Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen.

Aftenposten avpubliserte spalter etter falske innlegg fra Aschehoug

– Dialogen med forlaget har vært merkelig, ettersom de i fullt alvor trodde at Aftenposten ville være nærmest begeistret over å få dekke et markedsføringsstunt fundert på å føre Aftenpostens lesere bak lyset, sier Eilertsen til Medier24.

Publisert Sist oppdatert

Aftenposten har avpublisert tre artikler som er publisert i spalten «Leve sammen», etter at det kom fram at tre av innleggene i spalten var falske, opplyste Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen i en kommentarartikkel tirsdag kveld.

Hun skriver at forlaget Aschehoug under falsk identitet har sendt inn en rekke spørsmål til psykolog Frode Thuen, som har spalten i Aftenposten.

– Vi ble kontaktet av Aschehoug fordi de ville selge inn en sak om dette eksperimentet til vår kulturavdeling. Bakgrunnen for stuntet var denne «utforsking av skjæringspunkt» knyttet til bokutgivelsen. Så mye mer vet ikke vi. Aschehoug ville ikke være mer åpne siden vi ikke ble med på deres opplegg, sier Eilertsen til Medier24.

– Grunnlaget for innholdet falt

I kommentaren er Eilertsen svært kritisk til det hun opplever som lefling med Aftenpostens tillit. 

– Dialogen med forlaget har vært merkelig, ettersom de i fullt alvor trodde at Aftenposten ville være nærmest begeistret over å få dekke et markedsføringsstunt fundert på å føre Aftenpostens lesere bak lyset, sier hun til Medier24.

Eilertsen forteller at de ble klar over de falske innleggene for «få dager siden» - og fattet beslutningen om avpublisering relativt raskt. 

– Vår lojalitet ligger hos leserne, og vi må være tydelige når vi har publisert noe vi ikke står inne for. Spalter som viser seg å være et fordekt markedsstunt kan vi ikke stå inne for. Så vil jeg understreke at avpublisering skjer svært sjelden, det er virkelig siste utvei når retting og presisering ikke er tilstrekkelig. Her falt hele grunnlaget for innholdet, og da er avpublisering det rette å gjøre.

Eilertsen understreker at spalten ikke er en vanlig leserbrevspalte, der redaksjonen alltid kjenner identiteten til den som står bak innlegget.

– Denne spalten er bygget på en behandlerrelasjon, der Frode Thúen vet hvem som spør, ikke vi. Det vil være tillitsbasert, og vi legger til grunn at innsenderne faktisk finnes, men nå går vi opp rutinene rundt dette. De ekte innsenderne skal være sikre på at deres henvendelser blir behandlet med diskresjon, dette er ofte sårbare og nære tema.

– Lavpunkt

Hun understreker videre at spalten er basert på ekte spørsmål fra ekte lesere.

– Det spesielle er at spørsmålene går til en psykolog som har taushetsplikt. Man kan alltids diskutere hvor langt vi skal gå for å forsikre oss om at det står ekte mennesker bak innleggene. Hvis enkeltpersoner går inn for å lure oss, kan de klare det.

– Men det er stor forskjell på at enkeltpersoner overdriver en historie eller skriver på vegne av andre og at et stort og anerkjent forlag som Aschehoug går systematisk til verks for å føre Aftenpostens lesere bak lyset som ledd i egen markedsføring. Det må jeg si er et lavpunkt.

Bergens Tidende har også avpublisert de aktuelle artiklene, og skriver det i en egen sak. Avisen publiserer spalten som en del av stoffutvekslingen i Schibsted. 

– Ønsket å utfordre rommet 

Forslagssjef i Aschehoug skjønnliteratur har foreløpig ikke besvart Medier24s spørsmål, i Eilertsens kommentar i Aftenposten, svarer hun følgende:

«Vi forstår at Aftenposten er opptatt av leserne sine, men vår hensikt var først og fremst å utforske skjæringspunktet mellom virkelighet og fiksjon – ikke å teste Aftenpostens sikkerhetsrutiner. Som redaktøren selv skriver: Samlivsspaltene tilhører en annen sjanger enn journalistikken, og har andre redaksjonelle rutiner. Vårt eksperiment springer ut fra Helga Flatlands evne til å skildre mellommenneskelige konflikter på en måte som gjør det interessant å undersøke hvordan forfatterens og terapeutens blikk møtes. Vi ønsket å utfordre rommet for samtalen om litteraturen opp mot levd liv, en diskurs særlig Aftenposten har vært med på å fremme. At tekstene ble oppfattet som ekte, sier kanskje mest om Flatlands troverdighet som forfatter – og litt om hvor virkelighetsnær god litteratur kan være».

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS