Det har lenge vært kvinnelig flertall på journalistutdannelsene, men det er fortsatt flest menn som blir journalister - og ikke minst ledere. Bildet: Fra MBLs medielederkonferanse i Bergen våren 2015. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Hva skjedde med 500 journaliststudenter fra Bodø? Jentene var i flertall, men det var gutta som ble journalister

SØNDAGSPOSTEN: Og leverer journalistskolene på det markedet vil ha? En fersk antologi forsøker å gi noen svar.

De som ansetter journalister, vil ha kandidater med klassiske ferdigheter. Men skolen vil heller tilby temaer som pressehistorie og globalisering.

Og kvinner som tar journalistutdannelse, forsvinner ut av yrket før de begynner.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

bård borch michalsen

DISSE TO FUNNENE er å finne i en fersk antologi om den nordiske modellen for utdannelse av journalister.

Gjennom 20 kapitler presenteres og drøftes undersøkelser og analyser over et bredt spekter, og med mange perspektiver og metoder. Jeg nevner her to av bidragene:

HEGE LAMARK har sett studenter komme og gå ved journalistutdannelsen i Bodø siden 1987, men hvor har de gått?

Lamark har funnet de 500 studentene som ble uteksaminert i 20-årsperioden fra 1989 til 2008, og 98 prosent av dem sa seg villige til å la seg telefonintervjue av Lamark.

Hennes artikkel i «Becoming A Journalist» tar for seg kjønnsforskjellene som kommer frem.

Det viser seg at selv om kvinner lenge har vært i flertall ved journalistutdannelsene, er det flere menn enn kvinner som begynner å arbeide som journalist etter utdannelsen.

Og denne forskjellen i yrkesdeltakelse som journalist øker etter hvert som årene går etter uteksaminering fra skolen.

Ja, kvinner fortsetter i høyere grad enn menn å studere videre etter journalistutdannelsen.

Det kan være noe av grunnen til at kvinner ikke havner i redaksjonslokaler, men det forklarer ikke alt, understreker Hege Lamark.

«Det finnes ingen enkel forklaring», skriver hun.

HVILKEN KOMPETANSE bør kandidater fra journalistskolene inneha?

Etter 47 års drift fant journalistutdannelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2012 ut at tiden var inne for en markedsanalyse.

Arne H. Krumsvik tok jobben. Han intervjuet sju medieledere som ansetter journalister. 

Medielederne trekker frem to ferdigheter hos kandidatene som viktigst.

  • «Be critical regardring sources and structures of power.»
  • «Communicate information in an accurate, precise and vivid language.»

FOR BEGGE DISSE ferdighetene mener medielederne at kandidatene fra skolen ikke leverer godt nok.

Krumsvik skriver at fra et markedsorientert ståsted burde skolene produsere kandidater med klassiske kommunikasjonsferdigheter.

De må være i stand til å ta hvilken som helst rolle i fremtidens nyhetsfabrikk.

Temaer som globalisering og pressehistorie burde erstattes av trening i plattformuavhengig nyhetsproduksjon, skriver Krumsvik.

MEN GIKK DET slik da ledelsen ved journalistutdannelsen i Oslo fikk seg forelagt resultatene?

Nei.

Mange mente at det ikke var nødvendig å legge om utdannelsen ut fra et markedsorientert perspektiv, og at det er skolens oppgave å være et korrektiv til markedet.

becoming_a_journalist-1

Becoming A Journalist

Til toppen