– Vi driver jo ikke med den slags tilfeldigheter i Aftenposten

I spalten sommerpraten deler et utvalg personer sitt syn på de største snakkisene i bransjen, medieåret så langt og sine ferievaner.

Denne gangen er det sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen.

– Hvordan tilbringer du ferien og hva skal du ikke gjøre i sommer?

– Det blir mest Vestlandet, men også en tur til Dolomittene. Turer, sjøliv, bøker, trening og cocktails er en god miks. Jeg skal ikke legge opp til tett program når jeg lander vestpå.

– Hva ville du jobbet med hvis du ikke jobbet med medier?

– Lærer i videregående eller jurist – gjerne dommer!

– Du får arrangere mediebransjens sommerfest: Hvem holder tale, hvem styrer spillelisten – og hvem bør holdes unna mikrofonen?

– Vi møtes hele tiden og hører hverandre stadig vekk, så jeg ville gått for en ekstern taler. Jeg velger meg Finn Tokvam.

– Vi måtte spandert på oss en DJ, her er det flere gode å ta av i Oslo. Ingen god fest uten topp DJ, som kan nyere greier enn 80- og 90-tallshits.

– De aller fleste må holdes unna mikrofonen – ordrike mediefolk må forhindres fra å prate i stykker en god fest.

– Hvis du kunne fjernet én dårlig vane fra norske redaksjoner før høsten, hva ville det vært?

– Å si om kontroversielle saker at "vi får kritikk fra begge sider, så det viser at vi er på rett spor". Det kan like gjerne bety at vi ikke gjør en skikkelig jobb for noen. Så ikke ta det som skryt på autopilot.

– Skatteetaten legges ned og din sommerjobb er å kontrollere medienes momspraksis. Hvordan går du fram?

– Vi må skille samfunnskritisk journalistikk fra innhold som ikke krever samme innsats, vi måtte jobbet for at dette ble forståelig og mulig å planlegge med. Jeg nekter å tro at det er vanskelig. Egentlig.

– Hvilket terningkast vil du gi Schibsteds innføring av pay or consent – og hvordan ville du forsvart din dom i Dagsnytt 18?

– Jeg skal avstå fra terningkast her – vi driver jo ikke med den slags tilfeldigheter i Aftenposten. Dette er en vanskelig sak å kjøre i offentligheten uansett hvordan det gjøres, men tilgang til egne data er viktig for hele bransjen hvis vi skal utvikle produktene våre og sikre en viktig finansieringskilde. Vi var de første, og vi må lære av mottakelsen og justere budskapet. Men jeg legger til grunn at hele bransjen og alle som er opptatt av uavhengige medier er opptatt av dette spørsmålet. Dette handler om ansvarlig datahåndtering og finansiering av norsk journalistikk. Produksjonsstøtte til alle er ikke et alternativ. Men varig svekkede redaksjoner er det.

– Hvilken bransjediskusjon bør parkeres for godt og med hvilket sluttargument?

– Det gir lite mening å snakke som om eierstruktur og konsernledelse avgjør hvilken journalistikk norske medier velger å lage. Vi er privilegert i Norge, med et lovverk som gir en unik innramming av den redaksjonelle virksomheten. Struktur betyr lite, finansiering betyr alt. Uten det siste dør medier, selv i Norge.