Nettavisen bikket 200 millioner kroner i inntekter i fjor, og endte med et driftsresultat på 7,2 millioner kroner, viser årsregnskapet for 2024.
– Vi landet ganske bra på beina etter et grusomt første halvår og et strålende andre halvår, forteller sjefredaktør Gunnar Stavrum til Medier24.
– Snittet ble OK, men det så mørkt ut etter de første månedene i fjor, fortsetter han.
Tekniske problemer med annonsesystemet og et marked det ikke var all verdens liv i, trekker han fram som utfordringer de måtte ta tak i.
Selv med utfordringer på annonsesiden endte Nettavisen opp med nær like annonseinntekter sammenlignet med 2023, på litt i overkant av 147 millioner kroner.
– Vi har skikkelig fokus på det og jobber med det til daglig, sier Stavrum. Han tror også Amedia, som har tatt over salg til Nettavisen, trengte litt innkjøring.
– Det var godt jobbet av dem, og sikkert en av tingene som gjør at vi kanskje gjorde det bedre enn resten av markedet, sier han.
Økte opplagsinntekter
Opplagsinntektene til Nettavisen gikk fra 42,4 millioner kroner i 2023 til 48,2 millioner kroner i 2024. Stavrum mener det har vært avgjørende for at Nettavisen er lønnsomme.
– Når jeg ser at andre jobber med å få en bærekraftig digital forretningsmodell, så tenker jeg at der er vi, sier han.
Vi har gått fra 0 til 50 millioner på en håndfull år. Uten plussinntekter hadde det vært et sørgelig regnestykke.
Han forklarer at de har i hovedsak tre inntektsbein: annonseinntekter, affiliate og abonnement.
– Vi er heldigvis ikke avhengig av én inntektsstrøm. Vi tåler at det kan gå dårlig på en av de om gangen, så kan de andre kompensere. VI har en velbalansert inntektsside, som er gunstig å ha i et veldig skiftende marked.
Økte felleskostnader
Kostnadene til Nettavisen økte også i fjor, fra 187,4 millioner kroner til 192,8 millioner kroner - hovedsakelig på grunn av økte felleskostnader til Amedia, forklarer Stavrum.
– De har økt ganske kraftig de siste årene, sier han.
– Er du fornøyd med det?
– I alle konsern er det en evig krangel på hvor mye vi skal betale til fellesskapet. Men det er klart at det er også store investeringer som må gjøres for å være konkurransedyktige, særlig på annonseinntekter og teknisk utvikling. Det er dyrt, dette spillet, og vi får ta vår del av kostnadene.
Tross høye felleskostnader ser han på det som en fordel å være i et konsern, og viser blant annet til at man får tilgang på abonnementsteknologien.
– I det store og hele er det nokså fair, sier han.
Så langt i år er det et bedre første halvår enn i fjor, forteller Stavrum.
– Hvis vi også klarer å alge et bedre andre halvår enn i fjor, så ser det veldig bra ut, men jeg er forsiktig med å spå om fremtiden. Men til nå ser det bra ut, sier han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
