(OSLO TINGRETT): Godt over 200 journalister er samlet i Oslo tingrett for å dekke rettssaken mot Marius Borg Høiby. Både norske og internasjonale medier er akkreditert.
Pressen er ilagt en rekke restriksjoner, regler og begrensninger i de sju ukene rettssaken pågår. I tillegg er hele andre etasje i tingretten gjort tilgjengelig for rettssaken.
Bekymret for instruksene
Kommentator i Dagbladet, Martine Aurdal, sier til Medier24
at det er en spesiell ramme rundt rettssaken.
Hun peker på at det har vært en dramatisk opptakt til
rettssaken, både med den økte oppmerksomheten rundt kongehuset den siste uken, og den nylige pågripelsen av Borg Høiby.
– Og vi har hele andre etasje i tinghuset fylt med ganske
mange flere journalister enn vi pleier å være, sier hun og legger til:
– Så har jeg tro på at selve rettsvesenet likevel kommer til
å gi den roen over det som skjer i salen som vi er vant til.
Aurdal er bekymret for at de detaljerte instruksjonene på
det delvise referatforbudet retten har satt for lukket rett.
– Jeg er bekymret for at det kommer til å være en trussel
mot Borg Høibys rettssikkerhet. Fordi den informasjonen vi ikke har lov til å
bringe videre, er akkurat den type informasjonen som ofte er sentralt i bevisvurderingen
i voldtektssaker.
Hun legger til at pressen er vant til å håndtere ulike
former for lukket rett med og uten referatforbud.
– Men jeg tror vi i pressen er bedre på presseetikk enn det
retten er og det gjør disse restriksjonene vanskelig.
– Redaktørene er påskrudd
Tor-Erling Thømt-Ruud skal dekke rettssaken i sju uker for
VG. I tillegg til å sitte i retten hver dag, skal han i Krimpodden sende to
ekstra episoder hver dag for å fortelle om hva som skjer.
Thømt-Ruud sier han aldri har opplevd lignende restriksjoner
for pressen.
– Det er en del kjennelser som vi ikke har måttet ta
stilling til tidligere. Men vi som har gjort dette før, sjonglerer dette bra.
– Hvordan forbereder man seg til en slik rettssak?
– Vi snakker mye i redaksjonen. Så har vi laget et veldig
detaljert etikkdokument, hvor vi har skrevet hvordan vi skal forholde oss til
ulike deler av rettssaken, sier han og legger til:
– Så er redaktørene påskudd, og alle som jobber med dette
for VG er ganske innforstått med hva som skal skje.
– Nye kjennelser hver dag
Anne Marte Moland i Aftenposten, sier til Medier24 at hun
forsøker å se på saken som en vanlig rettssak.
– Slik at jeg ikke skal bli tatt av alt buzzet. Det er mange
medier her. Så har vi planlagt ekstremt
godt, så vi prøver bare å holde oss til planene, sier hun og legger til:
– Så vet vi ikke om det skjer noe uforutsett som vil gjøre
det ekstra utfordrende.
– Har du vært med på lignende
restriksjoner før?
– Jeg har dekket ganske mange rettssaker de siste årene, og
aldri har jeg opplevd at det er så mange kjennelser tett opp mot en rettssak. Det
har vært nye kjennelser flere ganger hver dag.
– Har det gjort det vanskelig å planlegge?
– Ja, for det har kommet så mange endringer. Så det har
gjort arbeidet mer tidkrevende.
Skuffet over Oslo-krav
Politisk redaktør i Stavanger Aftenblad, Harald Birkevold, har
reist til Oslo for å dekke rettssaken. Pressen har tidligere spurt tingretten
om saken kan direkteoverføres til andre rettssaler, men har fått nei.
Det var en skuffelse, sier Birkevold til Medier24.
– Jeg har en viss forståelse for begrunnelsen for det, fordi
tingretten var redd for at det skulle bli gjort ulovlige opptak. Men det gjør
at redaksjoner som ikke har hovedkontor får både en ekstra ulempe og en ekstra
utgift. Man må betale for å sende journalister og fotografer til Oslo på
ukevis, sier Birkevold.
Han legger til at rettssaken er krevende å dekke, fordi
medieoppbudet er så stort at det ikke er plass til alle journalistene i
hovedsalen.
– Men samtidig er det litt lettere arbeidsforhold i
ekstrasalene. Så det er plusser og minuser. Jeg får respekt for at tingretten
har fått en ganske stor logistikkutfordring for å få plass til alle som skal
dekke saken.
– Krevende å må tolke
Birkevold sier har opplevd lignende restriksjoner som det
man har i denne rettssaken, og peker på Ingebrigtsen-rettssaken, hvor det blant
annet var strenge regler for identifisering av ett av barna, og diskusjoner om
lukket rett.
– Men det er klart, denne saken er spesiell på omtrent alle
mulige parametere. Det er et medlem av kongefamilien som er tiltalt, med all
den ekstra oppmerksomheten det medfører. I tillegg er det et stort antall
fornærmede, som gjør at det er mye å holde styr på.
Han legger til at det har vært krevende for mediene å prøve
å tolke og forstå de ulike påleggene og kjennelsene som har kommet fra
tingretten.
– For de må tolkes. I min mening er det den enkelte
redaksjonen og redaktøren som til slutt må sette grensen for hva som skal
omtales og ikke.
Marius Borg Høiby er tiltalt for 38 forhold, inkludert fire voldtekter, mishandling i nære relasjoner og narkotikakriminalitet. Han nekter straffskyld for flere av de mest alvorlige tiltalepunktene.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no