Håpet på ti år uten kutt: – Mange la for mye vekt på den veksten

De siste månedene har Aftenposten sjonglert konstnadsreduksjonen i Schibsted Media med en omorganisering og flere teknologiske grep. 

I 2021 sa Eilertsen i et intervju med Medier24 at hun håpet og trodde at de neste ti årene ville by på vekst, og at det ville skje uten nedbemanninger.

Flere endringer i ledelsen i Aftenposten: Slanker redaktørgruppa

– Jeg håper inntektene forsetter å vokse slik at vi kan ansette folk som vi ikke må gi fra oss. For mange har rømt fra bransjen. Men nå er vi i forkant. Vi står ikke med ryggen mot veggen lenger, sa hun den gangen.

Litt over tre år etter, må Aftenposten kutte 26 årsverk i den store nedbemanningen i Schibsted Media. Fristen for å søke sluttpakke gikk ut søndag.

Dette intervjuet med Eilertsen ble gjort før sluttpakkefristen i Schibsted-avisene gikk ut. Aftenposten har mandag ikke ønsket å svare på resultatet for nedbemanningen - les om status i Schibsted Media her.

– I den tiden var vi på vei ut av pandemien, og hadde en enorm vekst. Så tror jeg mange i vår bransje la for mye vekt på den veksten. Etter det kom vi ned på et normalt nivå, og så har vi hatt både prisvekst og lønnsvekst siden den gang, sier Eilertsen til Medier24.

– Var ikke vant til å kutte

Eilertsen legger til at bransjen i tillegg har hatt en metning i nettavisbruken.

– Det går an å tenke seg at nettavisbruken er der papiravisbruken var på 90-tallet. Vi er i ferd med å «peake». Nå er det vanskeligere å nå markedsandeler og øke abonnementstallet, sier hun.

– Du har tidligere fortalt at kuttrunden i 2016 var vanskeligere å forklare enn den under finanskrisen. Hvordan har forståelsen hos de ansatte vært denne gangen?

En halv milliard er borte: Slik overlevde Aftenposten krisene

– I de rundene vi hadde for 10-12 år siden var vi ikke vant til å kutte, vi hadde ikke tatt innover oss endringene i markedet. Vi sto midt i digitalisering 1.0. Vi klarte ikke å forstå at brukerne ikke var like glade i papiravisen som det vi var.

– Nå tror jeg alle forstår dette på en annen måte. Alle kan mer om digital avisøkonomi, og verden rundt oss. Jeg har ikke opplevd noen stor mistillit i denne runden, men det gjør det ikke enklere på et menneskelig nivå.

– Ærlig og ryddig

Eilertsen er klar på at hun har et mål når hun kommuniserer om nedbemanningen.

– Jeg skal være ærlig og ryddig. Folk skal stole på det jeg sier og det skal ikke ligge noe mellom linjene, forteller hun.

En stor endring denne gangen fra tidligere runder, er fokuset til de ansatte, forteller hun.

– Det har nok litt å gjøre med nyhetsbildet også. Men det vi ser at folk er ekstremt proffe på å fokusere på det som skjer på utsiden av huset. Det er mange vanskelige vurderinger for den enkelte nå, men de har jobbet ekstremt bra med de store nyhetene som skjer rundt oss.

Samtidig med nebemanningen har Aftenposten gjort flere grep på kort tid. Uken før det ble kjent hvor mange årsverk avisen må kutte, offentligjorde de en større omorganisering av mediehuset hvor flere avdelinger ble slått sammen, og redaktørgruppen ble slanket.

– I en ideell verden skulle vi gjort omorganiseringen før nedbemanning. Nå må vi gjøre det samtidig, og setter i gang den nye organisasjonen når vi er ferdig med bemanningsreduksjonen.

Det betyr at hvis avisen kommer i mål med frivillig nedbemanning, starter de med ny organisasjon allerede denne uken.

Bekymret for medienes posisjon

I omorganiseringen er sporten en av avdelingene som rammes hardest. Men der blant annet TV 2 har måttet kutte i utenriksdekningen i sitt kostnadsprogram, er det mer skjermet hos Aftenposten.

– Jeg har vært veldig opptatt av at vi ikke skal kutte det. Det å ha korrespondenter og muligheten til å reise ut i verden for å dokumentere det som skjer, er faktisk noe av det viktigste vi gjør. Om man trengte bevis før på at det som skjer ute i verden, preger Norge, har man fått det i det siste.

– Hvordan tror du de neste ti årene blir for bransjen?

– I det store bildet er jeg oppriktig bekymret for medienes posisjon. Ikke så mye i Norden, men i resten av Europa og i USA. Her oppe i nord har vi de mest vellykkende mediene i verden hvis man ser på digital tranformasjon, dekning, økonomi og tilliten. Så når vi strever med å kutte så kan man tenke på hvordan det er i resten av verden, sier Eilertsen.

– Hvis man ser på resten av verden, er det ikke sikkert at vi er så mange redaktørstyrte medier igjen om ti år, det kan være ganske få.

Hun tror kampen for de uavhengige mediene så vidt har begynt.

– Jeg tror det blir kjempetøft. Og det kommer vi til å stå i de neste ti årene. Og jeg håper det er i minst ti år, og at dette ikke er over om fem år.