Medieforsker om Nettavisen-grepet: – Kan utfordre avstanden mellom eier og redaksjon

– Det finnes ingen eksempler jeg kjenner til på at to store konkurrerende aviser i Norge bytter sjefredaktører på kort tid. Det er rett og slett en oppsiktsvekkende og unik hendelse, sier Tellef S. Raabe, seniorrådgiver i Langsikt og programdirektør for Nordic Media Programme til Medier24.

Medieforskeren viser til den såkalte «stolleken» mellom Nettavisen og Dagbladet.

Gunnar Stavrum gikk av som toppsjef i Nettavisen i starten av mars og skal ta over Dagbladet. Frode Hansen sluttet som ansvarlig redaktør i Dagbladet i september og er nå blitt sjefredaktør i Dagbladet – med Alexandra Beverfjord over seg som ansvarlig redaktør.

Raabe mener det reiser mange prinsipielle spørsmål og påpeker at det i mange andre bransjer er vanlig med karantenetid av hensyn til sensitiv informasjon og forretningshemmeligheter.

– Jeg vil anta at alt er håndtert i tråd med sluttavtalene til Stavrum og Hansen, men det kan være uheldig å gå rett mellom så tette konkurrenter uten en form for karantenetid, sier Raabe.

– Det kan være forretningssensitiv informasjon og strategiske hensyn på tvers av konkurrentene. Det gjør dette ekstra komplekst, sier Raabe. 

Hansen ville ikke svare Medier24 tirsdag på om han fikk fallskjerm eller karantene da han gikk av i Dagbladet, men beskrev prosessen som god.

– Stusser på modellen

Raabe er også opptatt av hvordan Nettavisen nå organiseres, med Alexandra Beverfjord som både ansvarlig redaktør og konserndirektør i Amedia.

– Jeg stusser på at man ikke kaller hennes stilling for administrerende direktør. For fra utsiden kan jo dette minne om en klassisk toledermodell, der Frode Hansen blir en slags «managing editor», sier han.

Samtidig legger han til at Beverfjords stillingstittel peker på tett involvering i redaksjonelle prosesser. Og at Amedia ser Nettavisen som strategisk viktig for de resterende redaksjonelle titlene.

– Det er mulig at grepet vil styrke synergiene mellom Nettavisen og lokalavisene, noe som har vært ambisjonen siden Amedia fikk full kontroll over avisen i 2017.

Likevel mener han at dobbeltrollen kan skape uklarhet internt.

– Det kan oppstå uheldige bindinger i rapporteringslinjene. Hun sitter både i konsernledelsen og som øverste leder i publikasjonen. Da kan det bli uklart hvem man egentlig rapporterer til, sier Raabe.

– Kan være uheldig

Raabe peker også på at skillet mellom eier og redaksjon tradisjonelt har vært tydelig i norske medier.

– Konsernet skal i utgangspunktet være avskjermet fra redaksjonell virksomhet. Når den ansvarlige redaktøren samtidig sitter tett på konsernledelsen, kan det utfordre den avstanden, sier han.

Samtidig understreker han at han ikke nødvendigvis tror modellen vil skape problemer i praksis.

– Jeg er sikker på at Amedia og Nettavisen håndterer dette på en profesjonell måte. Men sett utenfra kunne det vært klokere å tydeliggjøre rollene, for eksempel ved å gi Beverfjord en annen tittel, sier Raabe.

Han tror ikke dette er starten på en ny trend i norsk mediebransje.

– Denne typen organisering, der ansvarlig redaktør også sitter i konsernledelsen med ansvar for flere publikasjoner, tror jeg ikke vil bli vanlig i andre konsern, sier han.

– Ikke uvanlig i våre naboland

Styreleder Ingrid Skogrand presiserer at Amedia ikke har innført en toledermodell i Nettavisen:

• Beverfjord er ansatt som ansvarlig redaktør og daglig leder, med det fulle redaktøransvaret og det juridiske selskapsansvaret.

• Frode Hansen er sjefredaktør og nestkommanderende. Han rapporterer til ansvarlig redaktør.

– Denne bruken av tittelen sjefredaktør, som altså er underlagt ansvarlig redaktør, er mindre vanlig her i Norge, men ikke uvanlig i våre naboland Sverige og Danmark.

At ansvarlige redaktører skifter jobb og går til konkurrenten er ikke uvanlig, mener Skogrand, og peker på:

• Eivind Ljøstad gikk fra Agderposten til Fædrelandsvennen

• Hilde Haugsgjerd gikk fra Dagsavisen til Aftenposten Aften

• Eirik Hoff Lysholm gikk fra Dagsavisen til Avisa Oslo

• Lars Helle gikk fra Dagbladet til Stavanger Aftenblad og tilbake til Dagbladet igjen som politisk redaktør.

– Prinsippene med hensyn til forretningshemmeligheter som Raabe synes å være opptatt av, er vel ivaretatt med ansettelse og fratredelse, sier Skogrand.

– Kan berolige Raabe

Hansen gikk av som toppsjef i september og har vært utenfor all avisdrift i fem måneder, påpeker hun.

– Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å ha oversikt over roller og ansvar i store aviskonsern sett fra utsiden, ikke minst å holde seg orientert om ledelses­strukturen i nordiske medieselskaper. Men jeg kan berolige Tellef Raabe med at ansvarlige redaktører som sitter i konsernledelsen, er helt vanlig.

– I Schibsted sitter både Gard Steiro og Trine Eilertsen i konsernledelsen, og i Polaris sitter Kirsti Husby og Eivind Ljøstad også i toppledergruppen i konsernet. I Bonnier i Sverige har de samme modell.

Styrelederen står på at det er en styrke at Beverfjord fortsetter i konsernledelsen som konserndirektør, nå som hun også er redaktør for Nettavisen.

– Rollefordelingen til Alexandra Beverfjord er helt tydelig: Hun rapporterer til meg og styret som ansvarlig redaktør og daglig leder i Nettavisen, og rapporterer til konsernsjef Anders Opdahl som leder for teknologi og produkt.

– Godt kjent med sitt ansvar

For Aller Media er alle forhold knyttet til overgangene håndtert i tråd med gjeldende avtaler og konsernets vurderinger av konfidensialitet og konkurransehensyn, skriver konsernsjef Michael Aller i en e-post til Medier24.

Han påpeker, lik Skogrand, at overgangene ikke er en direkte utveksling og at Hansen har vært ute av stillingen i fem måneder før oppstarten i Nettavisen.

– Dette er erfarne redaktører som er godt kjent med sitt ansvar i slike overganger.

– Vi har for øvrig ikke ytterligere kommentarer til enkeltdetaljer i avtalene.