Massiv respons etter Aftenpostens Oljefondet-avsløring: – Aldri fått så mange henvendelser etter en sak

Denne uken har Aftenpostens saker om Oljefondets investeringer i Israel fått stor oppmerksomhet. De avslørte at Oljefondet har investert i Israelske selskaper som har tjent stort på krigen på Gaza. 

Bak første publiseringen mandag, står nyhetssjef Henning Carr Ekroll og journalist Magnus Lysberg.

Ekroll forteller at saken kom opp forrige onsdag, da han var tilbake på kontoret etter ferie, og hadde kveldsvakt som nyhetssjef.

– Det var noen rolige perioder hvor jeg og Magnus begynte å snakke sammen om tematikken, det har vært diskusjon rundt investeringene tidligere.

Brukte ChatGPT og Google Translate

Ekroll gikk inn i beholdningsoversikten til Oljefondet og begynte å google de forskjellige selskapene, og brukte ChatGPT til å oppsummere selskapene i oversikten.

– Så sjekket jeg nettsidene, hva selskapene selv skrev. Og på nettsiden til Bet Shemesh hadde de blant annet bilde av et jagerfly. Da jeg gikk litt dypere ned i selskapet fant vi ut at selskapet hadde en stor kontrakt med Israels forsvarsdepartement.

Med det utgangspunktet gjorde Ekroll noe som var avgjørende, forteller han. Han lastet ned investorrapporter, årsrapporter og kvartalsrapporter i selskapene.

– De rapporten som var på hebraisk ble oversatt med KI og Google Translate, og så la vi inn søk på nøkkelord, som «krig», «Gaza» og «konflikt». Og det som visste seg å bli «the smoking gun» lå langt nede i en årsrapport, i kapittelet om spesielle forhold som påvirker selskapet. Det sto det at de hadde økt aktivitet som følger av krigen. Og det var det som ble nøkkelen til at saken ble spesiell, sier Ekroll.

Avslørt en måned før

Selv om nyheten vokste seg stor etter Aftenpostens sak på mandag, og har ført til pressekonferanser, møter, debatter og oppfølgere, var ikke avisen først ute med informasjonen.

I starten av juli, over en måned før, publiserte FriFagbevegelse en sak om de israelske selskapene Oljefondet har investert i, deriblant Bet Shemesh.

Fredag publiserte de et debattinnlegg der Haakon Eliassen påpeker at ingen reagerte da de omtalte det for over en måned siden.

Ekroll forteller at de ikke ble klar over FriFagbevegelse sin sak før etter publisering, da han ble kontaktet av journalisten, som påpekte at Oljefondet også var investert i flere selskaper i Israel. I ettertid har Aftenposten lagt inn en påpekning i saken om at bransjebladet omtalte det først.

– Det ble også stilt spørsmål i Aftenpodden denne uken om hvorfor dette ikke kom før, når aktivister har stått utenfor A55 i flere måneder og bedt pressen se på det. Hvorfor skjedde dette først nå?

– Jeg tror det er tilfeldig. Vi hadde ledig tid. Og jeg har i likhet med mange andre samfunnsengasjerte venner, som jeg møtte i ferien. Da blir dette temaer man snakker om, og man har det med seg i bakhodet når man er tilbake på jobb.

Rant inn med meldinger

Han påpeker at han ikke trodde saken ville bli så stor.

– Jeg må innrømme at jeg er overrasket over at dette har eksplodert så mye. Jeg har aldri fått så mange henvendelser etter en sak som dette, sier Ekroll.

I løpet av bare noen timer på tirsdag, fikk han godt over hundre meldinger, e-poster og telefoner.

– Jeg satt på jobb og trodde at den store saken skulle være uværet på Vestlandet. Jeg så ikke for meg at det ville skje noe mer. Så kommenterte Støre saken i Politisk Kvarter, og så eksploderte det.

– Vi hadde rigget oss for å følge opp saken, men at det skulle få slike dimensjoner, hvor store internasjonale medier kastet seg på, hadde jeg ikke forventet. 

 Han sier han trodde debatten om investeringene var ferdig da det ble behandlet i Stortinget i juni. 

– Og jeg må bare anerkjenne FriFagbevegelse her. De kom oss i forkjøpet, og fikk dessverre ikke det gjennomslaget de fortjente. Og så er begge sakene en påminnelse til oss i pressen: Slike saker kan ligge lettere tilgjengelig enn det man tror, og det kan være lett å undervurdere en sak.