Choi har likevel bedt om at behandlingen tas opp og publiseres i ettertid, så langt det lar seg gjøre uten å røpe anonymiserte detaljer.
PFU har også behandlet klage mot NRK, Dagbladet og E24. I tillegg behandles saker om identifisering og hensyn til enkeltpersoner mot Drammen Live24 og Telemarksavisa, samt en tilsvarssak mot Nettavisen.
Saken oppdateres.
Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI) mot Forskning.no
Saken behandles nå.
Norsk Karakteranalytisk Institutt har klaget inn Forskning.no for en artikkelserie fra juni og juli 2025 om karakteranalyse, pasienterfaringer, klager mot terapeuter og forskning på terapiformen, og viser til VVP pkt. 3.2 og 4.14.
NKI mener serien gir et tendensiøst og feilaktig bilde av både karakteranalyse og instituttets utdanning. Instituttet påpeker at anonyme pasientfortellinger, omtale av klager og fagkritikk blir koblet til NKI på en måte som etter deres syn bygger på svakt kildegrunnlag, utelater viktige nyanser og ikke gir reell samtidig imøtegåelse.
Forskning.no avviser brudd på god presseskikk og skriver at serien bygger på bred dokumentasjon, flere kilder og intervjuer med både fagfolk, pasienter og NKI. Redaksjonen fremholder at NKI fikk imøtegå kritikk der instituttet var direkte part, mens øvrige artikler i hovedsak handlet om terapiformen, enkeltsaker og systemkritikk.
Kristian Kahrs mot NRK
Konklusjon: Ikke brudd.
PR-rådgiver Kristian Kahrs har klaget inn NRK for et innslag i Dagsrevyen, en nettartikkel og en senere presisering i desember 2025.
Kahrs mener NRK publiserte bilder av hans e-poster og identitet uten kontekst, noe som ifølge ham skapte en uriktig kobling til etterretningsvirksomhet.
PFU konkluderer med at NRK ikke brøt god presseskikk, selv om utvalget forstår at eksponeringen opplevdes ubehagelig for klager.
PFU understreker at journalistikken var legitim, og at klager måtte akseptere et kritisk søkelys, men oppfordrer samtidig til varsomhet når tredjepersoner eksponeres.
– Det er mulig å lese private e-poster i det som vises i saken, og bildene er feil, sa Kjetil H. Dale, mens flere pekte på belastningen for klager.
– Utrolig uheldig å bli knyttet til dette, sa Ingrid Rosendorf Joys.
Likevel legger PFU vekt på at dokumentene ikke inneholdt anklager og at koblingen til klager var for svak til å utløse krav om samtidig imøtegåelse eller tilsvar.
– Spørsmålet er hvor grov feilen er, sa Ole Kristian Bjellaanes.
Utvalget landet på at den ikke var alvorlig nok til å utgjøre et presseetisk brudd.
Anne Mette Hope mot Laagendalsposten
Konklusjon: Brudd på punkt 2.3
Anne Mette Hope, en av naboene i saken, har klaget inn Laagendalsposten for en nettartikkel og en Facebook-post fra desember 2025 om millionkostnader knyttet til en skatepark i Kongsberg.
PFU konkluderer med at Laagendalsposten brøt god presseskikk på VVP 2.3, fordi avisen ikke opplyste om en relevant binding mellom journalisten og saken, selv om selve publiseringen ellers var innenfor.
Utvalget mener avisen hadde god dekning for innholdet og kunne omtale både kostnader og budsjett basert på offentlige dokumenter.
– Ryddig og greit å kunne gjengi fakta fra budsjettdokumentene, sa Ellen Ophaug, mens Ingrid Rosendorf Joys beskrev saken som «godt innenfor presseetikken».
Likevel mener PFU at troverdigheten svekkes når bakenforliggende forhold ikke opplyses: – Mer troverdig om bindingene hadde vært opplyst, sa Tove Lie.
Utvalget understreker at journalisten ikke var inhabil, men at koblingen burde vært kjent for leserne.
– Det er riktig med brudd siden ektefellen har vært så tett på, sa PFU-leder Anne Weider Aasen, som samtidig påpekte at mediene må kunne omtale slike saker.
Stine Aasen mot Drammen Live24
Konklusjon: Brudd på 4.6 - dissens på bildebruk.
Klager er datter av den avdøde. Klagen gjelder en artikkel om en dødsulykke.
Det var tvil og lengre diskusjon rundt bordet i PFU. Særlig rundt det som skjer i kommentarfeltet på Facebook etter ulykken, men også bildebruk kort tid etter at nærmeste pårørende var varslet.
Diskusjonen gikk om Drammen Live24 brøt god presseskikk på VVP 4.6 om hensyn til mennesker i sorg eller ubalanse, etter en diskusjon preget av betydelig tvil – særlig knyttet til redaktørens opptreden i avisens kommentarfelt på Facebook etter ulykken.
Utvalget har samtidig forståelse for at publiseringen opplevdes belastende for de pårørende, men mener bildebruken i seg selv var innenfor det presseetisk akseptable.
– Ikke rart at klager opplever dette som belastende. Man må sette seg inn i de pårørendes situasjon, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.
Flere reagerte på hvordan Drammen Live24 møtte pårørende offentlig i kommentarfelt på Facebook:
– Sterkt kritikkverdig med offentlig kritikk av pårørende i sorg, sa Øyvind Kvalnes, mens Tove Lie mente redaktøren burde håndtert dialogen annerledes.
PFU understreker at blålysjournalistikken er legitim, men at hensynet til pårørende må veie tungt i etterkant av slike hendelser.
Perx Folkefinansiering mot E24
Konklusjon: Ikke brudd.
PFU konkluderer med at E24 ikke brøt god presseskikk i sin omfattende dekning av Perx Folkefinansiering, og understreker at kritisk journalistikk om en ny og samfunnsviktig finansieringsform er legitim.
Utvalget mener E24 hadde tilstrekkelig dokumentasjon og ga klager samtidig imøtegåelse, selv om taushetsplikt begrenset hva selskapet kunne svare på.
– Taushetsplikt kan ikke medvirke til å ikke publisere, sa Ingrid Rosendorf Joys, mens Kjetil H. Dale påpekte: – Ny type finansiering og viktig med journalistikk på dette.
Samtidig løfter PFU frem enkelte nyanser: – Det er verdt å lytte til klager om unødvendig mistenkelig språkbruk, sa Øyvind Kvalnes, og Tove Lie understreket behovet for balanse.
PFU-leder Anne Weider Aasen viste til belastningen:
– Det er ikke behagelig å være utsatt for kritisk journalistikk. Likevel mener utvalget at dekningen samlet sett er godt fundert.
Dennis Kiil og Roc Boyz ved advokat mot Dagbladet
Konklusjon: Ikke brudd.
PFU konkluderer med at Dagbladet ikke brøt god presseskikk i omtalen av Roc Boyz og koblingen til en Foxtrot-relatert musikkprofil.
Utvalget forstår at omtalen kunne oppleves belastende, men understreker at presseetikken ikke skal skjerme mot ubehag ved kritisk journalistikk.
PFU mener avisen hadde god dekning for opplysningene, blant annet gjennom bekreftet samarbeid, og at bandet ikke ble beskyldt for kriminalitet.
– Det som fremkommer er korrekt, sa Ellen Ophaug, mens PFU-leder Anne Weider Aasen pekte på at samarbeidet var relevant for publikum: – Er det legitimt for mediene å bringe det fram?
Samtidig var det noe tvil i utvalget knyttet til tolkningen av tittelen.
– Kommer litt an på hvordan man tolker tittelen, sa Kjersti Thorbjørnsrud.
Likevel landet PFU på at spissingen var innenfor det akseptable.
– Forstår at klager reagerer, men dette er godt innenfor, sa Øyvind Kvalnes.
Greenpeace Norden og Wim Thiery mot Minerva
Konklusjon: Brudd på 4.4.
PFU konkluderer med at Minerva brøt god presseskikk på VVP 4.4, fordi vinklingen i tittel og ingress gikk lenger enn det var dekning for i stoffet.
Utvalget understreker at det var legitimt å sette et kritisk søkelys på professor Wim Thierys vitnemål og klimasøksmålet, men mener Minerva skapte et uriktig inntrykk av at sentrale premisser ikke var opplyst for retten.
– Hovedproblemet er tittel og vinkel i ingress, sa Kjetil H. Dale på møtet.
PFU viser samtidig til at advokaten som kilde må anses som profesjonell, og at det ikke var brudd på premissklarhet eller samtidig imøtegåelse. Likevel ble presentasjonen for spisset:
– Her har de dessverre tatt litt for mye Møllers Tran i innsalget til artikkelen, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.
– Tittel og ingress går for langt, uten å ha dekning i brødteksten, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.
Flere i utvalget pekte også på prinsippet: – Pressen må klargjøre premissen for kilder, sa Ingrid Rosendorf Joys.
Svein Sandersen Flatebakken mot Telemarksavisa
Konklusjon: Ikke brudd
Svein Sandersen Flatebakken har klaget inn Telemarksavisa for en artikkel fra februar 2025 om et bruktbilfirma dømt til å betale et større beløp, og viser til VVP pkt. 3.2, 3.3, 3.5, 3.7, 4.4, 4.5, 4.7, 4.13 og 4.14.
PFU konkluderer med at Telemarksavisa ikke brøt god presseskikk, selv om saken var krevende og hadde flere svakheter. Utvalget mener avisen hadde rett til å sette søkelys på et bruktbilfirma av klar samfunnsinteresse, og at det var akseptabelt å navngi klageren ut fra hans tidligere rolle i selskapet.
Samtidig peker PFU på at publiseringen fremsto noe uklar, og at sterke beskyldninger – blant annet om mulig svindel – burde vært forelagt bedre før publisering. Likevel veier det tungt at avisen forsøkte å få kontakt med relevante parter, at ansvarsforholdene var uavklarte, og at opplysningene bygget på tilgjengelig dokumentasjon.
– Her frikjenner vi avisen fordi det er en forsinkelse i offentlige register. Men jeg forstår at det ikke hjelper klager og at det er en belastning for de som omtales, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.
Under tvil konkluderer utvalget derfor med at publiseringen samlet sett var innenfor det presseetisk akseptable.
Pål Steigan mot Nettavisen
Konklusjon: Ikke behandlet.
Redaktør Pål Steigan har klaget inn Nettavisen for to debattinnlegg fra desember 2025 om Steigans bruk av forskning om koronavaksiner og overdødelighet, og viser til VVP pkt. 4.15.
Pål Steigan.Foto: Kent Olsen
Steigan mener innleggene inneholder sterke personlige angrep og uriktige anklager om at han misrepresenterer og misbruker forskning og sprer konspirasjonsteorier. Han påpeker at Nettavisen nektet å publisere tilsvaret hans, selv om han mener innleggene utløste rett til tilsvar.
Nettavisen avviser brudd på god presseskikk og fremholder at Steigan allerede hadde fått publisert et omfattende innlegg om samme sakskompleks. Avisen viser til at de påklagede tekstene var tilsvar til hans eget innlegg, og at redaksjonen må kunne avslutte debatten når partene har fått komme til orde.
LUKKET: Danby Choi mot Aftenposten
Konklusjon: Ikke behandlet.
Ansvarlig redaktør i Subjekt, Danby Choi, har klaget inn Aftenposten for en nettartikkel, papirpublisering og en TikTok-publisering fra november 2025 om at Choi fikk telefonen beslaglagt og ransaket i en etterforskning som senere ble henlagt. Han viser til VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.3, 4.4, 4.7 og 4.17.
Saken behandles lukket på grunn av sensitive opplysninger.
Choi mener Aftenposten ga et misvisende inntrykk av at politiet fikk tilgang til sensitivt innhold og at han sviktet kildevernet, selv om ransakingen ifølge ham var avgrenset og skjedde innenfor gjeldende lover og regler. Han påpeker at identifiseringen og omtalen av en henlagt sak åpnet for spekulasjoner, og at TikTok-publiseringen ga utilstrekkelig kontroll over videre spredning og automatiske søkeforslag.
Aftenposten avviser brudd på god presseskikk og framholder at saken hadde klar offentlig interesse fordi den gjaldt en sjefredaktør og mulige konsekvenser for kildevernet. Avisen skriver at opplysningene var dokumentert og kontrollert, at Choi fikk anledning til å kommentere, og at TikTok-videoen ble fulgt opp og gjort privat da redaksjonen ble kjent med problematiske søkeforslag.
