HELGE ØGRIM, redaktør i Journalisten. (Foto: Birgit Dannenberg)

- Jeg tviler på at ønsket om nedleggelse av Journalisten har stor oppslutning

DEBATT: - Overdreven kritikk fra Jarle Aabø, svarer Journalisten-redaktør Helge Øgrim.

  • HELGE ØGRIM, redaktør for Journalisten.no

Opprinnelig publisert på Journalisten.no, og gjengitt etter avtale.

Jarle Aabø er misfornøyd med Journalisten. Kritikk er fint, og fagbladet har både før og i min redaktørperiode deltatt i mange debatter om hvordan vi dekker mediefeltet.

Men jeg synes ikke denne utblåsingen ga så mye.

Kriserådgiverens opplevelse av dekningen vår er hans egen og jeg antar den er ektefølt.

Jeg opplever den selvsagt annerledes, men jeg tror at også mange lesere setter pris på Journalistens mediekritikk, økonominyhetene, innovasjonssakene og dekningen av bransjens store problemer og nedbemanningene, for bare å nevne noen saksfelt.

Alle kan gjøre et enkelt Google-søk på site:journalisten.no og avgrense til eksempelvis januar i år for å se bredden i journalistikken vi leverer og vurdere om de er enige med Aabø. De kan sjekke kommentarene våre for å se om vi er ukritiske til NRK.

De kan besøke Journalistens nye spesialside mediedebatt.no for å oppleve bredden i kritiske ytringer fra egne og andres skribenter og vurdere om vi gjør et brukbart arbeid for å stimulere og vise fram kvalifiserte reaksjoner på medienes virkelighetsbeskrivelse.

Så langt jeg vet har aldri Journalisten nominert seg til Skup-pris. Det har vi nok til felles med mange norske redaksjoner. Et toppår i Skup er vel rundt 150 av de 7.500 journalistene i Norge involvert i nominerte saker.

Men vi gravde dypt i Fredly-saken og vant Fagpressens journalistpris for dekningen av DNs behandling av investoren. Noen vil også huske romkvinnesaken, mens andre syns vi har levd opp til forventningene deres når vi har satt søkelys på egen eier eller på innholdsmarkedsføring, inklusive mediers egenreklame.

Underveis har vi også fått tips fra Aabø, slik han selv skriver. Det er nok en erindringsforskyvning at «99 prosent kom på trykk», men alle tips mottas fortsatt med takk.

Når takken er levert, har en redaksjon som oppgave å vurdere kildegrunnlag, viktighet, sakens alvor med mer.

Vi vurderer om det må tas hensyn til privatlivets fred og veier også tipsene opp mot andre journalistiske muligheter og saker. Mange blir skuffet, men sånn må det dessverre være.

Aabø bærer nok ikke sine skuffelser så lett. Det kan være tipsene hans er blitt dårligere med årene, kanskje vi er blitt strengere med hvilke innspill vi tar fram til publisering.

Disse avveielsene blir ikke enklere når inntektene faller, slik de jo gjør i store deler av mediebransjen. Journalisten er blant fagbladene som har hatt høyest andel av inntektene fra annonser, og det er som kjent et vanskeligere marked enn før.

Det har påført oss noen underskuddsår.

I 2015 hadde Journalisten et lite driftsoverskudd (36.000 kr) etter store nedbemanningskostnader året før, som eieren tok på seg. 2011-13 var ganske tunge, vi lyktes ikke med forsøkene på å skape nye, digitale inntektsstrømmer.

I år ligger vi på budsjett og styrer mot et brukbart overskudd.

Trafikken på Journalisten.no er for øvrig klart høyere enn på Medier24.

Presis hvem leserne er og hvor ivrig de leser, vet tilsynelatende bare Aabø.

Så lenge norske journalister og eieren Norsk Journalistlag ser annerledes på fagbladets verdi som nyhetsformidler og kritisk stemme, tror jeg ikke PR-rådgiverens forslag om å «stenge ned så fort som mulig» får den nødvendige oppslutning.

Men også et voldsomt angrep kan romme snev av sannhet. Kritikken er notert.

Til toppen