Papiravisa er i ferd med å dø, og vi i bransjen behandler den som søppel.
Produktet oser av gamle nyheter, gjenbruk og fyllstoff, opereres av stadig færre hender, og det brukes lite energi og tid på å lage produktet. Grafikken er knapt spennende, og avisa er nesten ikke verdt å åpne lenger.
Til tross for at papiravisa fortsatt er en betydelig del av inntektsgrunnlaget vårt, gir vi den svært lite oppmerksomhet.
Det er jo også forståelig, for papirproduktet er hverken sexy eller særlig fremtidsrettet, så hvorfor maser jeg om dette? Se bare her:
I 2023 var avisenes inntekter fra papir- og nettutgaver for første gang like store. Dette er en milepæl for digitaliseringen, men papirutgavene gir fremdeles viktige bidrag til økonomen vår.
Uten inntektene fra papirutgavene ville abonnementsavisene totalt fått svekket driftsresultatet med 1,4 milliarder kroner i 2023, viser tall fra Medietilsynet.
Med andre ord er avisøkonomien fremdeles avhengig av papirinntektene.
Likevel ser vi en tydelig trend der opplaget for papirutgaver faller, mens digitale abonnement øker. I andre halvår av 2023 falt opplaget for komplettabonnementer med 14 prosent, mens rene digitale abonnementer økte med 9,5 prosent. Denne utviklingen viser at en stadig større del av avisabonnentene velger bort papiravisa.
Ja, det er naturlige lesermønster som flyttes digitalt, men kan det også ligge noe i det at produktet ikke er verdt å kjøpe lengre? For vi behandler jo papiravisa som et andreklasses produkt. Gjør vi ikke?
Det er lenge siden jeg kjøpt en papiravis og ble imponert over presentasjonen, spennende tabloide grep, annonser som oser innovasjon og en solid dose «åfaenisme». Mitt inntrykk er at det er en dump av gamle nyheter, forbrukerjournalistikk om kreft og pensjon - i en innpakning som ikke akkurat får meg til å hyle «Dette er verdt 50 kroner!».
Vi vet at produktet fortsatt leses av våre eldste og mest kjøpssterke målgrupper. For mange eldre lesere er papiravisa en viktig del av deres daglige rutine. Den er en kilde til nyheter, men også til nostalgi og tradisjon. Å la papiravisa dø er kanskje å miste en del av vår kulturarv, ja, men det kan også være god business å holde den i live litt lengre - ved å gi den en ny strategi og en brush-up som gjør det enda mer attraktivt å handle.
Avisenes driftsinntekter fra papirrelaterte produkter ble redusert med 539 millioner kroner i 2023, mens de digitale inntektene økte med 530 millioner kroner. Men selv om de digitale inntektene stiger, er de ikke nok til å kompensere for tapet av papirinntektene. Med andre ord, vi er fortsatt avhengige av papiravisa for å opprettholde økonomisk stabilitet.
Så, hva kan vi gjøre for å revitalisere papiravisa? For det første må vi investere i innholdet. Vi må sørge for at papiravisa gir leserne noe de ikke får på nett. Dette kan være dybdeartikler, eksklusive intervjuer og unike perspektiver. Det må også investeres i grafisk design for å gjøre avisa mer attraktiv og leservennlig.
Jeg sier ikke at grafikerene skal gjøre comeback og kreve helt sinnsyke tillegg i tariffen - for dette kan printoptimaliseringsteknologien fikse for oss, men det må da gå an å gjøre litt her?
Papiravisa har fortsatt en plass i dagens medielandskap, men vi må jobbe for å gjøre den relevant igjen. Har vi i vår iver etter å danse nyhetene inn på TikTok, glemt å gi den gode gamle papiravisa kjærlighet?
Hvis vi som bransje klarer dette, kan papiravisa overleve og trives i mange år fremover, samtidig som vi utvikler en bærekraftig digital økonomi.
Som medieforsker Tellef Raabe sier - det er helgene som er redninga for papiret, men da må mediene bli enige om en dag avisene skal komme ut.
Da kan vi bare lene oss tilbake og stole på at mediene blir enige på distribusjonssiden.
Samarbeid er de jo absolutt best på.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no