Giske refser mediene: – Hva gjør pressen når man har trådt så feil?

I TV 2-serien «Vårt lille land» forteller tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) at mediestormen rundt pendlerboligsak fikk store konsekvenser for både jobben og helsa.

I 2021 trakk hun seg fra vervet, og det ble startet flere etterforskninger. I desember 2022 henla statsadvokatens saken. I april 2023 konkluderte Riksrevisjonen med at Hansen ikke hadde brutt noen regelverk.

Nå tar partikollega Trond Giske til orde for at mediedekningen burde få konsekvenser.

– Hva gjør pressen når man har trådt så feil? Hvordan sørger man for å få bredt ut at Hansen ble renvasket? Man bruker spaltekilometer på anklagene, og så bruker man millimeter på konklusjonen, sier han til Medier24.

– Stort ansvar

Giske mener de fleste ikke har fått med seg at Hansen er renvasket.

Han stiller spørsmål ved om mediene var klar over sine egne blindsoner, og mener de kritiske spørsmålene til egen dekning ikke ble stilt underveis.

– Hvordan vet du at de ikke ble det?

– Det kommer i hvert fall ikke fram i dekningen.

– Hansen er jo folkevalgt. Det er vel pressens rolle å se på om det har skjedd en feil eller ikke?

– Absolutt. En av pressens viktigste oppgaver er å ettergå makta, avdekke regelbrudd eller korrupsjon eller tilsvarende. Med det følger det også et stort ansvar med medienes rolle og makt. Her har man altså rammet en person som ikke har gjort noe galt. Hvilke konsekvenser får det?

Trekker fram Adressa

Giske er selv indirekte involvert, da det var han som leide ut en hybel til nettopp Hansen.

– Jeg har god kjennskap til saken og har sett på nært holdt hvordan pressens dekning har skadet et menneske.

Giske stiller spørsmålet om hvilke konsekvenser det bør få for mediene.

Hansen nevner ingen medier spesifikt i TV 2-dokumentaren, mens Giske trekker fram en sak fra Adresseavisen der flere eksperter på juss mente Hansen-saken var «groveste jeg har sett» og brudd på loven.

– Det hadde man åpenbart ikke dekning for. Når man først har gjort den store feilen, hvilken rolle har man for å få fram sannheten?

Sjefredaktør i Adresseavisen, Kirsti Husby, tar både egen dekning som helhet og denne saken i forsvar.

– I saker som denne, der det er snakk om regler er brutt eller ei, er det vanlig journalistisk metode å hente inn ulike ekspertkilder. 

Hun påpeker at det ikke var avisen som slo noe fast, at Hansen fikk samtidig imøtegåelse og at en av kildene viste til uklart regelverk fra Stortingets side.

– Han ble sitert på at det er «Høyst usikkert om det er mulig å dømme noen basert på det som står i det regelverket».

Forsvarer dekningen

– Redaktøren i Adressa har mangemillionlønn. Sikkert fordi det er et stort ansvar å være redaktør. Diskusjonen bør begynne der: har det konsekvenser at det ansvaret misbrukes?, spør Trond Giske.

Giske vil ikke si hva han mener burde vært konsekvenser.

– Jeg stiller spørsmålet, så får vi jo høre hva Adresseavisen sier selv. De er i hvert fall raskt ute med å kreve konsekvenser hos alle andre enn seg selv.

Sjefredaktør Husby er forelagt kritikken i saken. Hun skriver i en e-post at de selvsagt var kritiske til egen dekning underveis.

– Vi har alltid løpende etiske diskusjoner i saker der enkeltpersoner utsettes for et kritisk søkelys. I denne saken var det avgjørende å svare fra Stortinget og fra Eva Kristin Hansen før vi publiserte. Begge bekreftet at Hansens bruk av pendlerbolig ikke hadde vært etter boka, skriver hun.

De fulgte opp med kritiske spørsmål til stortinget om ordningen. Husby peker også på at Hansen den gang sa hun beklaget at hun hadde misforstått. 

– Hansen var stortingspresidenten som skulle rydde opp i pendlerboligrotet og så viser det seg at det var grunn til å sette spørsmålstegn ved hennes egen praksis. At politiet innledet etterforskning, må de svare for. 

– Da de henla saken, dekket vi det med en grundig sak med henvisning på forsiden. Men at dette er tøft å stå i, ser jeg. Avsløringene avdekket jo også at Stortingets regler ikke var klare nok, og de er nå endret.