– Allerede nå er KI en trussel for avisenes forretningsmodell

Braanen Sterri jobber som fagsjef i tenketanken Langsikt, mens Solbakk Raabe er seniorrådgiver og leder for arbeidet med kunstig intelligens (KI). Hans forskning har først og fremst hatt fokus på medieøkonomi og teknologi. 

De to kollegene har ganske forskjellige medievaner og er langt fra enige om alt når det gjelder KIs påvirkning på medier, men de er samstemte om at mediebransjen må forberede seg på at KI vil endre folks medievaner.

– Folk flest vil stadig raskere ta i bruk nye KI-tjenester i dagliglivet. Verktøyene vil bli folks personlige assistenter på så mange områder. For mange dreier det seg om å få informasjon om vær og trafikk, mens andre vil ha den som en bestevenn eller kjæreste, psykolog eller lege. Og denne assistenten vil kunne kommunisere via kalenderen din eller mailen din, sier Tellef Solbakk Raabe til Medier24.

– Men avisene vil jo kunne utnytte dette på samme måte og lage et mer personalisert tilbud til leseren?

– Jo, problemet er bare at det ikke lenger er gitt at leseren da trenger å abonnere på en bestemt avis, men i stedet skape sin egen «Nyhetsmorgen» med oppleste nyheter. For mange vil det være godt nok. Når jeg åpner Google Chrome på telefonen min hver morgen, får jeg anbefalt ti artikler styrt av mine interesseområder og min lesehistorikk fra ti ulike kilder. Det er kanskje et banalt eksempel, men vi må se for oss at KI-assistenten er så integrert i hverdagen at man ikke lenger er avhengig av å gå inn på flere aviser for å få den informasjonen man trenger, sier Solbakk Raabe.

Aksel Braanen Sterri ser en mulig redning for avisene ved at de i større grad enn KI-verktøy som ChatGPT klarer å tilby flere ting samtidig, ikke bare nyheter, men også debatter og underholdning.

– Når du skroller på VG eller Aftenposten så kan det føles som litt mer interessant og viktigere enn for eksempel TikTok. Personlig vil jeg gjerne også underholdes og underholdning for middelklassen er jo både å få nyheter, men også å bli underholdt gjennom videoer og debatter slik at de er med i den offentlige samtalen, sier Braanen Sterri.

Tellef Solbakk Raabe tror heller ikke at avisene mister all sin relevans mot personlig styrte oppdateringer av nyhetsbildet. 

– Jeg frykter ganske enkelt at færre vil betale for abonnement. Det vil si at det å lese aviser blir mer elitepreget. Nisjeaviser som Klassekampen og Morgenbladet kan ha gode forutsetninger for vekst, mens direktetrafikken til generalistmediene blir svekket fordi betalingsviljen blir mindre. En nedgang på 20-30 prosent i trafikk og abonnenter vil få svært store konsekvenser for avisene. Da vil de miste inntekter fra abonnenter og annonser. Det innebærer ingen kortsiktig kollaps, men en voldsom svekkelse av redaksjonell slagkraft.

Spotify for aviser?

Her kommer Aksel Braanen Sterri inn med et familiært eksempel. Han sier at hans far, Klassekampens politiske redaktør Bjørgulf Braanen, tilhører den generasjonen som må få med seg Dagsnytt 18 og Dagsrevyen hver dag, mens han selv veksler mellom podkaster og sosiale medier avhengig av tid og gjøremål. Han prioriterer X, tidligere Twitter, fordi han får forskningsnyheter der, og leser like gjerne NY Times som en norsk avis. 

– Jeg foretrekker begge deler, både det langsomme og det raske. Jeg leser for eksempel Morgenbladet på papir i helgene og har gjort det i 15 år, sier Solbakk Raabe.

Hans tese er at KI-assistentene vil bli mye mer kommunikative og at du via telefonen eller briller kan gi beskjed om at du vil ha et sammendrag eller utdrag fra nyhetskildene. 

– Hvordan går det med forretningsmodellen til avisene når dette blir vanlig? 

– Ja, hva skjer om KI skraper alt fra avisene og magasinene og podkastene uten noen form for kompensasjon. Jeg tror ikke det vil være mulig å lage et Spotify for aviser slik man har klart for musikkindustrien. Det vil heller ikke være bærekraftig. 

Braanen Sterri mener det bør være muligheter for at mediene kan få noe igjen for at de store tek-selskapene får utnytte innholdet deres ettersom disse også er avhengig av deres innhold.

– Jeg deler ikke Aksels optimisme om at tek-selskapene vil være medgjørlige og villige til å betale for andres innhold, selv om Schibsted har fått en kompensasjon for at Open AI skal få skrape deres innhold. Vi så det med Facebook For News og Google News Initiative - det var bare skinnprosesser som bidro til å undergrave forretningsmodellen til avisene. En eventuell kompensasjonsordning vil heller ikke veie opp for bortfallet av abonnementsinntekter, sier Raabe.

En annen konsekvens er den ideologiske påvirkningen som KI kan bidra til. Forskerne peker på en atomisering av samfunnet der alle mennesker har en mulighet til å ytre seg. De viser til at Elon Musk har brukt oppkjøpet av Twitter til å gjøre det til en kanal for sin høyreorienterte ideologi. 

– EU ga i desember en bot på 1,4 milliarder til X der Elon Musk svarte med å slette kontoen til EU-kommisjonen og true med sanksjoner mot enkeltpersoner. Han har også angrepet Wikipedia og sagt at de driver med venstreorientert historieskrivning, mens han mener at hans egen KI-tjeneste Grok er et «nøytralt» alternativ som forteller sannheten slik den er. 

Raabe viser til Open AIs avtale med Schibsted som gjør at Schibsted-produserte nyheter blir prioritert om man søker etter norske nyheter i ChatGPT. 

– Hva skjer hvis man i stedet sier at Russia Today skal ligge til grunn for ChatGPT når det gjelder nyhetsdekning eller Breitbart News eller kinesiske statlige medier. KI-selskapene er jo ikke transparente om hva som vektes høyt eller lavt. Derfor frykter jeg en fremtid der både økonomien til redaktørstyrte medier svekkes og at lesingen av disse vil bli høystatus-praksis. Resultatet er at det vil bli vanskeligere å definere hva som er sant eller ikke, sier Tellef Solbakk Raabe. 

– Selv har jeg merket at jeg leser mindre i avisene jeg abonnerer på digitalt. Hva kan konsekvensen bli om det er et fellestrekk samtidig som stadig flere må prioritere hardt hva de skal abonnere på?

– Jeg frykter jo at avislesing blir en tydeligere klassemarkør enn det allerede er. Det blir bare de ressurssterke som tar seg råd til å abonnere. Den andre konsekvensen er ytterligere diversifisering. Avisene vil rette seg mer mot enkelte demografier eller politiske prosjekter. De brede felles plattformene vil ikke samle så mange som før. Motsvaret er selvfølgelig NRK som får 7,8 milliarder i statsfinansiering og som har som mandat å treffe bredt og samlende. Det er fantastisk og det er nettopp derfor jeg sier at Norge er det landet som er minst skadelidende av KI-utviklingen.

Tellef Solbakk Raabe viser til at trenden er langt mer alvorlig i andre land. Spesielt i USA som allerede har mistet en tredjedel av lokalavisene.

KI vil gi bedre journalistikk

Aksel Braanen Sterri mener KI kan bli en stor berikelse for aviser med lite ressurser, som små lokalaviser. Han viser til muligheter for live-dekning fra begivenheter og kommunestyremøter hvor man kan få umiddelbare analyser om vedtakene er i samsvar med løfter fra valgkampen. 

– Det går an å skape mye bedre journalistikk uten store kostnader. På den måten kan KI også blåse liv i veldig mye av det vi tenker er viktig for mediene, sier han.

De to forskerne fremhever iTromsøs satsing på KI som et glimrende eksempel. Avisa har fått flere priser for sin datastøttede journalistikk for å avdekke konsekvensene kommunale vedtak.

Både Braanen Sterri og Solbakk Raabe deltok i utvalget som har utarbeidet «De ti KI-budene» i regi av Langsikt. Rapporten adresserer regjeringens ambisiøse mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. 

– Men da må vi også stille spørsmålet om hvilke selskaper som skal bygge vår digitale infrastruktur. Nesten hele offentlig sektor i Norge bruker Microsoft, men det er ikke lenge siden Donald Trump brukte sanksjoner for å få Microsoft til å fjerne tilgangen til lederen i Den internasjonale straffedomstolen. Satsingen på KI innebærer også en demokratisk risiko, sier Solbakk Raabe som innrømmer at han sitter i glasshus:

– Jeg bruker iPhone som kan skrus av eller styres og overvåkes. Jeg skrev doktorgraden min i Google Docs og jeg bruker Googles KI-verktøy Gemini og Open AIs ChatGPT,

– Kjører du Tesla også kanskje?

– Nei, jeg kjører fransk heldigvis, en Peugeot, men jeg er helt avhengig av Google Maps for å navigere. Så jeg som er så opptatt av disse problemstillingene er samtidig fullstendig låst inne i alle disse amerikanske tek-systemene. Men det er interessant å se at USA nå har tvunget gjennom et salg av TikTok av frykt for sin egen sikkerhet. Det Kina-eide TikTok skal bare få eie 19,9 prosent av det nye amerikanske selskapet, mens Oracle ser ut til å bli hovedeier. På den måten får USA fortsatt kontroll over algoritmene og kan opprettholde sin digitale suverenitet.