280 medieledere møtes onsdag til vårmøtet Medieleder16 i Bergen, som en oppvarming til Nordiske Mediedager.
Og oppladningen til dagen var dramatisk nok: Schibsteds regionaviser kunne melde om flere betalende abonnenter, men takket være fall i annonseinntekter, lekker mediehusene fortsatt som en sil.
Så var også første punkt på programmet onsdag en diskusjon om nettopp dette:
Fremtidens journalistikk - hvem tar regninga?
- Vi må ta betalt for det
Først ute var en presentasjon fra Yasmin Namini, tidligere kundedirektør i New York Times.
Hun ble etterfulgt av en tradisjonell debatt mellom norske medieledere, og det er ingen tvil om hva en samlet norsk mediebransje nå har erkjent:
- Hvis vi har tro på det vi holder på med, så må vi ta betalt for innholdet vårt. Det er rett og slett ikke annonsemarked nok for vår omsetning, mener Dag Sørsdahl.
Han overtok i fjor som konsernsjef for Aller Media i Norge, og dermed også publikasjoner som Dagbladet og Se og Hør.
- Og vi må ha selvtillit til å ta ordentlig betalt for det. I gamle dager var vi opptatt av om vi skulle øke abonnementsprisen med en krone eller ikke. Prisen betyr mye, og hvis vi går ut for lavt, er det vanskelig å øke, sier Sørsdahl videre.
Men den som besøker Dagbladet og har fått noen av avisas mange tilbud, vil minnes at det er ganske rimelig. For tida kan du også kjøpe Dagbladet pluss, inkludert hele eAvisa hver dag, for 349 kroner i ett år. Dette er «halv pris» som et tilbud akkurat nå.
Da Medier24 stilte spørsmål gjennom debattleder Sindre Østgård om dette, var svaret fra Sørsdahl klart:
- Den prisen skal øke!
- Prispunktet er mindre sensitivt
Og kanskje er det rom for det, hvis innholdet er godt nok. Etter et år med innføring av brukerbetaling over hele linja i Amedia, gjør at nesten alle konsernets aviser nå har flere betalende abonnenter enn for ett år siden.
Det har også gitt konsernet solide data og analyser av hvordan brukerbetaling fungerer.
- Når vi ser hva kundene betaler for, lærer vi også hva vi bør skrive mindre av. Kultur for eksempel: Det bruker vi mye tid og plass på, men det blir lite lest, sier konserndirektør Mari Velsand i Amedia.
Og, kan hun melde:
- Med mange aviser har vi mulighet til å teste før vi ruller ut, og det vi ser er at prispunktet er mye mindre sensitivt enn vi hadde trodd. Når vi gjør forsøk på å øke prisen, har det ingen negative konsekvenser, sier Velsand.
Mikrobetaling redder ikke verden
En av bransjens store debatter i år har vært spørsmålet om mikrobetaling, dagspass eller kjøp av enkeltsaker.
Stavanger Aftenblad er blant dem som har innført muligheten.
- Det har vært stor interesse for det, i hvert fall på Twitter, sier Lars Helle.
- Men vi ser faktisk at det er en del som ønsker å betale 9 kroner for én artikkel, i stedet for å prøve et abonnement for 1 krone første måned, legger han til.
Samtidig vil ikke mikrobetaling løse noen problemer i seg selv:
- Om 1000 mennesker hver dag kjøper en artikkel til 9 kroner, så vil ikke det redde vår økonomi, understreker Helle.