Thorhild Widvey overlot før jul Kulturdepartementet til Linda Hofstad Helleland. (Foto: Wenche Nybo / Kulturdepartementet)

Skjær i sjøen for mikrobetaling? Regjeringen vil ikke gi nullmoms for enkeltartikler

Det kommer fram i høringsnotat om nullmoms. - Vi må ikke hindre framtidas løsninger, advarer Dagsavisen-sjef Eirik Hoff Lysholm. 

Avisbransjen har denne uka jublet for nullmoms også på digitale nyheter, som blir innført 1. mars, etter ESAs godkjenning.

Nullmoms vil gjøre det langt enklere å selge digitale og særlig kombinerte abonnement - uten at det kommer moms på toppen, eller må beregnes moms på en andel av abonnementet.

Det betyr enten lavere priser, eller økte inntekter for mediehusene.

Ikke for enkeltartikler

Samtidig pågår det for tida en offensiv debatt i bransjen om mikrobetaling og kjøp av enkeltartikler.

Blant annet med denne artikkelen på Medier24 om IT-firmaet Miles og betalingsløsningen Partikkel. I løpet av de seneste ukene har flere mediehus også snakket om denne muligheten på Medier24, som Hallingdølen og Fredriksstad Blad.

Men nå kan det komme et lite skjær i sjøen for denne satsingen:

I det formelle høringsnotatet for nullmomsen, som ble sendt ut rett før jul og med høringsfrist 1. februar, foreslår myndighetene, her formelt ved Skattedirektoratet, at enkeltartikler ikke skal omfattes av momsfritaket.

I notatet heter det som følger:

Omsetning av enkeltartiklar/nyheitsinnslag

Dersom det vert omsett tilgang til enkeltartiklar frå eit medium der nyheitsstoffet totalt sett oppfyller vilkåra for fritak, vil den selde enkeltartikkelen isolert sett vanskeleg kunne fylle vilkåra til stoffbredde og oppdateringsfrekvens. Det må då reknast meirverdiavgift med 25 prosent av denne omsetninga.

EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og direktør for Dagsavisen, direktør for Rogalands Avis.
EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og direktør for Dagsavisen, direktør for Rogalands Avis. Arkivfoto: Gard L. Michalsen

- Da mister vi ungdommen

Dette ikke god musikk i ørene for dem som nå vurderer framtidas forretningsmodeller.

En av dem er Eirik Hoff Lysholm, publisher for Mediehuset Dagsavisen.

Han understreker at momsfritaket er svært gledelig, men mener et unntak for enkeltsalg er et stort paradoks:

- Hvis den måten ungdommen kan akseptere å betale for journalistikk på, faller utenfor, er det uheldig. Jeg finner det også merkelig at mens leserne etterspør mer nisje, belønner momsfritaket det motsatte, sier Hoff Lysholm til Medier24.

Han mener dette handler om å rigge en modell som er bærekraftig også for fremtidig innovasjon og nye forretningsmodeller - og tenker spesielt på ungdommen.

Ifølge Hoff Lysholm er det lite trolig å se for seg at tenåringer og unge voksne vil betale 199 kroner i måneden for ett abonnement, men man kan se for seg at de vil «shoppe» enkeltartikler, på samme måte som man kjøper sanger på iTunes, eller ser filmer på Netflix.

- Nå er Netflix et abonnement, men det minner om enkeltkjøp på den måten at du kan plukke det du ønsker å se - og ikke bare må velge én leverandør og én avis. Det siste vil ikke ungdommen være interessert i, mener Hoff Lysholm.

- Vi har ikke knekt koden ennå

Dagsavisen-sjefen tilhører et mediehus som fortsatt ikke har «lukket» så mye av innholdet digitalt, men trolig vil utforske det det framover. Søsteravisen Vårt Land varslet for litt siden nettbetaling.

Og Hoff Lysholm er åpen for å forsøke enkeltbetaling av artikler også, som et alternativ til abonnement.

For til tross for stadig nye suksesshistorier fra bransjen om godt salg av abonnement, så tror han ikke det betyr at mediebransjen er «i mål».

- Overlevelsen til journalistikken går nok gjennom andre betalingsmodeller enn de vi har overlevd på hittil. Vi kan godt få med oss en generasjon til på digitale abonnement, men det er den generasjonen som har lært seg å lese papiraviser, sier han.

- Framtidas lesere vil ikke være abonnenter på samme måte, og i hvert fall ikke hvis de bare får tilgang til én avis, mener Hoff Lysholm.

Og her mener han at momsfritaket bør legge til rette for mikrobetaling, som en mulig ny trend for framtida.

- Vi må legge til rette for det som kan være en ønsket utvikling fra lesermarkedet. Det er selvsagt en forutsetning at mediet er omfattet av momsfritaket, og at artikkelen er innenfor definisjonen. Så kan man legge inn unntak for artikkelgrupper som faller utenfor.

Jobber gjennom bransjen

Dagsavisen-sjefen håper at bransjen nå står sammen om å få til denne justeringen.

- Jeg tror dette tas best gjennom bransjeorganisasjonene, i denne sammenheng gjennom Norsk Redaktørforening og MBL. Jeg er sikker på at de kloke hodene der vil reagere på det samme som jeg, sier Eirik Hoff Lysholm.

- Vi må i hvert fall ikke forhindre framtidas løsninger og innovasjon!, legger han til.

Medier24 har onsdag morgen forespurt Mediebedriftenes Landsforening om noen kommentarer til hvordan MBL forholder seg til høringen og spesielt på dette punkt, men har så langt ikke fått tilbakemelding.

Vi har også henvendt oss til Kulturdepartementet, som har svart at henvendelsen er sendt videre til Finansdepartementet.

  • Vi kommer tilbake med oppfølgende kommentarer til saken når de foreligger.
Til toppen