Slik skal Beverfjord utvikle Amedia-avisene: – «Under panseret» er behovene svært like

Amedia har samlet de danske og norske produkt- og teknologiavdelingene, med konserndirektør Alexandra Beverfjord på toppen av den nye enheten.

Det handler om å utnytte ulike styrker i organisasjonene, ifølge Beverfjord.

– Amedia har vært svært sterke på plattformbygging og skalering til mange ulike aviser, sier hun til Medier24. 

Det siste halvannet året har Amedia vært på shopping i Danmark, og kommet hjem med både Berlingske Media og en andel i JFM. Beverfjord sier det at den norske og danske delen av konsernet har hver sin kompetanse. 

– Det er to svært dyktige teknologimiljø som nå forenes, sier Beverfjord og peker på Amedias lokale kompetanse som møter Berlingskes nasjonale kompetanse. 

Baksiden

Amedia-filosofien er enkel. De bygger én gang, og skalerer ut til alle. Alle skal ha tilgang på samme grunnteknologi, forklarer Beverfjord. 

Modellen har en bakside, erkjenner hun.

Utviklingsmiljøer som historisk har sittet tett på redaksjonene, har gitt fleksibilitet og skreddersøm. Med sentralisert teknologi mister man noe av den nærheten.

– Det er en utfordring vi jobber mye med, og trolig vil noe av dette endres på sikt fordi teknologi vil bli mer demokratisert på grunn av generativ KI.

Hun er klar på at det alltid vil være forskjellige behov hos avisene. 

– Det er forskjell på å være en B2B-tung og en B2C-tung avis, og det er forskjell på en stor nasjonal avis og en liten lokalavis. Design og produktopplevelse må alltid tilpasses ulike avistypers DNA, og det skal vi jobbe for å ivareta, sier hun og legger til at «under panseret» er behovene svært like. 

– Alle avisene har behov for et effektivt CMS, et sømløst høydeformat for video, en god lydopplevelse og en optimal lastetid. Da gir det liten mening å gjøre den samme jobben flere ganger, sier Beverfjord.

– Vi kommer til å bruke en del tid på sammenslåingen. Men vi kan samtidig ikke stoppe nyutviklingen og nye tjenester vi jobber aktivt med.

– Gir full mening å samarbeide

– Hva gjør det med mediemangfoldet at alle avisene er laget på samme lest?

– Det vi gjør, er å gi alle avisene den samme verktøykassen, men hvordan de bruker verktøyene til å drive journalistikk er opp til den enkelte redaktør. Jeg tenker også at skalering av teknologi heller styrker mediemangfoldet enn svekker det. Det er heller ikke noe nytt at man samarbeider om teknologi, det gjorde vi også i papiravistiden.

Hun er klar på at hvis et mediehus kommer med noe nytt og effektivt, er det sjeldent at man har innovasjonene lenge, før noen andre kopierer det. 

– Og når man vet at det er sånn bransjen er, gir det full mening å samarbeide der dette er mulig.

Beverfjord er tydelig på hvem hun mener er den reelle konkurrenten.

– Vi konkurrerer først og fremst mot de store teknologigigantene som har global og skalerbar teknologi. Vi må gjøre det vi kan for å bli mye mer konkurransedyktig når det gjelder brukeropplevelsen, samtidig som vi fortsetter å levere god journalistikk.

Hun holder fast på det hun har sagt tidligere, at mediene må tenke mer og mer konsolidering på teknologi om man skal være konkurransedyktig.

Google, Facebook og Amazon står for en vesentlig del av verdens samlede annonseomsetning, påpeker hun.

– Selv om brukerbetaling er vår viktigste inntektskilde, må vi også kjempe for annonseinntektene. Skal vi finansiere fremtidens journalistikk, har vi ikke råd til å overlate hele annonsemarkedet til «Big Tech»

– I utforsker-fase

Å vinne kampen om tiden er den overordnede strategien.

– Vi kjemper om folks tid fordi vi mener det er viktig at folk bruker redaktørstyrte medier for å holde seg oppdatert og opplyst, sier Beverfjord.

Tekst vil fortsatt være dominerende i nyhetskonsumet, men er ikke i vekst, mener Beverfjord.

– Man må ta innover seg at det er lyd og video som vokser. Samtidig forventer brukerne interaksjon på en helt annen måte på grunn av generativ KI. Vi står på mange måter i en periode som vil kreve ganske mye av oss.

Samtidig mener hun at journalistikkens kjerne består.

– Samfunnsoppdraget, redaktøransvaret og de journalistiske prinsippene ligger fast. Det er distribusjonen og produksjonsformene som endres, sier Beverfjord.

I fjor inngikk Schibsted en avtale med OpenAI. Amedia gjør løpende vurderinger for lignende avtaler, sier Beverfjord.

– Vi er i en utforskerfase. Det jeg tror er viktig er at man må være veldig bevisst på hva slags avtaler man gjør, hva det vil ha å si både kortsiktig og langsiktig, og være bevisst verdien av eget innhold.

 – Utfordring å tilfredsstille alle behov

Selv om Beverfjord hadde en stor portefølje som konserndirektør i Aller Media Norge, ble det en stor økning i antall redaktører å blidgjøre i Amedia-jobben. Nå har hun over 100 redaktører som vil ha verktøy. 

– Det er også noe av det jeg synes har vært en styrke i Amedia, sett utenfra, at de har vært veldig langt fremme med å tenke skalering av teknologi tidlig. Og jeg synes det er veldig strategiske redaktører her som har en forståelse av hvordan man skal få det til.

– Det å skulle tilfredsstille alle behov, er selvfølgelig en utfordring når man er så mange. Og tett dialog for å se hva som er viktigst, er en viktig del av jobben vi gjør.

– Hva er kritikken du får mest av fra redaktører?

– Det er behov for flere verktøy og nye produkter hele tiden. At redaktører ber om mer er et sunnhetstegn. Det betyr at de er ambisiøse.