– For oss er den største konkurrenten uten tvil fortsatt NRK

Aftenposten har prioritert lyd, yngre brukere og en sterkere nasjonal posisjon de siste årene.

Utviklingsredaktør Jostein Larsen Østring mener resultatene er tydeligst i måten redaksjonen arbeider med løpende nyheter på.

– Noe av den største styrken med Aftenposten nå, sammenlignet med tidligere, er at du ikke bare får hendelsen idet den skjer. Du får også analysen, en kommentar eller en forklarende sak. Er saken stor nok, kommer vi også ganske raskt med noe på lyd.

Han kaller det «breaking på Aftenposten-vis». Det innebærer ikke at avisen skal være først på alt, men at den skal prioritere områder som utenriks, politikk og kultur – og raskt hjelpe leserne med å forstå hva nyheten betyr.

Øker på lyd

– Leserne skal få presis informasjon og en så god forklaring som det er mulig å få, raskt. Det skal Aftenposten klare å levere.

Høsten 2024, et halvt år etter at Østring tiltrådte, gjennomførte redaksjonen et større strategiarbeid. Da pekte ledelsen på lyd som et viktig prioriteringsområde, og et område i vekst. Ifølge Østring har veksten fortsatt.

Sammenlignet med første halvår i 2025 har antallet som ukentlig lytter til minst én betalt Aftenposten-podkast, økt med 23 prosent, ifølge Østring.

– Aftenposten har nå nok lyd i podkastfanen til at det skal være verdt å oppsøke. Nå har vi minst tre podkastpubliseringer på alle hverdager.

– Du sa i 2024 at podkast var det området med mest vekst. Er det fremdeles det?

– Det kommer an på hvordan du ser det. Den store podrapporten og SSBs mediebarometer sier begge at det ikke var vekst i podkastlytting fra 2025-2026. Men jeg tror fortsatt det vil være folk som flytter seg fra radio til podkast, og at flere vil ta i bruk mediet.

Tror flere podkaster blir TV

Larsen Østring mener også videopodkast er noe som vil bli større i tiden fremover.

I dag er «Ekstra Lars» Aftenpostens eneste videopodkast, men avisen publiserer videoklipp fra flere programmer i sosiale medier.

– Veldig mange av podkastene våre egner seg også som video. «Aftenpodden», for eksempel, mener jeg kunne fungert godt på TV.

Han vil ikke si når eller hvordan det kan skje.

– Det krever at man får på plass teknologi og bruker mer kapasitet på produksjon. Vi får se. Men at det kommer til å skje med flere podkaster i Norge fremover, tror jeg er sikkert.

Satsingen har krevd omprioriteringer. Under omorganiseringen og nedbemanningen i Schibsted-konsernet i 2025 ble det færre ansatte som arbeidet med papir, samtidig som flere oppgaver ble automatisert. Aftenposten avviklet også sportsavdelingen, og prioriterer nå bare de større sportsarrangementene.

Den største forandringen er likevel hvordan Aftenposten tenker på lyd, mener Østring.

– Tidligere var lyd en egen greie. Men nå er vi organisert slik at podkastene ligger under de avdelingene de hører til, ikke i lydavdelingen. Så flere er engasjert i det. Så er det ikke slik at alle journalister jobber med lyd hele tiden, men de fleste avdelingene gjør det.

Hard konkurranse fra NRK

Å lage journalistikk i flere formater er dessuten mer arbeidskrevende. Det viser seg best i avdelingen «Historier og dokumentar».

– Når du bestemmer deg for at en produksjon skal være både lyd og tekst, krever det enda mer av de som arbeider med saken. Man skal tenke historiefortelling i to kanaler. Men det mener vi er verdt det hvis historien er skikkelig god.

– Flere medier satser på lyd. Hvordan er konkurransen?

 – Det er ingen tvil om at konkurransen er hard. Det er blitt større konkurranse og sterkere profesjonalisering de siste årene. Men for oss er den største konkurrenten uten tvil fortsatt NRK. De har gjort en ekstremt god jobb med å bygge opp NRK Radio som et sted hvor man finner mange lytteropplevelser. Og NRK kan konkurrere på alle våre kjernekategorier.

Trenger folk utenfor Oslo

På ett område mener utviklingsredaktøren at Aftenposten fortsatt har kommet for kort: Ambisjonen om å bli et sterkere nasjonalt medium.

– Hvis man bor i Oslo og bryr seg om byen, skal man oppleve at Aftenposten forteller en det viktigste fra Oslo. Men de samme sakene kan fort bli støy hvis man bor i Trøndelag. Så det at produktet skal bli mer tilpasset ulike brukere enn det er i dag, kommer vi til å ta tak i.

Avisen har også lyst ut kommentatorstillinger utenfor Østlandet.

– Det er ikke bare av markedsføringsgrunner. Vi trenger perspektivene til de som bor og lever utenfor Østlandet. Vi trenger folk der som kan forklare det som er viktig for Norge.

Aftenposten har tidligere testet kunstige stemmer til opplesning av artikler. Det tilbudet skal fortsette som et tilgjengelighetsprodukt, men Østring avviser at KI-stemmer skal overta avisenes podkaster.

– Vi er nødt til å dyrke det menneskelige. Folk kommer til å bli vant til, og kanskje lei av, KI-stemmer og KI-tekst. Da er det heller et menneske med sine skavanker og sin spisskompetanse som skal være i våre podkaster.

– Det er mennesker som har kompetanse, erfaring og kilder, og som kan komme med sitt eget blikk på ting. OpenAI og Google kan lage de andre produktene selv.