Aftenposten endte fjoråret med driftsinntekter på 1,35 milliarder kroner, en svak økning fra året før. Salgsinntektene økte med 1,5 millioner kroner.
– Det er noen år siden sist vi hadde inntektsøkning. Inntektene har stått omtrent stille de siste årene, og det har vært en av de store utfordringene for Aftenposten, sier sjefredaktør Trine Eilertsen til Medier24.
Øker løssalgsinntektene
Driftsresultatet falt fra 140,1 millioner til 132,9 millioner. Kostnadene økte med én prosent, til 1,22 milliarder kroner. Økningen er blant annet knyttet til engangskostnader i forbindelse med nedbemanningen Aftenposten og Schibsted-konsernet gikk igjennom i fjor.
– det var et veldig tøft år. Vi gikk gjennom en stor nedbemanning og omorganisering samtidig. Så første halvår handlet i stor grad om det.
Abonnementsinntektene økte med en drøy million kroner. Annonseinntektene falt med i underkant av sju millioner, mens løssalgsinntektene økte med det samme.
Eilertsen peker på to hovedgrunner til økningen i løssalgsinntekter.
– Aftenposten Junior-gjengen er veldig kreativ når det gjelder å lage kunnskapshefter for barn. De selges i løssalg og er blitt veldig populære.
I tillegg mener hun at endrede abonnementsvaner bidrar.
– En del av dem som sier opp papiravisabonnementet og går over til et rent digitalt abonnement, kjøper papirutgaven et par ganger i uken, gjerne inn mot helgen. De vil fortsatt ha papiravisen i helgen.
Holder på seksdagersavisen
Ved utgangen av 2025 var 75 prosent av Aftenpostens abonnenter heldigitale. Eilertsen sier mediehuset i vinter passerte en viktig milepæl: Digitalinntektene er nå store nok til å bære kostnadene uten bidrag fra papirinntektene.
– Vi vet ikke når inntektene fra papir plutselig faller raskt eller forsvinner. Derfor må vi vite at vi klarer å bære kostnadene våre med digitalinntektene. Det punktet passerte vi i vinter.
I starten av 2025 sa Eilertsen at den digitale lønnsomheten hadde falt markant i 2024, og at avisen ikke var digitalt lønnsom. Nå er de tilbake på rett spor.
Hun avviser at milepælen gjør et kutt i antall papirutgivelser mer aktuelt på kort sikt.
– For vår avis tror jeg ikke det er en løsning. Hvis du ikke øker inntektene mer enn det vi gjør, handler overskuddet om hva du gjør med kostnadene. Vi har gjort utrolig mye på printsiden, ikke minst innen trykk og distribusjon. Men nå ser vi at det ikke er så mye mer å ta av der.
Eilertsen tror snarere at distribusjonen vil bli dyrere fremover.
– Jeg tror Aftenposten vil være en seksdagersavis i overskuelig fremtid. Produktet blir veldig annerledes hvis vi for eksempel går ned til tre dager.
Fortsatt vekst i år
På lengre sikt vil hun ikke utelukke færre utgivelser, men hun tror Aftenposten vil ha et papirprodukt veldig lenge.
– Vi er en liten gjeng i «seksdagersklubben» som er klare på at det er ikke mangelen på kunder som vil knekke avisen, men distribusjonen. Enten at den er for dyr, eller mangelen på distribusjon.
2026 ser så langt ikke så verst ut, ifølge Eilertsen.
– Den digitale veksten som løsnet for oss i fjor, har fortsatt i år. I fjor innførte vi et lavprisabonnement som viste seg å være veldig populært, og det har vi tatt med oss inn i 2026.
Hun mener det også har vært lettere å rette oppmerksomheten utover etter at omorganiseringen ble avsluttet.
– Journalistisk er det et veldig bra år, og det er viktig for oss. Det er lettere å få til når man ikke holder på med nedbemanning og omorganisering.
