TO AV TOLV PÅ NETTDESKEN: Leder for fellesdesken, Henning Rugsveen, og frontredigerer Suzanne Kristoffersen. (Bilde: )

Herfra sørger tolv årsverk for å deske seks forskjellige nettaviser

VESTFOLD: Korte avstander, digitale krav og kostnadskutt gir mer samarbeid. Bli med til avisfylket du kan sykle gjennom på en formiddag.

- Vi får et bedre tilbud på nett enn vi ellers ville fått. Særlig gjelder det de minste avisene, som før var oppdatert kanskje én til to ganger hver dag i helgene. Nå er det noe helt annet - og det merkes på trafikken, sier Henning Rugsveen.

Han er leder for Amedia Vestfolds felles, regionale nettdesk, som er lokalisert til Tønsbergs Blad.

Amedia Vestfold omfatter konsernets følgende seks aviser/mediehus:

  • Gjengangeren (Horten)
  • Jarlsberg Avis (Holmestrand)
  • Øyene (Nøtterøy og Tjøme)
  • Sandefjords Blad
  • Tønsbergs Blad
  • Østlands-Posten (Larvik)

Som kjent er det korte avstander i fylket. Og i takt med både kostnadskutt og økt takt i den digitale publisering, vedtok man i fjor å etablere en felles nettdesk - for å styrke alle aviser.

Den åpnet ved nyttår, og alle aviser har gitt noen av sine personellressurser til det som i dag er en enhet med hele tolv årsverk.

Til sammen blir det en ressurs som er bemannet fra 06 til 23 på hverdager, og litt kortere i helgene. I ytterpunktene med to personer på jobb, midt på dagen gjerne tre-fire.

UTVIKLINGSSJEF Jan Erik Hvidsten i Amedia Vestfold.
UTVIKLINGSSJEF Jan Erik Hvidsten i Amedia Vestfold. Bilde:

- Den overordnede tankegangen er at vi får mer kraft ut av å ha dette på ett sted. Hver for seg har vi kanskje ikke nok folk til å dekke hele dagen. Samtidig er Vestfold et lite fylke med korte avstander, og særlig hendelsesnyheter og ulykker er i stor grad «fellesstoff», sier utviklingssjef Jan Erik Hvidsten i Tønsberg Blad/Amedia Vestfold.

Han leder også Vestviken24, som er den «sjuende avisa» nettdesken også leverer stoff til.

LES OGSÅ fra avisfylket Vestfold om Vestviken24:

- Gode erfaringer

Hvidsten mener nettdesken så langt har fungert bra, etter noen forventede innkjøringsproblemer i starten. Det er deskleder Rugsveen enig i.

- Vi hadde litt tekniske utfordringer i starten, men nå fungerer det veldig bra. Og vi kommuniserer godt med alle redaksjonene. Utgangspunktet er frontene til alle nettavisene redigeres kun herfra, sier Rugsveen.

- Men er det en fare for at nettavisene blir like - hvis mange av de samme sakene benytes flere steder?

- Ja, til en viss grad hører vi det. Hovedleserne våre er ikke inne på alle nettavisene, de bruker sin lokalavis. Men noen leser flere, og vi har fått noen få meldinger om at de synes det er likt. Men det er ikke slik at nettavisene er helt like, og vi lager gjerne forskjellige versjoner til hver avis av én sak som er relevant for flere, sier Rugsveen.

Desken er bemannet med seks frontsjefer, og seks nettjournalister. Disse tolv både redigerer og publiserer stoff «avisene selv» har laget, og lager en del egne saker gjennom døgnet. Særlig hendelser, ulykker og løpende nyheter dekkes av nettdesken.

VOKSER: Slk har trafikkutviklingen vært for Jarlsberg Avis - på mobil. Med en markant økning utover vinter og vår i år.
VOKSER: Slk har trafikkutviklingen vært for Jarlsberg Avis - på mobil. Med en markant økning utover vinter og vår i år.

Sterkere når det smeller

Og særlig når det virkelig skjer noe, er det en styrke med en godt bemannet nettdesk, mener Rugsveen.

Tidligere i vinter ramlet som kjent Skjeggestad-brua sammen. Og der man som lokalavisjournalist ofte er alene både om å ta bilder, ringe og publisere saken, kunne man nå fordele arbeidet og sammen levere sterkest mulig.

- Dette fant sted i dekningsområdet til Jarlsberg, som dermed ble nyhetsledende i hendelsen på en måte de ellers aldri kunne ha klart. Men dette var selvsagt en sak for alle avisene i fylket, sier Rugsveen.

Det er blitt noen måneder siden nå. Erfaringene med nettdesken begynner også å sitte. Og lederen tror resultatene kommer framover:

- I starten var det mest en styrke for de små avisene, men allerede i mars så vi at trafikken også begynte å vokse på de større. Og at vi lykkes bedre enn vi ellers hadde fått det til, sier Rugsveen.

Til toppen