dominerende annonseplasseringer, det redaksjonelle innholdet kommer i annen rekke og sidetallet krymper.

6. Halvhjertet nettsatsing

Selv om det er 20 år siden de første avisene begynte å publisere nyheter digitalt, er det fortsatt 18 prosent av norske aviser som ikke har egne nyheter på nett. Bare litt over halvparten av norske aviser oppdaterer nettsidene sine med løpende nyheter – det vil si minst seks saker per dag for dagsaviser og fire saker per utgivelsesdag for fådagersaviser. Den brede nyhetsdekningen er fortsatt forbeholdt papirutgavene for mange.

Nett-tv-satsingen halter også, skal vi tro rapporten. Bare halvparten av avisene har en regelmessig videoproduksjon (4-7 klipp i uken), men kvaliteten er, ifølge rapporten, mildt sagt elendig – og seerne få. «Dette kan ikke være med på å styrke avisens omdømme i lokalsamfunnet», slår rapporten fast.

7. Pluss-løsningene fungerer ikke

2014 og 2015 blir de store årene for utrulling av digitale betalingsløsninger for norske mediehus. Mens Aftenposten har satset på å la leserne lese et gitt antall saker per uke, satser andre på å lukke nesten hele nettstedet. De fleste mediehusene har valgt en middelvei mellom helt åpen og helt lukket, og merker utvalgte saker som pluss-saker. De foreløpige tallene tyder på middelveien ikke er så gylden som Aristoteles ville ha det til.

Opplaget til avisene som har innført pluss-løsninger faller i samme tempo som før, mens de som har lukket nettstedet nesten helt (restriktiv betalingsløsning), har fått bremset fallet betydelig. «Erfaringene fra […] mellomstore aviser med en restriktiv ordning, taler for at mange av avisene med en pluss-løsning bør vurdere betalingsopplegget på nytt», heter det i rapporten.

I utlandet er tendensen det samme: Pluss-løsningene er ikke svaret. Noen lukker nettsidene, andre åpner dem helt igjen.

Nyt papiret mens du kan

Paradoksalt nok kan utviklingen føre til at mediehusene blir skremt til å lukke nettsidene og satse enda hardere på papirutgavene – i stedet for å satse digitalt i årene som kommer. Medietilsynets rapport «Økonomi i norske mediebedrifter 2009-2013″ (PDF) peker også på at manglende digitale inntekter vil gi store utfordringer for mange mediehus: «Å sikre at papiravisene er attraktive for annonsørene blir minst like viktig som å øke de digitale annonseinntektene for det store flertall av norske aviser i årene som kommer».

Det eneste som synes sikkert er at du bør nyte papiravisen så lenge du kan. Snart kommer en bølge med nedleggelser.

Til toppen