Lokalavisene fikk ikke se den nye Oslo-planen før etter at Aftenposten hadde publisert sin sak. Byrådet brøt loven, mener redaktørforeningen

Byrådsleder Raymond Johansen har en rekke ganger uttalt at han ønsker mer journalistikk om Oslo kommune.

Men behandlingen de lokale nettavisene fikk denne uka, står kanskje ikke helt i stil med den ambisjonen:

Denne uka ble Akersposten og Nordre Aker Budstikke kraftig motarbeidet i forsøket på å dekke byrådets utkast til ny kommuneplan.

Og det har fått Akerspostens redaktør Fredrik Eckhoff til å reagere, med en skarp kommentar fra hele redaksjonen:

- Til våre lesere. Dagens byråd stenger din lokalavis ute fra viktige avgjørelser og dokumenter som har avgjørende betydning for deg. Byrådet gir dette heller til landets største avis, som attpåtil publiserer artikkelen med betalingssperre, skriver han, og videre:

- Åpne lokalaviser med små ressurser, som stiller opp hver gang dignitærene besøker en barnehage eller et sykehjem, blir spilt sjakk matt. Alle vet at nyhetens interesse er blåst for veldig mange når en avis får eneretten og blir videre sitert i ulike andre medier.

Aftenposten fikk planen eksklusivt

For hva var det som skjedde?

De to lokale nettavisene har til sammen skrevet 300 saker om fortetting i hovedstaden de siste årene. Områdene nord og vest i byen er særlig aktuelle.

Akersposten tok kontakt med kommunen og byrådet allerede forrige uke for å høre om når de fikk tilgang til planen som byrådet skulle legge fram i går torsdag, og om de eventuelt kunne få tilgang til den i forkant. Ansvarlig for planen er byråd for utvikling, Hanna Marcussen (MDG). 

Etter flere henvendelser var svaret fra byrådets sekretariat at lokalavisene ikke fikk planen før utpå formiddagen, etter behandling.

Og det stemte: Klokka 12.35 fikk Akersposten e-posten med utkast til kommuneplan.

«Problemet» var at allerede klokka 12.01 hadde Aftenposten publisert en omfattende pakke på den samme planen.

Med visualiseringer, kart og en samlet presentasjon som det trolig ligger flere dagers arbeid bak.

Akerspostens journalist Vidar Bakken, som har dekket Oslos vestlige bydeler i mange år gjennom skiftende konstellasjoner av byens lokale mediehus, sier til Medier24 at han aldri har opplevd lignende: 

- Dette er undergraving av lokaldemokratiet, og de lokale mediene. Vi jobber døgnet rundt og skriver for dem som bor her. Da er det helt uhørt at byrådet behandler oss på denne måten. Dette er ikke en privat bedrift, som kan gjøre som de vil. Oslo kommune må forholde seg til loven og behandle alle likt.

Særlig i lys av byrådslederens ønsker om mer lokal journalistikk, synes Akersposten dette er underlig. Bakken tror også at kommunen her har undervurdert de lokale nettavisenes nedslagsfelt:

- Mens Aftenposten la dette bak betalingsmur, er vi åpne nettaviser med mange lesere. Akersposten har 10.000 faste følgere på Facebook, og i februar hadde vi 115.000 unike brukere på nettsiden. Vi når godt ut både til våre bydeler og resten av hovedstaden, sier han.

• Aftenposten understreker overfor Medier24 at de ikke skal ha bedt om eksklusivitet, men har jobbet på «helt vanlig måte».

- Dette er nesten tragikomisk

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har fått med seg Akerspostens utfall, og reagerer skarpt på hvordan Oslo kommune har håndtert denne saken. Han er krystallklar:

Her bryter de trolig offentlighetsloven.

- Hvis det er riktig at Akersposten har fått avslag på et dokument som andre medier har fått - da bryter det med loven og prinsippet om likebehandling, sier Jensen.

- Hva byrådet eventuelt avtaler av sperrefrist med noen medier spiller ingen rolle: Hvis et dokument er sendt ut fra kommunen, så er det offentlig. Og da må alle få det.

Jensen kommenterer også atferden i lys av byrådets ønsker og etterspørsel av mer lokaljournalistikk:

- Dette er jo nesten tragikomisk. Raymond Johansens ord og ønsker framstår nå som svært tomme.

- Her er det to aviser som ønsker å drive journalistikk på kommunen, men blir kraftig forskjellsbehandlet. Noen bør legge om strategien ganske fort, sier Jensen.

Ingen sanksjoner, men klar tale fra Sivilombudsmannen

Men hva kan lokalavisen gjøre? Hvem kan arrestere den «lokale, lovgivende makt»? Det fins enn så lenge ingen sanksjoner eller straff for dem som bryter offentlighetsloven, men man kan klage slike tilfeller inn for Fylkesmannen og eller Sivilombudsmannen for uttalelse.

Det har vært gjort tidligere, og slike tilfeller dukker opp med jevne mellomrom. Som da Kommunal Rapport ble nektet innsyn i et dokument som TV 2 hadde fått fra Helse- og omsorgsdepartementet, gjennom en eksklusiv avtale med sperrefrist.

I etterkant av det, var budskapet i en uttalelse fra Sivilombudsmannen krystallklart:

Når et dokument først er sendt ut, må alle som ber om det få tilsyn.

I den aktuelle saken hadde departementet tilbudt Kommunal Rapport dokumentet mot avtale om sperrefrist, men slike vilkår fins det ingen lovhjemmel for å kreve.

Og selv om det ikke fins sanksjonsmuligheter, så bør vi forvente at kommuner og andre myndigheter gjør som de skal, sier Arne Jensen lakonisk:

- Kommuner skal jo ikke bryte loven. Det bør de jo ha ganske høyt oppe på agendaen.

- Kan ikke ha det slik, mener Oslo FrP

Fremskrittspartiet i Oslo har også reagert, og i en pressemelding til media reagerer bystyremedlem og nestleder i byutviklingskomiteen, Camilla Wilhelmsen, sterkt på opplysningene fra Akersposten, Nordre Aker Budstikke og Sagene Avis:

-Hvis det stemmer at tre av byens lokalaviser bevisst har blitt holdt utenfor av byrådet mener jeg det er svært alvorlig. Denne saken er spesielt viktig for mange innbyggere og byrådet kan ikke sitte og plukke ut hvem de selv ønsker skal rapportere om den, sier hun.

FrP mener byrådet nå må forklare seg overfor bystyret og grundig belyse hva som har skjedd i forbindelse med offentliggjøringen av høringsutkastet til ny kommuneplan.

- Vi skal ikke lenger tilbake enn til desember hvor de måtte legge seg flate etter å ha favorisert samme avis. Vi kan ikke la det danne seg et mønster hvor enkelt medier blir favorisert samtidig som andre blir holdt utenfor, sier Wilhelmsen.

Oslo kommune bryter loven, mente redaktørforeningen. Byrådet vil ikke svare på kritikken eller la seg intervjue om saken

Siden før lunsj fredag i arbeidet med denne saken har Medier24 forsøkt å få tilsvar og intervju med Oslo kommune og / eller byrådet som svar på kritikken, via Kristine Langfjord, pressekontakt for utviklingsbyråd Hanna Marcussen.

Fire timer etter vår første henvendelse har vi fått et skriftlig svar hvor byrådet ikke svarer på selve kjernen i kritikken.

Svaret er signert byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG), og gjengis under.

Vi har gjentatt vår henvendelse om å få et intervju eller stille spørsmål til det kritikken faktisk handler om.

Dette svarer MDGs byrådssekretær Rasmus Reinvang:

«Alle medier fikk tilgang til forslaget til kommuneplan (samfunnsdel og byutviklingsstrategi) da det ble publisert etter behandling i byråd på torsdag. Aftenposten fikk tilgang til materialet noe tidligere, da dette er en sak av byomfattende interesse, som Aftenposten selv ønsket å dekke utførlig.

Da nåværende kommuneplan ble vedtatt, var det mange som ikke fikk med seg detaljene. Det var et menighetsblad i Bydel Nordre Aker som fikk frem for de lokale at deres område var pekt ut til utvikling i planen. 

Vi har nå vært opptatt av å sikre at alle byens innbyggere får informasjon om det nye forslaget som nå ligger til høring. Aftenpostens nedslagsfelt er omfattende og dekker hele byen og er kanskje i praksis Oslos største lokalavis, sier byrådssekretær Rasmus Reinvang. 

Det er viktig å understreke at dette kun er et forslag til kommuneplan og startskuddet for en høringsprosess og debatter går nå og fram til 30. juni. Vi er glad for at alle lokalaviser i Oslo, i likhet med Aftenposten, har samme engasjementet for å dekke innholdet i høringsrunden. Vi ser fram til de områdevise møtene som arrangeres i løpet av mai og håper at lokalavisene er like engasjerte i å dekke disse. Byrådet stiller seg selvfølgelig til disposisjon til intervjuer, spørsmål og bakgrunn om denne saken. Byrådet ønsker en god og nær dialog med lokalavisene framover, avslutter han.»