MILES: Idéutvikler Gaute Småland og CEO Tom Georg Olsen i IT-firmaet Miles, som står bak Partikkel. (Ffoto: Gard L. Michalsen)

Kanskje mediebransjen kan gjøre ord til handling. Og delta på en felles løsning for mikrobetaling?

KOMMENTAR: Vi ser en presset dagspresse. Og tror en brukervennlig løsning for kjøp av enkeltartikler kan være ett av svarene framover.

  • TOM GEORG OLSEN, styreleder Miles AS og Partikkel Mikrobetaling AS

Kan en universell og brukervennlig løsning for kjøp av enkeltartikler generere en ny og større inntektsstrøm for mediehusene?

Som de fleste sikkert kjenner til, er det for tiden store utfordringer for mediehusene verden over. De fleste papiravisene har et sterkt synkende volum.

Et eksempel på dette så vi nylig, da både BT og BA varslet at søndagsavisen i papirutgave blir historie fra april. Fra da av vil kun Aftenposten og VG gjenstå om søndagen.

Mediehusene er veldig sammenvevd på blant annet trykking og distribusjon. Det vil si at en nedlegging av noen aviser, vil ha som konsekvens at kostnadene ved trykking og/eller distribusjon, øker for de resterende avisene. Det er derfor ikke tilfeldig at BA og BT, som ellers er konkurrenter i markedet, er synkroniserte ved denne beslutningen.

I møter med flere mediehus de siste månedene har jeg blitt fortalt at snittalderen for deres papiravisabonnenter er over 60 år. Denne snittalderen forventes ikke å synke fremover. Kundemassen dør faktisk ut, bokstavelig talt. Men da er vel digitale abonnement redningen? Vel, de samme mediehusene rapporterer at de digitale abonnentene har en snittalder på 45-50 år, noe som forteller oss at denne betalingsmodellen heller ikke favner bredt nok.

Økningen i antall digitale abonnementer kompenserer heller ikke for nedgangen i papirabonnement. Mange av de digitale abonnementene er primært digitale utgaver av papirabonnementene (e-avis), der avisen er tilrettelagt for å bli lest fra forside til bakside i et helformat.

Riktignok er det også lagt opp til at digitale abonnement kan leses asynkront artikkel for artikkel bak betalingsmuren, men likevel begrenset til den avisen som du har abonnement på.

Jeg vil hevde at dette ikke understøtter leseradferden for majoriteten av befolkningen.

En annen utfordring for mediehusene er at annonseinntektene faller. Amedia rapporterte nylig at deres totale annonseinntekter for 2015 falt med 9,2 prosent.

Det totale annonsesalget i Norge er likevel ikke synkende. Det er bare det at Facebook og Google stikker av med rundt 40 prosent av det digitale markedet. Det pågår samtidig en betydelig innovasjon i annonsemarkedet gjennom blant annet Content Marketing og Instant Articles (Facebook).

I dag kommer store deler av trafikken til nettavisene gjennom delinger på Facebook. Med Instant Articles blir det annerledes. Da vil nyhetsartikkelen fysisk ligge hos Facebook og leseren vil ikke rutes til den norske nettavisen. Hvorfor skal så mediehusene gå med på dette frivillig?

Vel, noen av mediehusene har vel foreløpig kun sagt at de skal teste det. Agnet som Facebook legger ut, er at mediehusene får beholde 100 prosent av annonseinntektene knyttet til artikkelen dersom de selv skaffer annonsør. Alternativt får de 70 prosent av inntektene dersom Facebook ordner det.

Noen av mediehusene ser nok på dette som en trussel, der Facebook gradvis vil kunne ta kontroll over annonsemarkedet og dermed vil kunne styre marginene og annonseinntektene over tid.

Det kan sikkert være fristende for spesielt de mindre mediehusene å la Facebook gjøre jobben og kanskje til og med legge ned eget annonsesalg.

Jeg tviler imidlertid på at de største mediehusene i Norge vil sluke dette agnet.

Hvilken strategi skal så mediehusene velge på inntektssiden?

Skal de satse på at de digitale abonnementsløsningene gradvis tiltrekker en større andel av befolkningen?

Skal de tro på økte annonseinntekter når tendensen viser det motsatte?

Eller skal de ha som primærstrategi å kutte kostnader i takt med at inntektene faller?

Det siste er allerede i dag en trussel mot journalistikken og avisenes samfunnsansvar.

Med all respekt, så påvirket det i liten eller ingen grad samfunnsansvaret at mange typografer mistet sine arbeidsplasser.

Dersom de gode journalistene skulle bli i mindretall, er utfordringen derimot av et helt annet kaliber.

Finnes det likevel et lys der fremme i medietunnelen? Det er én betalingsløsning som ennå ikke har vært prøvd ut i stor skala. For å forstå potensialet i denne løsningen, må man ta utgangspunkt i vårt adferdsmønster når vi leser nyheter på nettet. Det er ikke slik at vi leser på nettet på samme måte som vi leser en papiravis.

Vi leser gjerne en artikkel på Bergens Tidende, den neste på Finansavisen, så artikler på Aftenposten og Bergensavisen. Kanskje vi til og med sveiper innom Åsane Tidende, Dagens Perspektiv og en blogg, mens vi først er i lesemodus.

Slik leste vi i hvert fall tidligere, før alle betalingsmurene med tilhørende registreringer og abonnementstilbud stoppet oss.

Det er nemlig ikke et abonnement eller flere man ønsker, men derimot å kunne lese kun de artiklene som fanger din interesse.

God journalistikk mister inntekter når en mer leservennlig løsning ikke er tilgjengelig.

Slik kan Partikkel se ut når du oppretter en profil. (PS: Illustrasjon fra beta/demoversjon)
Slik kan Partikkel se ut når du oppretter en profil. (PS: Illustrasjon fra beta/demoversjon) PS: Illustrasjon fra beta/demoversjon

Tenk deg følgende drømmescenario:

Du registrerer deg på mindre enn ett minutt, én gang, ett sted.

Deretter velger du blant ulike betalingsløsninger for å fylle opp din saldo med f.eks. NOK 100. Når du så beveger deg mellom nettavisene og velger artikler du vil lese, trekkes det en krone eller to fra saldoen din.

Selvsagt får du et forvarsel før belastning og kan således gjøre ditt valg. Du kan til og med få pengene tilbake på saldoen dersom du ikke skulle like artikkelen.

Betingelsen er at de fleste og spesielt de store mediehusene, er med på denne universelle løsningen.

Du betaler per artikkel. Ingen abonnement. Ingen bindinger.

Dette trenger heller ikke å erstatte digitale abonnement, men vil kunne være et supplement og et alternativ for dem som ikke ønsker abonnement, eller for dem som vil lese artikler på andre nettsteder, enn der de har sitt faste abonnement.

Hvor nær er vi en oppfyllelse av dette drømmescenariet?

Hollandske Blendle har allerede lansert en tilsvarende løsning i Holland og Tyskland, der alle de store mediehusene er med. Norske Partikkel Mikrobetaling med Miles i ryggen, har også utviklet en slik løsning, som er enda mer «lean» enn Blendle sin utgave.

Partikkel har foreløpig satt som en betingelse for lansering, at de store mediehusene skal være med. Gigantene Amedia og Schibsted er i utgangspunktet positive, men avventende. De ser en større risiko for at en slik universell løsning skal kannibalisere abonnementsinntektene deres, enn de ser mulighetene for en ny og større inntektsstrøm.

Det blir et «innenfra og ut»-perspektiv, som jeg tror verken leserne eller mediehusene er tjent med.

Det er på den annen side stor interesse fra mindre mediehus for å bli med på dette, men de skuer samtidig til hva de største mediehusene gjør. Og de har forstått betydningen av at «alle må med» for at det skal bli en suksess. Det er først da leserne får full effekt av løsningen.

Potensialet kan eksemplifiseres gjennom tall for Bergens Tidende. Sjefredaktør Øyulf Hjertenes opplyser at de per i dag har 11 000 rene digitale abonnenter. Til sammenligning har de rundt 220 000 unike besøkende og 900 000 sidevisninger på bt.no hver dag.

Man trenger ikke være økonom for å se potensialet i dette.

Schibsteds styreleder, Ole Jacob Sunde, varslet nettopp en felles kamp mot Google og Facebook.

«Hvis vi skal ha en levende presse i Norge i fremtiden, må det en nasjonal dugnad til».

Kanskje man kan gjøre ord til handling og delta på en universell og felles betalingsløsning for artikler?

Det er i hvert fall et enkelt sted å begynne.

Til toppen