Dagbladet feirer 30 år på nett

Det ble både kake, bakst, gulljakke og høytopplesning fra semesteroppgaven til sjefredaktør Frode Hansen da Dagbladet markerte 30 år på nett.

Dagbladet var avis nummer to på nett i Norge - bare slått av Brønnøysund avis med to dager. Det satte likevel ingen stopper for feiringen.

– Vi er både stolte og glade for at vi var så innovative og framme i skoa allerede da, sier Frode Hansen til Medier24.

Dagbladet ble grunnlagt i 1869 og har eksistert i over 150 år. I så måte er 30 år på nett en liten del av den lange historien til både Dagbladet og pressen.

– Transformasjonen har jo vær enorm. Vi snakker om at nettavisene i Norge startet rett i papiravisenes gullalder. Vik om fra 1994 med OL på Lillehammer og fotball-VM i USA. Opplaget var eventyrlig. Så kom det en «lillesøster» og kranglet seg inn, forteller han.

Hansen forteller at det gikk en del år før nettet ble lønnsomt. De var heldige som hadde eiere som ville investere, mener han.

– Det var jo det smarteste man har gjort. Men i mediebransjen var det diskusjoner på 2000-tallet om man skulle investere i nett. Ville det noen gang bli lønnsomt? Det var en kjempediskusjon, også i Dagbladet.

En av de som var med på 1990-tallet var Eugene Brandal Laran, nå redaksjonssjef for KI i Dagbladet. Han begynte på nettdesken tre år etter oppstarten.

– Det har vært litt av en reise. Det er en grunn til at jeg har vært her i så mange år. Det er ufattelig gøy å ha fått være med på hele utviklingen av Dagbladet.no, sier han.

Kommet for å bli?

Sjefredaktør Hansen benyttet anledningen til å lese fra sin egen semesteroppgave fra 1997, passende titulert «Aviser på Internett - kommet for å bli?».

– Det var jo allerede da en stor diskusjon om hva nettet kom til å bli i framtida. Er det mulig å ta betalt? Skulle vi alle sammen ta betalt fra starten? Hvordan ville mediemarkedet sett ut da? Det var diskusjoner om teknologi og om det er mulig i framtida å se på TV på nett, forteller han.

Allerede i 1999 startet Dagbladet med nett-TV.

– Det var litt for tidlig, men vi var også fremme i skoa der. Men det er interessant å se diskusjonene da. Nettet ble jo en kjempestor gamechanger for hele bransjen.

– Burde man tatt betalt fra begynnelsen av?

– Det ville nok vært sånn at det ville kommet gratisaktører og tatt markedet. Nettavisen kom ganske tidlig og ble store. Jeg tror forretningsmodellene som vi har nå er det vi kommer til å leve med og det vi må leve med. Men det er jeg er helt sikker på er at nettavisene som vi kjenner det i dag kommer til å endre seg.

– Nødt å henge med

Under presentasjonen viste Hansen hvordan Dagbladet på nett har sett ut. Selv om layouten har endret seg, påpeker han at miksen også i begynnelsen var god.

Til Medier24 viser han til at nettavisene har vært noenlunde det samme de siste 20 årene med måten man leser den på.

– Vi er nødt til å henge med, både på distribusjon og presentasjon. Vi har unge lesere som er vant til feeds og reels, så endring av presentasjon og distribusjon kommer til å endres, slår han fast.

Han påpeker at det er viktig å holde tritt med distribusjonsplattformer og hvordan innhold presenteres. Samtidig uttrykker han bekymring for at unge i stor grad får nyheter fra sosiale medier.

– Vi må gjøre alt vi kan i redaktørstyrte medier å demme opp for det og at de får nyhetene sine fra redaktørstyrte medier. Da må vi være på plattformene de er, og vi må konkurrere også teknologisk med de store tech-selskapene på presentasjon.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no