Regjeringen støtter hemmeligholdet overfor pressen: – Taushetsplikten trumfer alt
Pressen får ingen støtte fra politisk ledelse i Helsedepartementet om opplysninger om helsetilstand: – Taushetsplikten trumfer det jeg vet presse synes er viktigere, at offentligheten har rett på å vite, men sånn er det ikke, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Medier24 har med flere saker denne våren omtalt hvordan stadig flere helseforetak slutter å informere om helsetilstand. Sørlandet sykehus er det siste i rekken.
Høyres statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet mener det handler om å balansere to forhold.
– De som uheldigvis blir pasient er på et sykehus, skal være trygge på at opplysninger om dem ikke kommer ut. Det andre er allmenhetens ønsker og behov for å vite hvordan det går når. Imellom står ofte en journalist, sier Erlandsen til Medier24.
Erlandsen har selv bakgrunn som kommunikasjonsansvarlig ved sykehuset Østfold.
- Les også: Enda et sykehus hemmeligholder info om ulykker overfor mediene
- Les også: Helsedepartementet vil ikke gripe inn i sykehus-innsyn
- Les også: Her er et sykehus som vil fortsette å gi ut informasjon til mediene
Vil ikke strømlinjeforme
Departementet ønsker ikke følge offentlighetsutvalgets ønske om bredere diskusjon.
– Ethvert helseforetak er en selvstendig juridisk enhet. Vi skal ikke lage en oppskrift for å strømlinjeforme den lovpålagte plikten sykehusene har til å sørge for at de ikke bryter taushetsplikten. Det må folk finne ut av på egen hånd. Det er viktig fordi de skal stå ansvarlig for det i siste instans, sier Erlandsen.
– Hvorfor skal sykehusene da gi ut opplysninger etter ulykker og hendelser?
– Nei, du har vel oppdaget at man har ikke lyst til å gi ut noen særlig informasjon i det hele tatt. Forleden i nærheten av hvor jeg bor omkom en gutt som falt ned et fjell. Hele hans hjemby lurte nok hvem som var forulykket, og familien valgte å gå ut med navnet på hvem det var. Det er helt greit, men det var ikke sykehuset som gikk ut, det var familien som gjorde.
– Det er helt i orden å gjøre det på denne måten. Men ellers er det sånn at hvis man ved ulykker kan koble beskrivelser av hva som har hendt med opplysninger fra sykehuset, hvis du da klarer å identifisere noen gjennom det, som tid og sted eller bilnummer eller adresser, så er det risiko for at noen kan bli identifisert, og det skal ikke skje, sier Erlandsen.
Og fortsetter:
– Alt som er av lovverk rundt taushetsplikt på helse er særlov. Det trumfer alle andre generelle lover, så hvis du kommer nå og sier at offentlighetsloven sier noe annet, så må den tre til side.
– Kan man være helt sikker på at pasienter ikke blir identifisert?
– Nei, og derfor vil jeg tippe du og dine kolleger kollegaer synes det er vanskelig å få ut informasjon i det hele tatt, sier Erlandsen.
Drukningsulykken
Hun viser til en samtale hun fikk inn mens hun selv var sykepleier.
– Jeg sto ved sengen til et barn som kom etter en drukningsulykke. Jeg fikk en telefon der jeg sto. Det var en journalist som spurte om barnet lever eller ikke: «bare svar ja eller nei, hvis noen hører hva du sier». Det går ikke an. Da må jeg innrømme at jeg la på.
Hun mener politiets informasjon som regel holder.
– Jeg synes det er en god regel at hva det lille politiet kan fortelle er det som er nødvendig å si. Jeg ser ikke at det er en stor oppgave for spesialisthelsetjenesten eller sykehuset å gi informasjon om tilstanden på personer i det hele tatt, sier Erlandsen.
Hun sier det samme gjelder korona-pasienter.
– Noen har dødd på sykehuset på grunn av korona. Det er veldig lurt å være veldig tilbakeholden med å gi noen informasjon i det hele tatt. Jeg forstår nysgjerrigheten, men det betyr ikke at enhver som er nysgjerrig skal få opplysninger. Helseforetaket har ikke mulighet til å si noe annet til en journalist enn til «Ola Nordmann».
Egenrapporteringer får holde
Helse Vest sluttet med tilstandsinformasjon fra 2019. Erlandsen sier hun ikke har vært involvert i arbeidet, men støtter innstrammingen.
– Jeg synes det er viktig at man er varsom på å gi ut opplysninger som gjør at pasienter kan bli identifisert. Du kan tolke det som tydelig støtte, sier Erlandsen.
Leder Tron Strand i offentlighetsutvalget er bekymret over at mediene ikke får fulgt opp korona-dødsfall - og sier utvalget nå vurderer søksmål mot sykehusene.
– Under dekke av taushetsplikten får ikke mediene helt sentrale opplysninger, som hvilke sykehjem som har hatt utbrudd, eller hvor mange eldre som ble sendt på sykehus for å få lindrende behandling eller behandling på sykehus, sa Strand til Medier24 tidligere i vår.
Statssekretær Erlandsen sier media får nøye seg med rapporter til Helsetilsynet.
– Hvis noe tilsier at kommuner og sykehus ikke har gjort en god faglig jobb overfor den enkelte pasienten, så mener jeg ikke det er underlagt taushetsplikt. Men da er det altså slik at sykehus og kommuner plikter å melde fra til Helsetilsynet om det er ting som pasienter har utsatt for feil behandling eller fått behandling som har medført skade eller at det har skjedd noe uventet. Den plikten er veldig sterk.
– Den gjør også at pressens får tilgang til opplysninger av denne typen, fordi det er et eget system for å passe på at vi lærer av feil og unngår å gjøre nye feil, som er det aller viktigste, sier Erlandsen.
Gjøres konkrete vurderinger
På spørsmål om når allmennheten egentlig trenger å vite hvordan det har gått, viser hun til at det kan være ok på «et generelt nivå».
– Derfor gjøres det en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle når man skal gi ut opplysninger, sier hun.
Når Medier24 sier at sykehusene oppgir å ikke lenger ville gjøre slike vurderinger, med mindre det er store hendelser og enkelte unntak, sier Erlandsen at det får være sykehusenes vurdering.
Hun avviser nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm Gundersen i Aftenposten, som ønsker at sykehuset overlater eierskapet av informasjonen til mediene, slik at de kan gjøre en vurdering.
– Nei, nei. Det går faktisk ikke an. Det lovkravet er sykehusene sitt, ingen andres. Pressen kan ikke forvalte loven på vegne av helseforetaket, sier Erlandsen.
På sykehuset i Østfold hadde de et passordbeskyttet system, hvor pressen kunne hente informasjon fra et eget nettsted etter hendelser, hvor sykehuset opplyste om pasienten. I dag ville hun gjort det annerledes.
– Det er ikke måten man bør gjøre det på, fordi det er tilfeldig hvem det er som vet hvordan man kommer seg inn på det stedet. Så jeg synes det er lurere å forholde seg til den enkelte situasjonen, sier Erlandsen.