GRUNDERTIPS: Seniorrådgiver Ove Haaversen-Westhassel i Innovasjon Norge. Faksimile fra Medier24 forrige uke.   

Investor søkte gründere - og fikk 40 svar på to dager. Vi trenger flere slike, sier Innovasjon Norge

- Norge mangler private aktører som vil investere sine penger i gründerselskaper, mener IN-rådgiver Ove Haaversen-Westhassel.

Forrige uke kunne du lese på Medier24 at mediegründer Chul Christian Aamodt vil investere penger i andre gründerprosjekter - og rett og slett søkte gode ideer.

Det ser man ikke så ofte, og kanskje derfor ble responsen formidabel:

- Omkring 40 gründere har foreløpig tatt kontakt, og noen av casene virker veldig spennende. Jeg har gitt alle en foreløpig tilbakemelding, og så må nå bruke litt tid på å skaffe en oversikt over ulike type selskap og mennesker før jeg gjør min første investering, sier Aamodt.

Som gjør dette «på siden» av hans daglige virke i nettavisen enerWe.no. Kapitalen han nå investerer i både enerWE og etterhvert andre prosjekter, stammer forøvrig fra salg av aksjer i hans forrige arbeidsgiver; oljelæringsportalen Mintra Trainingportal.

- Glad for alle som mobiliserer mot gründere

Innovasjon Norge er det offentliges redskap rettet mot gründere her til lands, og da Medier24 fikk tak i etaten for noen kommentarer rundt temaet, var responsen naturlig nok meget positiv:

- Innovasjon Norge er glad for alle initiativ som mobiliserer private penger inn mot gründere, sier seniorrådgiver Ove Haaversen-Westhassel i Innovasjon Norge.

- Det er en alminnelig oppfatning at vi i Norge mangler private aktører som vil investere sine penger i gründerselskaper, som jo noen ganger har en risikoprofil som skremmer. Det er mer bekvemt å investere i eiendom, påpeker han.

Han forteller at Innovasjon Norge jobber med flere initiativer for å få private aktører på banen gjennom tiltak mot de såkalte Business Angels. Det er et begrep som beskriver privatpersoner som går inn i gründerselskaper med både kapital og kompetanse, og kanskje også i styrene.

Altså kan man si at Chul Christian Aamodt er en «business angel», ifølge Haaversen-Westhassel. Og han håper på flere slike:

- Vi anser dette som et underutviklet alternativ i Norge og tror derfor det ligger et positivt potensial her, sier IN-rådgiveren.

Erfaring og kompetanse vel så viktig

Hvorfor er det slik? Haaversen-Westhassel påpeker at risikokapital innebærer en risiko for tap. Men som han sier; om tre investeringer går med tap, kan de tre andre bli mer lønnsomme enn en bygård i Oslo sentrum.

Han nevner blant annet skattefradrag som en mulig løsning som ville gjort det mer fristende å investere i gründerinitativer.

Og en ting er sikkert: Litt ekstra kapital kan bety mye for gründerprosjekter:

- Det kan være et være eller ikke være for prosjektet. Fordi det kan gjøre det mulig å satse på fulltid, eller å utvikle ideen. Dessuten kan kompetansen være vel så viktig som pengene, mener Haaversen-Westhassel.

- At Chul Aamodt fikk 40 henvendelser på to dager, hva forteller det?

- Det forteller at det er mange som søker kapital i disse tider, og det er et behov for privat kapital. Og sånn vil det være - Innovasjon Norge har bare mulighet til å backe 5 prosent av dem som gründer egen virksomhet. Det handler både om rammer, selskapstype og hvilken type prosjekt det er snakk om, sier IN-rådgiveren.

Innovasjon Norge kan nemlig ikke støtte alle typer bedrifter, og særlig (tradisjonelle) medieprosjekter faller kanskje utenfor. Fordi IN primært støtter utvikling av ny teknologi, nye forretningsmodeller eller nye måter å organisere virksomheter på, ikke etablert og tradisjonell virksomhet.

Men etter hvert som medier blir mer og mer teknologi, glir man kanskje inn over Innovasjon Norges virkeområde også.

- Grenseflatene mellom uliek bransjer er i dag i spill, teknologier utvikles og man må ta stilling til nye mediekonsepter nær sagt en gang i uka. Og teknologisk utvikling er noe som Innvasjon Norge definitivt bidrar til, sier Haaversen-Westhassel.

3 beste gründer-tips

Og hvis man skal søke penger hos Innovasjon Norge, så skal det gå fort - i hvert fall for de enkle søknadene til etableringstilskudd, som tradisjonelt er på 100.000 kroner.

Her er søknadsløpet blitt kraftig forenklet det siste året, sier Haaversen-Westhassel:

- Vi har redusert saksbehandlingstida fra 60 til 10 dager, og vil jobbe for å gjøre det enda raskere. Det skal nesten være selvbetjening, og hvis du ikke er «innenfor», vil du få beskjed om det i løpet av søknadsprosessen på nett.

Han anbefaler også gründertelefonen og nett-tjenster for dialog og hjelp til deg som sitter på en kjempeidé.

Og de tre beste rådene deler han gjerne med Medier24s lesere:

  1. Du må satse ordentlig – tørre å trø til for fullt

- Det er for mange enkeltpersonforetak, og det er for mange som utvikler konsepter på kveldstid. Det er sjelden de gründerprosjektene som blir de beste forretningene, eller som bidrar i et samfunnsperspektiv, mener Ove Haaversen-Westhassel. (Og legger til: Nettopp derfor er ofte ekstra kapital viktig, for å kunne satse på fulltid).

  1. Spør (og undersøk!) om ideen din løser et problem eller et behov i markedet

- Er det noen som har behov for det du jobber med, fins det et potensial for konseptet ditt? Det er viktig å gå tidlig ut mot markedet for å undersøke det, sier han.

  1. Tenk internasjonalt - fra dag 1!

- Alt for mange tenker smått - og norsk. Men de gode prosjektene, og de vi virkelig skal leve av i framtida, er de som har hele verden som marked, mener Ove Haaversen-Westhassel.

Til toppen