– Det er strengt tatt ikke noe nytt at man har journalister som er profilerte

På tampen av 2023 ble det kjent at Ellen Eriksen og Henriette Marvik Berg er Vinks nye SoMe-journalister. De danket ut 186 andre kandidater.

I et og et halvt år har de bygget opp Vink sine sosiale medier-plattformer, og bikket nylig 100.000 følgere på Instagram.

I redaksjonslokalet henger det et termometer som viser følgere, og hvem de passerer.

– Det er veldig motiverende egentlig. Det kan anbefales som arbeidsmiddel for å nå målene sine, sier Vink-jentene til Medier24.

– Det føltes veldig uoppnåelig da vi begynte å satse skikkelig på sosiale medier for halvannet år siden, sier Eriksen.

Bak milepælen ligger det systematisk og strategisk jobbing. Og bruk av virkemidler som kjennetegner influensere.

– Det er strengt tatt ikke noe nytt at man har journalister som er profilerte, sier Vink-sjef Cecilie Asker.

Hun tar fram at man nærmest er en programleder, à la Fredrik Solvang. Eller Newton, som Eriksen sier.

– Vi har et format som tillater oss å leke litt, og målgruppen vi har lyst til å nå har en annen forventning, sier Eriksen.

«Vink-jentene»

Målet bak satsingen på sosiale medier er å skape kjennskap til merkevaren Vink, forteller Asker. 

For Vink er mer enn bare Vink-jentene. De har også to anmeldere på fulltid, tre på deltid, og to journalister som jobber med nyheter.

Starten på sosiale medier-satsingen var preget av mye testing. Øxning Eriksen tror det har vært avgjørende at de fikk fritt spillerom og tillit fra start.

– Det var ikke vikariat. Vi fikk full tillit og ble satset på. Uten det tror jeg ikke at det hadde gått, sier hun.

Hjelp fikk de fra profil- og managementbyrået Max Social, som er eid av Schibsted. Men ikke alt som ble anbefalt ble tatt i bruk, forteller de.

Vink-sjefen understreker at alt de publiserer, er journalistikk, og at det var viktig for dem å ikke kommer for tett opp mot influenser-tankegangen.

– Vi lærer av kommunikasjonsmåter der ute. Skal vi nå unge folk, må vi snakke unge folks språk, mener hun.

– Innholdet skal være personlig, men ikke privat. Vi byr på oss selv, men er ikke private, kommenterer Henriette Marvik Berg.

Journalister som profiler

Marvik Berg tror det å bruke profiler kan gagne mediehus. Og flere mediehus har kommet etter. Avisa Oslo og Nettavisen er eksempler på mediehus som har profilerte journalister på sine sosiale medier-plattformer.

Men også i nettaviser mener de profilering har gjort inntog.

– Før var det byline uten bilde. Nå er det med bildet. Det er viktig for folk å se ansikter og bli kjent. I Aftenposten har alle ganske tydelig byline-profil, sier Eriksen, og fortsetter:

– Det er en retning i journalistikken at man er transparent og viser hvem man er. Og at ansikt selger. Det er et helt grunnleggende nyhetsprinsipp.

Sponsor-forespørsler

På både TikTok og Instagram står det i biografien til Vink: «Vi betaler alt av mat og drikke selv».

I tillegg har Vink på Instagram en forklaring på hva Vink er i et festet innlegg, der de informere at «Alle er journalister i Aftenposten».

Men klarer de å kommunisere det ut når de bruker samme virkemidler som andre influensere gjør?

Trioen forteller at de utdyper i videoene om hva Vink er, og at de har hatt noen forklaringsvideoer om hvordan de jobber.

– Men når man ut? Plattformene er designet for å scrolle. Får man det fram?

– Vi håper det, men ting går veldig fort og det er et vanskelig marked. Det har vi i bakhodet hele tiden. Vi vil at de skal kjenne igjen Vink og at de skal skjønne at det er noe mer, svarer Eriksen.

Responsen fra flere følgere er at de setter pris på at Vink ikke er sponset av noen.

Men det finnes de som prøver seg.

– Vi får melding hver dag om folk som vil invitere oss på restaurantene og betale for maten. Det takker vi alltid nei til, forteller Eriksen.

– Det er viktig, og noe som skiller oss fra influenserne. Det har en verdi at man har noen aktører som ikke er sponset. Hvis ikke ville mat- og drikkesegmentet i Oslo vært ihjelsponset, føyer hun til.

Høydeformat og endring

Vink-sjefen mener suksessen på sosiale medier viser hvordan medier kan jobbe med et smalere felt og bygge det opp.

Læringen fra Vink vil de ta med inn i nye prosjekter i Aftenposten, uten at hun vil utdype.

– Innholdet består, men hva slags distribusjonskanal og formater vi bruker, det vil nok se annerledes ut om ti år enn det gjør i dag. Og utviklingen vil bare gå fortere og fortere, sier hun.

Samtidig understreker hun at de ikke firer på presseetikken.

– Tillit er presseetikk. Og tillit er vi ikke villige til å forhandle på i det hele tatt, sier hun og fortsetter:

– Vi må finne vår måte å bedrive journalistiske prosjekter i nye formater, men å være surmaga og tenke at alt skal være som det var før, det tror jeg ikke er løsningen.