I onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg var 14 saker oppe til full behandling. Tre av sakene gikk for lukket behandling, og resten gikk åpent.
Blant annet var tre saker fra Merete Solberg opp til behandling. Hun har klaget inn både Nettavisen, Dagbladet og FriFagbevegelse etter omtale av hennes varsel mot Jørn Eggum. Ingen av de sakene endte med fellelse.
Disse sakene skal opp til behandling:
- NN ved adv. mot Romerikes Blad (lukket behandling) (Brudd)
- NN mot Gudbrandsdølen Dagningen (lukket behandling) (Ikke brudd)
- NN mot Bygdeposten (lukket behandling) (Ikke brudd)
- Karin Henriksen Lisa mot iFinnmark (Delvis lukket behandling) (Ikke brudd)
- Trond Magne Henriksen mot iFinnmark/Finnmarken (Brudd: 3.2, 4.4 og 4.17)
- Nidaros bispedømmeråd mot Trønder-Avisa (ikke brudd) (dissens)
- Merethe Solberg mot Nettavisen (ikke brudd)
- Merethe Solberg mot Dagbladet (ikke brudd)
- Merethe Solberg mot FriFagbevegelse (ikke brudd)
- Mat&Uteliv mot Fædrelandsvennen (ikke brudd)
- Diana Adampour mot Nettavisen (ikke brudd)
- SIAN mot Klassekampen (ikke brudd)
- Bandidos Arendal mot Agderposten (brudd: 3.2)
- Christin Lied mot Agderposten (ikke brudd)
Følg behandlingen her:
Karin Henriksen Lisa mot iFinnmark
Konklusjon: Ikke brudd
Klagen gikk for delvis lukket behandling.
iFinnmark ble klaget inn av en tidligere seksjonsleder i Finnmark fylkeskommune for sin dekning av «Boligskandalen», en serie artikler om fylkeskommunens utleie av gjennomgangsboliger. Klager viste til at publiseringene etter hennes syn brøt god presseskikk, blant annet på punktene 3.2, 4.1, 4.13, 4.14 og 4.15. Hun mente avisen feilaktig fremstilte henne som en «utro tjener» og antydet lovbrudd og kameraderi.
Klager hevdet at iFinnmark publiserte uriktige opplysninger og utelot viktige fakta, blant annet om nødvendig oppussing av boliger. Hun mente også at avisen gikk for langt i omtalen av private forhold og redigerte hennes leserinnlegg på en måte som forsterket inntrykket av personforfølgelse.
iFinnmark avviser brudd og understreket at saken var av stor offentlig interesse. Avisen mente dekningen var balansert og faktabasert, og at omtalen av klager som toppleder var rimelig ut fra hennes rolle. Den forklarte redigeringen av leserinnlegget som normal praksis og viste til at klager fikk flere muligheter til samtidig imøtegåelse.
PFU skriver i sin konklusjon at klager måtte akseptere kritisk søkelys, gitt hennes sentrale rolle. Utvalget konkluderte imidlertid med at redaktørens sterke angrep på henne i to kommentarartikler, var i grenseland.
Utvalget mente det var riktig av avisen å omtale problematikken.
– Dette er en viktig sak, og det er prisverdig at avisen stiller kritiske spørsmål til forvaltningen, sier Kjetil Dahle i utvalget.
Flere la også vekt på at saken var grundig gått inn i, men flere påpekte at presisjonsnivået ikke var godt nok.
– De små detaljfeilene er de ikke like grundige på, noe som er veldig synd. Men det er ikke nok til en fellelse, sier Ylva Lindberg i utvalget.
Konklusjon: Brudd på punkt 3.2, 4.4 og 4.17
Kommunikasjonssjef Trond Magne Henriksen klaget iFinnmark og Finnmarken inn for PFU etter flere artikler og en kommentar om «boligskandalen» i Finnmark fylkeskommune. Publiseringene omhandlet Henriksens leieforhold og oppgradering av en fylkeskommunal bolig, samt et forsideoppslag med bilde og titler som han mente var misvisende. Klagen gjaldt blant annet brudd på Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2, 4.1, 4.13, 4.14 og 4.15.
Henriksen mente dekningen var spekulativ og skapte et uriktig inntrykk av at han hadde opptrådt klanderverdig. Han reagerte særlig på at avisen slo fast at han «solgte for å leie» uten å få kommentere dette på forhånd, og at kommentarartikkelen ikke tok hensyn til hans tilsvar og fylkeskommunens avklaringer. Han påpekte også at identifiseringen var unødvendig og at upassende leserkommentarer ikke ble fjernet.
iFinnmark avviste brudd på god presseskikk og mente publiseringene var godt dokumentert og av offentlig interesse. Avisen understreket at Henriksen fikk flere muligheter til å svare, og at identifisering var berettiget ut fra hans stilling. Den hevdet videre at kommentarartikkelen var en meningsytring med stor takhøyde, og at språk og leserkommentarer må vurderes i lys av lokal kontekst.
PFU skriver i sin konklusjon at avisen vinklet en av sakene i overkant spisset og mistenkeliggjørende. De konkluderte også med at kildenbredden var mangelfull i en kommentarartikkel, og at avisen i tillegg ikke sørget for å fjerne leserkommentarer som brøt god presseskikk.
– Det er et klokkeklart brudd på punkt 4.4. De går altfor langt i den ene saken, sier Kjetil Dahle.
Øyvind Kvalnes reagerte på avisens tilsvar om at det er lokale forskjeller på språkbruk.
– Vi har nasjonale retningslinjer. Vær varsom-plakaten gjelder for hele landet.
PFU konkluderte med at avisen hadde brutt tre punkter; 4.4, 3.2 og 4.17.
Konklusjon: Ikke brudd (dissens)
Nidaros bispedømmeråd klaget Trønder-Avisa inn til PFU etter en artikkel om en temagudstjeneste i Frosta kirke. Publiseringen omhandlet tekster fra pårørende til fornærmede i den såkalte Frosta-saken. Klager viste til at avisen brøt flere presseetiske regler, blant annet om samtykke, identifisering og sitatsjekk (pkt. 3.2, 3.3, 4.1 og 4.14).
Klager mente at Trønder-Avisa publiserte personlige historier uten samtykke, og at publiseringen var en stor belastning for de pårørende. De hevdet at tekstenes ordlyd tydet på at gudstjenesten var tatt opp på bånd uten tillatelse, og at sognepresten ikke fikk den avtalte sitatsjekken.
Trønder-Avisa svarte at historiene hadde tydelig offentlig interesse og ble gjengitt på en nøktern og korrekt måte. Avisen understreket at ingen kunne identifiseres, og at det ikke fantes noen avtale om sitatsjekk, selv om sognepresten fikk lese artikkelen før publisering.
PFU konkluderte med at avisen måtte kunne referere fra kirkemøtet.
Allmennhetens representanter i PFU var alle opptatt av på berørte i kirken, og det at avisen har omtalt historiene derfra.
– Det ikke er et presseetisk brudd, men at hun mener avisen kunne vært mer varsomme, og kanskje ikke sitert ordrett fra møtet, sier Ylva Lindberg.
Ingrid Rosendorf Joys påpeker likevel at gudstjenesten rommet mange mennesker.
– Det er 600 mennesker der. Da er det ikke et privat rom, man kan ikke forvente at alt blir der.
Konklusjon: Ikke brudd
Merethe Solberg klaget på Nettavisen etter to artikler i april om hennes tidligere rolle i Fellesforbundets avdeling 10 og hennes relasjon til tidligere forbundsleder Jørn Eggum. Klagen gjelder blant annet feilaktige fremstillinger, manglende kildekritikk og brudd på retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.13, 4.14 og 4.15.
Solberg mente at Nettavisen gjenga anklager mot henne som fakta og utelot vesentlig informasjon om bakgrunnen for en personalsak. Hun hevdet også at avisen feilaktig koblet henne til varsler mot ledelsen, og at hun fikk urimelig kort tid til å svare på alvorlige beskyldninger mens hun var sykmeldt.
Nettavisen avviser brudd og viste til at Solberg selv hadde gått ut med sterke anklager mot Jørn Eggum, noe som utløste betydelig offentlig interesse. Redaksjonen mente å ha kontrollert opplysningene og gitt Solberg flere muligheter til samtidig imøtegåelse, men at hun selv valgte å ikke svare innen fristen.
PFU konkluderte under tvil om at avisen måtte kunne publisere en sak, da Solberg selv ikke overholdt svarfristen. De skriver likevel i konklusjonen at de er kritisk til avisens kildebredde, men at de ikke fant faktiske feil.
Ole Kristian Bjellaanes sier i utvalget at han skulle ønske Nettavisen hadde snakket med flere medlemmer av styret, ikke bare det ene som er sitert.
– Det hadde styrket saken om de hadde flere tidligere styremedlemmer med.
Leder Anne Weider Aasen sier Nettavisen har gjort en god jobb.
– Hun har vært den ledende stemmen i dette sakskomplekset, så velger Nettavisen å se på det fra en annen vinkel. Og jeg forstår at klager misliker dette.
Konklusjon: Ikke brudd
Solberg klaget inn Dagbladet Børsen etter en artikkel i mai i samme sakskompleks som Nettavisen. Artikkelen omtalte varsler mot ledelsen og inkluderte en fronttittel med sitatet «– Rein løgn». Klagen omfattet blant annet punktene 3.2, 4.1, 4.13, 4.14 og 4.15 i Vær Varsom-plakaten.
Solberg mente fremstillingen var ensidig negativ og skadet hennes omdømme. Hun viste til at kildene hadde begrenset innsikt og egeninteresser, og at avisen bygget alvorlige anklager på et svakt grunnlag. Hun hevdet at en påstand om et varsel opprettet på hennes pc var feilaktig og ikke dokumentert, og at hun ikke fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse eller nødvendig tid og dokumenttilgang.
Dagbladet svarte at Solberg fikk rikelig anledning til å svare, og at redaksjonen hadde omfattende kontakt med henne før publisering. Avisen viste til SMS-er og e-poster der anklagene ble forelagt, og mente artikkelen var godt dokumentert med primærkilder og åpne kilder. Den omstridte tittelen var ifølge avisen et korrekt sitat brukt i riktig kontekst.
PFU konkluderte med at Dagbladet ikke brøt god presseskikk. De mener Solberg fikk rikelig med tid, og ble forelagt beskyldningene i saken.
Leder Anne Weider Aasen sier det er helt legitimt at Dagbladet skriver om saken.
– De har jobbet med god, åpen dokumentasjon, og det er mye annen dokumentasjon som kommer frem i tilsvaret, sier hun.
Konklusjon: Ikke brudd
Merethe Solberg klaget på FriFagbevegelse etter en artikkel i mai. Hun mente artikkelen inneholdt en uriktig fremstilling av hennes uttalelser, særlig formuleringen om at hun «nektet for at hun kjente til brevet». Klagen gjaldt brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet 3.2, 4.1 og 4.14.
Solberg hevdet at hun ikke hadde uttalt seg slik artikkelen ga inntrykk av, og at redaksjonen trakk en feilslutning om hva hun faktisk sa. Hun mente også at hun ikke fikk reell samtidig imøtegåelse fordi hun ikke ble forelagt dokumentasjonen bak påstandene, og at redaksjonen overså hennes forespørsler om rettelser og presiseringer.
FriFagbevegelse avviste brudd på god presseskikk og viste til at formuleringen bygget på faktiske opplysninger støttet av flere kilder. Redaksjonen påpekte at Solberg fikk lese artikkelen før publisering, ble fulgt opp med spørsmål, og at de i ettertid tilbød å rette og utvide teksten der hun ønsket.
Også i FriFagbevegelses sak konkluderte PFU med at det ikke var brudd på god presseskikk.
Weider Aasen sier hun forstår klager også i denne saken.
– Også i denne saken er det brukt masse tid på dokumentasjon og å jobbe metodisk. Og også dialogen med klager i forkant. Det er en forbilledlig dialog i forkant, så er det litt trist at det ender med PFU-klage i etterkant.
PFU mener redaksjonen ga Solberg god mulighet til å kommentere saken da hun fikk tilsendt artikkelutkastet. PFU konkluderte også med at hun ble gjengitt på akseptabelt vis.
Konklusjon: Ikke brudd
Diana Adampour klaget inn Nettavisen for en kommentarartikkel som hun mente tilskrev henne alvorlige og uriktige holdninger, blant annet at hun forsvarer et autoritært regime og sprer hat og konspirasjonsteorier. Klagen gjaldt brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet pkt. 3.2, 4.1, 4.13, 4.14 og 4.15.
Adampour hevdet at artikkelen bygget på feilaktige tolkninger av hennes innlegg i sosiale medier og at beskyldningene manglet dokumentasjon. Hun mente hun ble mistenkeliggjort og uthengt gjennom utvalgte skjermbilder, og påpekte at hun først fikk, men senere ble fratatt, muligheten til samtidig imøtegåelse.
Nettavisen svarte at artikkelen lå innenfor ytringsrommet i en politisk debatt, og at den besto av legitime meningsytringer. Avisen understreket at det ikke dreide seg om sterke beskyldninger som krevde samtidig imøtegåelse, og at tolkningen av Adampours innlegg handlet om politisk uenighet, ikke personlig kritikk.
PFU skriver i sin konklusjon at de sterke karakteristikkene var innenfor rommet for ytringer i løpende, politisk debatt.
Ingrid Rosendorf Joys sier i utvalget at hun forstår klager med at hun trodde hun ville bli brukt i et intervju.
– Så ble det ikke slik. Det betyr ikke at vedkommende har imøtegåelsesrett, men at hun heller har tilsvarsrett. Det skal være stor takhøyde i debatt. Så tenker jeg at det er sterke meninger fra alle sider i denne debatten.
Konklusjon: Ikke brudd
Mat & Uteliv klaget Fædrelandsvennen inn for PFU etter avisens omtale av en arbeidskonflikt i konsernet. Saken inneholdt sitater fra en samtale mellom en restaurantsjef og daglig leder, der sistnevnte blant annet sa «pass kjeften din». Klager viste til Vær Varsom-plakatens pkt. 3.10 om bruk av skjulte opptak, og mente også at publiseringen brøt kravene i pkt. 3.2, 3.3 og 4.1.
Klager hevdet at avisen brukte et skjult opptak i strid med presseetikken, og at publiseringen var unødvendig inngripende for daglig leder. Mat & Uteliv mente at omtalen manglet viktig kontekst, som at samtalen var gammel og knyttet til en personalsak, og at dette førte til en uriktig fremstilling.
Fædrelandsvennen avviste klagen og viste til at opptaket var dokumentasjon på linje med annet kildemateriale. Avisen understreket at de hadde tatt hensyn ved å gjengi kun skriftlige utdrag, og at det var nødvendig å identifisere daglig leder for å belyse saken.
Utvalget brukte mye tid på å diskutere om videoen fra Fædrelandsvennen skulle ses på selvstendig, eller som en del av tekstsaken avisen også publiserte.
– Det at daglig leder ikke ønsket å kommentere, gjør at man faller ned på riktig side. Og så peker videoen inn mot saken. Men det blir vanskelig å ikke vurdere videoen som en selvstendig publikasjon, sier Ingrid Rosendorf Jorys i utvalget.
Flere påpekte også at videoen kunne vært lengre, for å nyansere mer.
PFU faller under tvil ned på at avisen ikke har brutt god presseskikk.
Konklusjon: Ikke brudd
Klager Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) mener Klassekampen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 og 4.14. Klagen gjelder en kronikk fra Antirasistisk Senter, der det ble hevdet at ansatte «trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av SIAN og andre høyreekstreme aktører». SIAN mener påstandene om trusler og sjikane er alvorlige beskyldninger om kriminelle handlinger, som burde vært faktasjekket og utløst rett til samtidig imøtegåelse.
Klager mener at Klassekampen ukritisk videreformidlet uriktige påstander og bidro til en negativ fremstilling av organisasjonen. SIAN mener avisen kunne unngått klagen ved å fjerne navnet deres fra kronikken og viser til at Klassekampen ikke ville godtatt lignende beskyldninger fra SIAN mot andre aktører.
Klassekampen avviser brudd på god presseskikk og viser til at SIAN ble tilbudt å sende inn et innlegg, men takket nei. Avisen mener påstandene var allmenne og ikke utløste rett til samtidig imøtegåelse, og at kronikken lå innenfor rammen av saklig samfunnsdebatt.
PFU konkluderte med at politiske aktører må akseptere løpende debatt om deres budskap og handlinger, uten at det nødvendigvis utløser samtidig imøtegåelse.
Konklusjon: Brudd på punkt 3.2
Bandidos Arendal klaget Agderposten inn til PFU etter flere artikler om en fest i det som skal være klubbens nye lokaler i Froland. Publiseringen omhandlet politiets og lokalpolitikeres bekymring for etablering av «kriminelle MC-klubber». Klager viser til punkt 3.2 og 4.14.
Klager mente Agderposten ukritisk videreformidlet myndighetenes påstander uten å faktasjekke eller innhente klubbens versjon. Bandidos hevdet omtalen som «kriminell» og «bandemedlem» var stigmatiserende, og at fremstillingen bygget på generaliseringer fremfor dokumenterte forhold.
Agderposten avviste kritikken og viste til bred kildebruk, inkludert anonyme kilder som ble skjermet av sikkerhetshensyn. Avisen mente omtalen hadde tydelig samfunnsinteresse, og at det ikke forelå beskyldninger som utløste imøtegåelsesrett. Redaksjonen understreket at artiklene ikke gjaldt enkeltpersoner og at fremstillingen var balansert.
– Det ser mangelfullt ut at Bandidos ikke er kontaktet. Det fremstår underlig, sier Bjellaanes i utvalget.
Rosendorf Joys reagerer på at Agderposten ikke har tatt kontakt.
– Men jeg er usikker på om det er et brudd.
PFU konkluderte likevel med at Agderposten burde kontakte motorsykkelklubben for å få kildebredde.
Konklusjon: Ikke brudd
Klager er Christin Lied, som mener Agderposten har brutt god presseskikk ved sin omtale av en Facebook-gruppe, og har klaget inn avisen for en rekke punkter. Lied mener publiseringen inneholder feilaktige og krenkende fremstillinger, og at hun ikke fikk svare på påstander før publisering. Hun reagerer også på manglende retting av feil og på mulige bindinger mellom redaksjonen og kilder.
Klager skriver at hun ikke ble gjort kjent med at hun snakket med en journalist, og at meldinger hun sendte ble feil fremstilt eller slettet.
Agderposten avviser brudd på god presseskikk og opplyser at Lied ble kontaktet for samtidig imøtegåelse og fikk anledning til å uttale seg. Avisen mener hun var kjent med at det var en journalist hun kommuniserte med, og at publiseringen skjedde etter omfattende dialog. Agderposten avviser også påstander om bindinger og viser til tilbud om debattinnlegg i ettertid.
PFU fant ikke grunnlag for at premissene var uklare, eller at det forelå konkrete feil eller sentrale utelatelser. Utvalget var samstemte i at saken var god, og at det ikke var et brudd på god presseskikk.
– Det er en fin pedagogisk påminnelse av de viktigste tingene i presseetikken, sier Ylva Lindberg.
NN ved adv. mot Romerikes Blad (lukket behandling)
Konklusjon: Brudd
Romerikes Blad (RB) var innklaget for flere artikler om et sameie, der det ble klaget på støy fra en familie som bodde i en kommunal leilighet. Støyen ble beskrevet som et mareritt for naboene, og at det gikk på helsa løs. I artiklene kom det også frem at familien har et barn med en diagnose, og RB publiserte et lydopptak av barnet, som en nabo hadde tatt opp. I en kommentarartikkel skrev RBs politiske redaktør at det var en «trøbbelfamilie» med «dårlig boevne», og han etterlyste tvangsflytting og sammenlignet situasjonen med mobbing.
PFU konkluderte med at RB ikke tok tilstrekkelig hensyn til at saken gjaldt en sårbar familie. Måten avisen publiserte og brukte lydopptaket på, innebar i den aktuelle sammenhengen et brudd på VVP 4.8 om å ta hensyn til konsekvenser ved omtale av barn. PFU kunne ikke se at opptakets dokumentasjonsverdi veide tyngre enn belastningen for omtalte.
PFU fant også at språkbruken i kommentarartikkelen gikk utover det familien måtte tåle, og felte avisen for manglende saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1.
NN mot Gudbrandsdølen Dagningen (lukket behandling)
Konklusjon: Ikke brudd
Gudbrandsdølen Dagningen (GD) omtalte en mobbesak med utgangspunkt i opplevelsen til en elev og hennes mor. I artikkelen ble flere konkrete episoder beskrevet, og skolens tiltak ble problematisert. Avisen skrev blant annet at jenta opplevde verbal og fysisk mobbing, og at hun byttet skole som følge av mobbingen.
PFU understreket viktigheten av at mediene omtaler denne typen saker og fant anonymiseringen akseptabel. Utvalget var imidlertid noe i tvil om avisens fremstilling var for ensidig og konstaterende, men landet til slutt på at publiseringen var innenfor det presseetisk akseptable.
NN mot Bygdeposten (lukket behandling)
Konklusjon: ikke brudd
Bygdeposten publiserte en nyhetsartikkel om at en Modum-mann omkom i en motorsykkelulykke i Volda. I artikkelen som ble publisert fire dager etter ulykken, het det at mannen i 60-årene var i et følge med motorsyklister fra Modum. Et vitne uttalte seg om ulykkeshendelsen.
Barna til mannen som omkom mente artikkelen krenket avdøde og påførte en familie i sorg en ekstra belastning.
PFU uttrykte forståelse for familiens reaksjon, og minnet om at presseetikken skal hjelpe redaksjonene til ikke å påføre berørte en unødvendig tilleggsbelastning. Utvalget viste også til at mediene ikke har en generell plikt til å varsle pårørende, men at det å bli forberedt på omtalen, kan bidra til å dempe belastningen den medfører.
PFU konkluderte imidlertid med at Bygdepostens publisering var nøktern og uten unødvendige detaljer, og ikke i strid med Vær Varsom-plakatens regler om faktasjekk, identifisering og varsomhet.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
