EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og direktør for Dagsavisen, direktør for Rogalands Avis. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Hvorfor mister Dagsavisen fem millioner kroner i pressestøtte? Et angrep på vår avis og offensive satsing

DEBATT: - Vi er fratatt forutsigbarheten, skriver Dagsavisens publisher Eirik Hoff Lysholm og spør hva som ligger bak endringene.

Eirik Hoff Lysholm, sjefredaktør og direktør i Dagsavisen 

Alle bedrifter som mottar offentlig støtte, trenger forutsigbarhet rundt rammebetingelsene. Denne ble Dagsavisen i år fratatt i det som framstår som et angrep på vår avis og våre offensive satsinger for mediemangfoldet.

Dagsavisen har vært gjennom en formidabel snuoperasjon de siste årene, men denne høsten kjemper vi igjen økonomisk på grunn av forpliktelser knyttet til en åtte år gammel leieavtale.

Vi har tatt mange grep for å klare dette, og har på toppen av tøffe kostnadskutt og nedbemanning likevel klart å lansere flere nye lokale nettsider og en ny papirutgave for Østfold.

Vi føler selv at vi kjemper for mediemangfoldet, og får svært positive tilbakemeldinger for den jobben vi har gjort for å sikre lokal nyhetskonkurranse i Oslo, Stavanger, Drammen og Østfold-byene.

Med framtidstro har vi endret oss raskt for å tilpasse oss store endringer i annonsemarkedet, de utfordrende leieforpliktelsene og kanskje også et lavere pressestøttenivå i framtida.

> LES OGSÅ: Mens Dagsavisen taper stort, troner Bjørgulv Braanen snart øverst på støttetoppen. Klassekampen får 39 millioner kroner fra staten i år

Men vi hadde ikke i våre villeste fantasier trodd at vi uten forvarsel skulle bli fratatt rundt 10 prosent av de offentlige rammene som tross alt er vedtatt for budsjettåret 2016.

Uten å ha fått endret støtten politisk, har Kulturdepartementet og Medietilsynet likevel gjort politiske grep i måten støtten tildeles på som rammer vår avis med anslagsvis fire millioner kroner.

Dette er penger vi har hatt all grunn til å regne med i år, men som nå rives bort to måneder før budsjettåret er omme.

Nå er vi, leserne og våre eiere i en utsatt situasjon.

Det betyr ikke at vi ikke er ydmyke for at vi fortsatt mottar mye i offentlig støtte, og vi har tenkt å kjempe videre.

Men vi hadde forventet at så lenge ordningen er som den er, må den håndheves som før. I stedet har man altså gjort endringer mellom aviskategorienes tildelingskriterier på en måte som rammer oss spesielt.

Pressestøtten tildeles basert på fjorårets opplag og årets statsbudsjett. Det kunne vært mulig å beregne dette tidlig på året i stedet for når året er nesten over.

Noen må ha visst at livsgrunnlaget vårt så til de grader skulle endres, men ingen har hatt den nødvendige respekten til å gi oss den minste advarsel, slik at vi kunne reagert på et tidligere tidspunkt.

Vi beregner pressestøtte løpende før tildeling ut fra tre prognoser. En der vi justerer rammene målt mot opplagsutviklingen, en der vi i tillegg justerer for hvordan forholdet har vært mellom opplagsutvikling og pressestøttetildeling fire siste år (den mest avanserte og presise metoden tidligere) og en der vi gjør det samme målt mot bare fjoråret.

Alle prognosene var vesentlig bedre for Dagsavisen enn det tildelingen endte på.

Prognose 1 var 2,3 millioner kroner bedre enn det vi fikk tildelt, prognose 2 (den som normalt treffer best) var 4,4 millioner kroner bedre og prognose 3 var 3,5 millioner bedre.

For lignende aviser i en annen kategori i pressestøtteordningen er våre prognoseberegninger langt mer presise også for 2016-tildelingen.

Aviser med tilnærmet samme opplagsutvikling som oss mistet to millioner i pressestøtte mens vi mistet fem.

Det viser at det politisk er gjort en endring mellom kategoriene før det er politisk behandlet eller Mediemangfoldsutvalget har fått sagt sitt.

Jeg har forståelse for kompleksiteten i at det i år er kommet inn nye aviser i ordningen, som pressestøttekonstruksjonen Dagens Perspektiv.

Men det minste vi hadde forventet av politikere og embetsverk er at de hadde tatt en telefon til oss lenge før de dramatisk endret våre betingelser ti måneder inn i et regnskapsår.

I hvilke andre bransjer ville det vært akseptabelt med en så lite forutsigbar politikk?

Til toppen