Aftenposten tar et oppgjør med avisens nazi­fortid: – Kan bety noe for etter­kommere av jødene og andre utsatte

I podkasten «Forklart» og på lederplass i dagens avis tar Aftenposten et oppgjør med sin fortid.

I lederen «Da Aftenposten sviktet», skriver de om at avisa under andre verdenkrig sympatiserte med Hitlers nazistiske regime og at de «heller ikke var fremmed for å dyrke fordommer og konspirasjonsteorier som tilhører jødehatets innerste vesen».

Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen er klar på at dette er viktig: 

– Aftenposten var den klart største avisen under krigen. Folk fikk ikke høre på radio siden de ble inndratt, så aviser var folks viktigste kilde for nyheter og informasjon. Aftenposten ble en av de avisene som var viktigst for okkupasjonen, og redaktøren ble avsatt for at NS kunne sette inn sine egne menn, sier Hansen til Medier24. 

• Les lederartikkelen «Da Aftenposten sviktet» her

– Et sårt punkt

Lederartikkelen kommer i forbindelse med en ny bok, skrevet av Bjørn Westlie. Den tar for seg norsk presse under andre verdenskrig. 

– Aftenposten har lenge reflektert rundt dette, og vi følte at boken til Westlie gav oss en passende anledning for at vi kan få fram hvem Aftenposten er i dag. Vi tror det kan bety noe for etterkommere av jødene og andre utsatte. Det er et sårt punkt at Aftenposten, og flere, ikke reflekterte over dette i 1945.

– Hvorfor har ikke dette blitt gjort tidligere?

– Jeg er ingen historiker og har heller ikke full oversikt over hva som er sagt når, men det er ikke sånn at Aftenposten ikke har reflektert og skrevet om dette før, sier han til Medier24. 

– Viktig med bevissthet 

Hansen mener det er viktig at man er bevisst denne delen av historien – og at også dagens journalister og redaktører reflekterer over hva historien betyr, og at mange journalister også i dag jobber i land hvor pressefriheten står under press.

– Jeg mener det er viktig at vi er bevisst historien vår, og jeg syntes det er ekstra meningsfullt. Dette er fordi vi i dag ser lefling med store autoritære bevegelser, og vi ser at jødehatet er blitt mer synlig i Norge og mange andre land. Vi kan også se at pressen i mange land er under press, et eksempel på dette er jo Tyrkia, sier han. 

Han skryter av innsatsen Westlie har lagt ned i boka. 

– Vi som er født etter krigen får ikke gjort noe, men vi kan være bevisst på de demokratiske grunnlinjene som ble sviktet, og det er bra at folk setter seg ned og ser på historien vår, sier han.

– Mange slapp unna et oppgjør etter krigen

Oppgjøret med pressens egen fortid har blitt aktualisert av en rykende fersk bok, skrevet av journalistikkprofessor Bjørn Westlie, «Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen», hvor han går gjennom hva norsk presse egentlig satte på trykk under andre verdenskrig. 

I et større intervju med Vårt Land påpeker Westlie at svært mange av de norske avisene fikk redaktør valgt av NS i løpet av de første krigsårene. 

– Norsk Telegrambyrå (NTB), Aftenposten og mange andre aviser hadde journalister som verken sympatiserte med NS eller var medlem av partiet. Det er tankevekkende å se hvor mange av dem som mente at de kunne fortsette å skrive for publikasjoner som regelmessig brakte reinspikka nazipropaganda. Etterpå slapp mange av dem unna et oppgjør. De som hadde vært NS-medlemmer, ble straffet med utelukkelse fra Presseforbundet. Et fåtall som ikke var innmeldt i NS, ble også straffet med utelukkelse, men bare for en kortere periode, sier Westlie til Vårt Land.

Vårt Land skriver også at 128 medlemmer av Norsk Presseforbund ble sendt i fengsel og konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, hvor fire av dem ble skutt og 15 døde av andre årsaker.

– En del av arven vår som er tyngre å bære

I forbindelse med sitt 100-årsjubileum i 2018 tok også avisa Nationen et oppgjør med sin mørke fortid.

I et intervju med Medier24 understreket sjefredaktør Irene Halvorsen at hun mener det er viktig å ta et oppgjør med avisas fortid – og vise fram for leserne hva som egentlig skjedde med de avisene som fortsatte å komme ut under andre verdenskrig, og hvilket press de stod under.

– Når vi skal feire oss selv handler det også om å være ærlig om hva som er historien. Nationen har utrolig mye å være stolt av og å vise fram. For å kunne fortelle alle de delene av historien som er fine og viktige, må vi også fortelle den delen av historien som ikke er så fin, sa hun til Medier24 og la til:

– Det er en del av arven vår som er tyngre å bære.

– Ren nazipropaganda

Også Budstikka har brukt tid på sin krigshistorie – og ga i fjor ut magasinet «Ordet fanger», som ser andre verdenskrig i Norge gjennom blikket til Budstikka.

Sjefredaktør Kjersti Sortland skrev en lengre kommentar, hvor hun tar et oppgjør med avisas redaksjonelle linje under krigen:

«Mellom lokale saker ble det fra 1942 publisert en rekke usanne artikler om tyske fremgang i Sovjetunionen, jødehets på lederplass og ren nazipropaganda. Det er uvirkelig lesning i dag». 

De to journalistene bak magasinet, Sidsel Hvaal og Kine Thorsen, fikk heder for innsatsen under Mediedagene i Bergen – og fortalte da til Medier24 at dette er en del av en relativt ufortalt historie, som avisa har skrevet lite om tidligere.

– Det er skrevet om før, men ikke særlig selvkritisk. At avisa trykket propaganda er noe vi ikke har vært noe særlig glad i å skrive om i ettertid, sa Hvaal til Medier24 da.