Kritisk til innstramming av innsyn: – Mange negative sider

– Trusselaktører kan med hjelp av stadig kraftigere KI-verktøy gjøre skade på demokratiet. Og innsynsinstituttet er dessverre en inngangsportal til det, sier Rolf Eldevik, personvernombud i Forsvaret. 

Under Åpenhetsseminaret til Norsk Presseforbund ble utfordringene med innsyn og offentlighetsloven diskutert. Der fortalte Eldevik om sin bekymring. 

Eldevik skrev tidligere i år en kronikk i Aftenposten, hvor han mener dagens innsynspraksis er i ferd med å bli en sikkerhetsrisiko. Han mener det må komme en ordning hvor de som søker innsyn må identifisere seg gjennom for eksempel BankID-innlogging. 

I debatten sier Eldevik at han mener hvem som helst kan hente ut sensitiv informasjon om personer, systemer og samfunnets svakeste punkter. 

– Det ser vi eksempler på i dag. Fordekte aktører med base i utlandet har fått innsyn i personer og systemer. Dette er allerede i ferd med å skje. 

Han mener også at innsynskrav har en tendens til å lamme forvaltningen. 

– Det er et faktum at det er fryktelig arbeidskrevende med noen omfattende innsynskrav. Så må jeg legge til at jeg håper at det vil komme KI-verktøy som vil gjøre det mer effektivt å gi behandle innsynskrav. 

Ytringsfrihet er en menneskerett, men det er også personvern, sier Eldevik. 

– Det er mye som kan gjøres lovmessig for å gjøre dette bedre, veilederen på offentlig innsyn har ikke blitt oppdatert på mange år. 

– Svekker fundamentet

Advokat Jon Wessel-Aas mener ikke det er problemet med offentlighetsloven. 

– Vi er vant til at det er informasjon som må eller kan unntas. Vi har dette på plass. Hvis det er innsynskrav som er automatiserte, må vi heller møte det med samme teknologi. Utgangspunktet er at vi skal ha innsyn. Alle unntak må begrunnes. 

– Men å gjøre om hele systemet, og kreve over en lav sko at man skal identifisere seg for å få innsyn, har veldig mange negative sider ved seg, sier Wessel-Aas. 

Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, mener det er viktig å løfte blikket og se på verden i debatten. 

– Land uten fri og uavhengig presse er ikke demokratier. Land uten innbyggernes mulighet til innsyn i hva myndighetene driver med, er heller ikke demokratier. Med en gang du begynner å gnage på disse, svekker du fundamentet til demokratiet, sier hun og legger til: 

– Tilliten til innbyggerne om at de selv eller pressen har muligheten til å få svar, og få innsyn, uten at noen sier «dette synes ikke vi dere skal få svar på», er utrolig viktig. Vi må erkjenne at det er en sannhet. 

– Har gått for langt

Hun er skeptisk til en identifisering av de som skal søke innsyn, i form av pressekort eller norsk pass. 

– Det er ikke for mange journalister i Norge som jobber med dette. Det er flere tilfeller hvor private innbyggere har søkt innsyn og gjort oss oppmerksom på noe vi ikke har hatt kapasitet til å se på. 

Eilertsen peker også på viktigheten at av journalister fra andre land får innsyn, både i Norge og i andre land. 

– Det har resultert i innsyn hvor vi kan se hvordan penger flytter grenser. 

Jonas Veland i Tax Justice Norge mener det finnes tilfeller hvor personvernet har gått for langt i møte med åpenhet og offentlighet, blant annet på eierskapsinformasjon. 

– Vi vet ikke hvem som eier hva i Norge, og det er ganske sykt. Vi vet, takket være Pandora Papers at russiske oligarker har investert i norsk sokkel. Men vi vet ikke om de eier noe i kritisk infrastruktur. Fordi personvernet veier for tungt. Samtidig har et samlet storting sagt at det trengs åpen informasjon. Så her bør Norge skjerpe seg.