VG-journalist Erlend Ofte Arntsen (32) debuterer i dag med boken «Fremmedkrigerne» på Kagge forlag. (Foto: Erik Waatland)

VG-journalisten debuterer som forfatter - i dag lanserer Erlend Ofte Arntsen (32) bok om IS-krigere

– Det er et forsøk på å fortelle en historie av kjøtt og blod, sier Arntsen om boken «Fremmedkrigerne».

Siden februar har Arntsen dypdykket i litteratur om IS, borgerkrigen i Syria, ekstremisme og tre ungdommer fra Fredrikstad.

Resultatet er en debutbok på 480 sider som kommer ut i dag.

– Det er rart å se og holde produktet foran seg, sier han og kikker på omslaget med et smil.

Den ferske forfatteren sier han har forsøkt å skildre historiene til Torleif Angel Sanchez Hammer, Sammiulla Khan og Abo Edelbijev. Alle har til felles at de har vokst opp i arbeidsklassebydelen Lisleby i Fredrikstad, men endte opp som IS-krigere i Syria.

Historie om kjøtt og blod

Av 11 fremmedkrigere fra Fredrikstad-miljøet er fire døde, en siste er antatt drept, tre er dømt og tre er ikke straffeforfulgt. Det er kun Sammiulla Khan som lever i dag, mens livstegnene uteblir fra Torleif Angel Sanchez Hammer.

– Jeg har skrevet en bok om fremmedkrigerne fra Fredrikstad der totalt 11 menn, i løpet av en toårsperiode, reiste til borgerkrigen i Syria, hvorav 10 av dem sluttet seg til det man kaller IS.

– Det er først og fremst en historie om tre av dem, Torleif, Abo og Sammiulla, hvor jeg prøver å skildre et helt livsløp, som starter med familiene de blir født inn i og som ender på slagmarken i Syria, eventuelt i norske domstoler. Det er et forsøk på å fortelle en historie av kjøtt og blod, sier Arntsen.

Fremmedkrigerne av Erlend Ofte Arntsen på Kagge forlag.
Fremmedkrigerne av Erlend Ofte Arntsen på Kagge forlag.

Minst 90 personer har reist fra Norge for å krige i Syria eller Irak.  Rundt 20 er drept og 30 har kommet tilbake til Norge. Resten skal fortsatt befinne seg i Syria eller Irak, meldte VG i slutten av april i år.

Historie om vennskap

Arntsen har dekket saker om IS for VG jevnt og trutt de siste årene. Men det var først da rettssaken til Sammiulla kom sommeren 2015 - at 32-åringen begynte å tenke tanker om bok.

– Over skjermen i rettssalen blafret bevismaterialet; chatmeldinger mellom de tre kameratene gjennom halvannet år. Det var beviser, men det var helt åpenbart at det også var en historie om vennskap, jihad, radikalisering og Fredrikstad. Det var en unik dokumentasjon av det indre livet og vennskapet blant fremmedkrigerne, sier Arntsen.

I desember fikk journalisten en melding på telefonen sin. Forlagsredaktør Aslak Nore i Kagge tok kontakt over Twitter og lurte på om ikke VG-journalisten hadde tenkt på å skrive bok om temaet han dekket til vanlig.

– Det kom veldig brått på, så jeg måtte bruke litt tid på å bestemme meg, men etter noen sonderinger, kastet jeg meg ut i det. Etter å ha fått permisjon fra VG, startet jeg arbeidet arbeidet for fullt fra februar, sier han.

Torleif hoppet ut av en bil. Han kunne se piggtråden i ruller langs den golde, gulbrune marken. Det var ikke bare Atmeh som lå der på den andre siden. Det var starten på et helt nytt liv. Nå var de snart forent. Han, Sammiulla og Abo. Men først måtte han vente. Den beroligende solnedgangen smalnet til en tynn, rødrosa hinne over den disige horisonten. Så ble det mørkt. Da løp han.

(Fra boken Fremmedkrigerne).

VG-journalist Erlend Ofte Arntsen utenfor VG-huset. (Foto: Erik Waatland)
VG-journalist Erlend Ofte Arntsen utenfor VG-huset. (Foto: Erik Waatland) Foto: Erik Waatland

Journalistisk metode

32-åringen synes det er rart å bli kalt forfatter, for det er journalist han egentlig er. Arntsen sier han har brukt journalistiske metoder gjennom hele arbeidet med boken.

– Jeg vil si at jeg har jobbet slik jeg ville gjort i VG. Jeg har gjort intervjuer som er tatt opp på bånd og transkribert. Det er rettssaker, domspapirer, faglitteratur og dybdeintervjuer med mange viktige kilder blant familien og vennene til IS-krigerne som er metoden.

I stemmen hennes hadde jeg merket den høyst forståelige skepsisen. Jeg var en fremmed som ville ha dem til å snakke om de tyngste, vanskeligste og mest personlige tingene i deres liv.

Erlend Ofte Arntsen forklarer om metoden i boken Fremmedkrigerne.

– Hvordan var det å tilnærme seg kilder som forfatter og ikke journalist?

– Det er nok lettere for folk å forholde seg til deg som enkeltperson og ikke som representant for et mediehus som man kan mene positive og negative ting om. Folk skjønner også at det er en helt annen mulighet for nyanser når du sier at du skal skrive bok enn i en kort artikkel.

– Jeg mener dekningen i mediehusene og i VG har vært balansert, men her får man fram mennesket og skildringene på en helt annen måte.

Bevissthet rundt etikk

– Hvordan har du forholdt deg til etikken annerledes som forfatter enn du gjør som journalist?

– Jeg må starte med å gi VG mye honnør for å ha høy bevissthet rundt etikk og dette tok jeg med meg inn i bokarbeidet. Det har vært til stor hjelp å kunne lene seg på erfaringer man har gjort seg i mediehuset, for det er ingen tvil om at man er mye mer alene om vurderingene som forfatter enn som journalist i en stor nyhetsredaksjon.

Torsdag er det lanseringsfest 19:00 på Hendrix Ibsen på Vulkan i Oslo.

Til toppen