Klasse 10C på Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim - sammen med Rune Petter Ness (fotograf), Grete Holstad og Norunn Bergersen (journalister) Foto: Kirsti Husby

I én uke var Adresseavisen flue på veggen hos klasse 10C. – Vi måtte gjøre noe helt nytt for å nå unge

(TRONDHEIM): Slik dokumenterte avisa hvordan ungdommer har det på skolen: Lagde egen Snapchat-løsning, gikk live med kunnskapsministeren og fikk unik innsikt i de unges hverdag.

Voksne har ikke peiling på hvordan det er for en 15-åring på skolen og på fritiden. Det var Adresseavisens utgangspunkt når de gikk i gang med prosjektet 10C.

Der fikk journalister og fotografer innpass hos elever i en hel uke for å dokumentere hverdagen deres.

– Vi måtte gjøre noe helt nytt for å dokumentere hvordan ungdommene har det på skolen, for foreldrene aner ikke. Samtidig er det alt for få ungdommer som synes Adresseavisen er viktig, så vi kunne med dette prosjektet gjøre oss både relevante og belyse en kollektiv «blackbox» blant foreldregruppen, som også er en viktig abonnementsbase for oss, sier samfunnssjef Stian Wallum i Adresseavisen.

Se hvordan Snapchat-løsningen deres så ut her:

 

Adresseavisens Snapchat

 

Posted by Medier24.com on Tuesday, November 29, 2016

 

Ufiltrert og ekte

Dette gjorde de gjennom bruk av et egetutviklet livestudio (tekst), seks dobbeltsider i avisa, å filme en naturfagstime (live on tape), utvikle egen Snapchat-løsning for 10C - som alle kunne følge med på og direktesamtale med en statsråd.

 Klassen har kommet. Elevene står ved pultene og lærer Joakim hilser god dag først når det er helt stille i rommet. Mandagen er i gang for klasse 10 C på Charlottenlund.

Journalist Grete Holstad rapporterte direkte fra klasserommet i LiveStudio.

– Det måtte gjøres på en helt annen måte enn at «nå kommer Adressa med voksenblikket for å forstå 15-16-åringene i Trondheim». Vi ønsket at det skulle være ufiltrert og ekte og på ungdommenes premisser, så derfor hadde vi ikke lagt noen stor plan heller. I tillegg måtte prosjektet være interessant for både ungdommene og for våre abonnenter, fortsetter han.

Det var avisas erfarne journalist Grete Holstad som kom på ideen. Hun jobbet lenge med å forankre prosjektet fra øverste ledd i kommunen til eleven i klasserommet.

 – Det var utrolig gøy, for vanligvis når vi dekker skole, er det mye konfliktorientert stoff med voksne kilder. Vi prøvde med 10C-prosjektet å lage en arena der ungdommene selv kommer til orde, sier hun.

 

Adresseavisen dekte skoleklassen 10C i papir, nett og andre digitale flater (Faksimile).
Adresseavisen dekte skoleklassen 10C i papir, nett og andre digitale flater (Faksimile).

 

Bygge tillit

Adresseavisen og Holstad gjorde en offisiell henvendelse til oppvekstdirektøren i Trondheim for å høre om det var noen skoler som var interessante.

Når det ble klart at Charlottenlund ungdomsskole kunne være rette skole, var det møtevirksomhet med oppvekstdirektører, rektor og hans fagstab, sosiallærere og kontaktlærere. Adresseavisen stilte med nyhetsredaktør Kirsti Husby og etter hvert Wallum, sammen med Holstad. 

Så var det foreldrene sin tur til å si sin mening, noe som ble gjort på høstens foreldremøte. 

– Det at vi hadde så mange møter med ledelsen i kommunen, lærerne og foreldrene var avgjørende for å bygge tillit. Vi forklarte hva ideen var og de fikk stille alle spørsmål. Blant annet var noen bekymret for nettkommentarer og ba oss være forsiktig med det, sier Wallum.

Da avisa fikk innpass, brukte journalist Norunn Bergesen en del tid i forkant av prosjektet på å bygge tillit til elevene. Blant annet hadde hun morgenmøter med elevene og delte ut spørreskjema som de skulle svare på, sånn at avisa fikk innsikt i hva de er interessert i.

– Vi kom inn i timen mange uker før vi skulle være der den ene uken og fant fort ut at elevene måtte kunne skape noe selv, så det var morgenmøte. Hva kunne dere tenke dere å formidle?

Seks hovedtema - som elevene kom på selv

Adresseavisen ønsket å lage journalistikk etter hva elevene var opptatt av og ikke motsatt. Derfor fokuserte de på seks tema - som elevene synes var viktigst:

 

  • Skolehverdagen er helt annerledes enn den var for 20 år siden.
  • Klær, utseende og press.
  • 7/35 i klassen hadde skilte foreldre - hvordan er det å leve livet i en bag?
  • Hvordan har lærerrollen og dens status endret seg?
  • Tidspress - Adresseavisen fulgte en elev gjennom en hel dag fra det ringer ut
  • Skype-møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

 

Slik så det ut i papiret da Adresseavisen skrev om skilsmissebarn (Faksimile).
Slik så det ut i papiret da Adresseavisen skrev om skilsmissebarn (Faksimile).

 

Utviklet egen Snapchat-løsning

En viktig del av prosjektet deres var å la ungdommene selv sette dagsorden og formidle ufiltrert hvordan deres hverdag var. Da kom de på ideen om å lage en egen Snapchat-løsning, for å vise de spontane øyeblikkene.

Problemet var at Snapchat ikke har noen integrasjon med web. Derfor utviklet programmerer Jonas Nilsson i Adresseavisen en løsning slik:

– Vi kodet sammen en enkel løsning i HTML/CSS/JS som imiterer Snapchat sin «look'n feel». Deretter satte vi opp en ny konto på snap som elevene sendte inn til. Denne kontoen ble lagt inn på en egen telefon. Når fotoavdelingens Espen Bakken spilte av snaps på denne telefonen, tok han samtidig skjermopptak via en laptop.

– Deretter måtte hver snap klippes og lagres som enkeltfiler som så ble lastet opp på videoplattformen vår, og ble publisert fortløpende. Jeg mekka hele systemet, men det var Espen Bakken som drifta det gjennom hele uka. Selv var jeg på konferanse i Barcelona den uka det pågikk, og det var kult å se at alt funka så bra, sier han til Medier24.

 

Etiske utfordringer

Nettopp fordi avisa har fått såpass tillit blant både skole, lærere og elever, har de fått fullstendig tilgang på kildene. Det medførte at avisa måtte tenke etikk minutt for minutt.

For å unngå at noen dummet seg ut eller ble oppfattet feil på direkten, ville ikke avisa gå live med video. I stedet for ble det brukt tekst og opptak, slik at de hadde kontroll hvis noe skulle skje.

– Dialogen vår med skolen var kontinuerlig og det var på ett tidspunkt at rektoren kom inn og lurte på noe om Snapchat-løsningen vår, men det gikk greit. Det var også en jente som ikke ville være i bildegalleriet vårt på nett, så da fjerna vi det. Vanligvis skal det mye til for at vi fjerner noe, men denne uka var det mye hjerterom og forståelse.

 

Har lært mye

Journalist Grete Holstad sier det er noen år siden hun selv gikk på skolen og at hun har fått et helt annet inntrykk etter 10C-prosjektet:

– Det største journalistiske poenget ble at skolen ikke er slik man tror. Det har vært mye nedsnakking av skoler og lærere de siste årene. Denne klassen, denne skolen, disse elevene og disse lærerne ga meg et helt annet inntrykk. Det var god kommunikasjon mellom lærere og elever, de trives, jobbet hardt, var flinke, respekterte lærerne og hadde god disiplin - på en trygg måte.

– Ungdommene har forandret seg kraftig siden jeg var ung. Jeg har nå et inntrykk av at skolen er et godt sted å være for ungdommene. I min generasjon kunne vi like gjerne latt være å komme på skolen. Det var jo bare tull. Skolen er noe helt annet nå - i positiv forstand, avslutter hun.

 

Her er noen av Adresseavisens reportasjer etter dekningen av 10C:

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen