Aftenposten i land med lønnsoppgjøret: – Jeg vet at klubben ikke er fornøyd. Det er ikke jeg heller

Lønnsoppgjøret har en ramme på 4,3 prosent, noe som utgjør 39.000 kroner i snitt. Det forteller klubbleder i Aftenposten, Kristjan Molstad.

– Det viktigste er at vi har sikret en reallønnsvekst. Det vil alltid være jobb nummer én, sier Molstad, som fortsetter:

– Når det er sagt, så er de ansatte tydelig overrasket og skuffet, og det forstår jeg godt. Vi har vært gjennom en krevende nedbemanning, og vi står midt oppe i en enda mer krevende omorganisering. Alle i dette huset står på for å levere god og relevant journalistikk i en ny organisasjon, og vi er inne i en god trend. Da er det fullstendig lov å forvente et ordinært oppgjør helt på nivå med resten av samfunnet. 

Molstad viser til at Aftenposten leverte 113 millioner kroner i konsernbidrag i 2024.

– Bare en ørliten liten smule av den summen hadde landet oss et rettferdig oppgjør, sier han.

Han er bekymret for signalene det sender til redaksjonene, og mener dette burde være den viktigste investeringen de gjør.

Frontfaget i år var 4,4 prosent.

– Vi vet at Aftenposten - som resten av bransjen - står overfor strukturelle utfordringer, men de resultatene vi har levert det siste året tilsier ikke et oppgjør under frontfaget, sier han.

– Høyt

Sjefredaktør Trine Eilertsen er glad for at de ble enige, men er bekymret for nivået.

– Det er høyt med den økonomiske situasjonen vi er i. Jeg er ikke fornøyd med at forventningene om sluttresultatet ligger så høyt som dette, sier hun.

Aftenposten har kuttet og omorganisert. Eilertsen påpeker at hele bransjen står i en vanskelig situasjon.

– De sentrale forhandlingene mellom NJ og MBL har ikke vært til hjelp, fordi denne frontfagslogikken er veldig skadelig for vår bransje, der den er akkurat nå. Da legger vi forventningene for høyt, sier hun.

Hun mener man legger forventningene for høyt.

– Selv om det åpenbare, og protokollert, er at vi skal ta lokale hensyn og hensyn til lokale fremtidsutsikter og den økonomiske situasjonen, så blir det automatisk sånn at forventningen ligger på frontfag, kommenterer hun.

Eilertsen mener Aftenposten har strukket seg langt for å bli enige.

– Jeg vet at klubben ikke er fornøyd. Det er ikke jeg heller, sier hun.

– Det er for høyt der vi er nå. Det gjelder hele bransjen.

– Er man ikke redd for at ansatte sitter igjen som lønnstapere?

– Dette går opp og ned. Det er derfor det skal være lokale vurderinger som ligger til grunn. For oss er det riktig å ikke ligge helt der oppe, men vi ligger likevel høyt.

113 millioner i konsernbidrag

Klubbleder Molstad sier også at det er krevende tider i bransjen, men påpeker samtidig at man avga 113 millioner kroner i konsernbidrag i 2024.

Eilertsen påpeker at lønnsoppgjørene er varige kostnader som Aftenposten må kunne bære.

– Det å ha hatt et godt resultat i fjor fordi vi var flinke å kutte kostnader, det er ikke det som sikrer fremtiden til Aftenposten. Vi er nødt til å ha gode inntekter neste år og året etter det, og bære alle kostnadene våre. Det er det som må være styrende for hvor vi lander, sier hun.

Ber om møte med statsråden på vegne av bransjen