Vanja Holst forlot jobben som redaktør i Nidaros i 2021.
Vanja Holst forlot jobben som redaktør i Nidaros i 2021.

MENINGER:

Flere Amedia-redaktører har blitt overprøvd. Vi må snakke mer om dette nå

«Det viktige nå er at vi snakker om det omfanget som er avdekket, for å gjøre situasjonen bedre der det helt åpenbart trengs», skriver Vanja Holst.

Publisert

La oss bare få konstatert det med en gang, for her er det ingen tvil: Amedia gjør svært mye bra og viktig. Jeg heier stort på alt det avisene rundt omkring i landet får til hver dag, og på journalistene og redaktørene som hver dag står på for å løse samfunnsoppdraget.

Amedia har også gjort noe bra og viktig, når de nå har gjennomført sin første redaktørundersøkelse om uavhengighet, utført av Arne Jensen. Det gir på ny en god anledning til å snakke mer om dette.

Jeg har ikke selv sett rapporten, men ifølge bransjeavisene kommer det fram at 25 prosent av Amedia-redaktørene sier eierne har opptrådt problematisk. Det kommer fram at 10 redaktører har blitt overprøvd eller instruert i redaksjonelle spørsmål.

Medier24 skriver at redaktørene ble spurt om hvor god kunnskap de mente sine eiere og styreledere hadde om Redaktørplakaten og Medieansvarsloven. Ifølge avisa svarer 18,8 prosent at prinsippene i lovene er under press.

Til avisa sier direktør for utgiverspørsmål, Stig Finslo, blant annet:

– Mange av svarene var forventet, andre ikke, særlig ikke at så mange sier de har opplevd å bli instruert eller overprøvd innenfor sitt klare myndighetsområde.

Dette skal konsernet nå gripe fatt i, sier Finslo.

Tankekors

Ikke for å dvele for mye ved fortiden, men så vidt meg bekjent er jeg fortsatt den eneste daværende Amedia-redaktøren som åpent har kommet med sterk kritikk mot eget konsern knyttet til disse utfordringene – da jeg tilbake i 2021 sluttet som sjefredaktør i Nidaros som følge av utidig innblanding (kort sagt).

Vi må dvele litt mer før vi går videre, for samme år som jeg trakk meg som redaktør, var det flere redaktører som kontaktet meg og fortalte at de hadde opplevd noe lignende, og kjente de aktuelle problemstillingene på kroppen. 

Dette var også grunnen til at jeg den gang utfordret konsernsjef Anders Opdahl i debatten som fulgte: Var Amedia trygge på at slik type utidig eierinnblanding ikke skjer andre steder i konsernet, og hva skal de gjøre for å undersøke dette?

Den gang ble ikke dette svart konkret på, men Opdahl mente dette var en unik erfaring i Amedia. Samtidig mente konserntillitsvalgt Eva Stenbro at hun ikke hadde hørt om noe slikt før. Videre sa hun også at hun hadde snakket med flere redaktører og tillitsvalgte i Amedia som ikke kjente seg igjen i kritikken. Hun sa også at det tydet på at dette var et engangstilfelle.

Jeg tror måten Amedia møtte kritikken på den gang nok ikke gjorde rommet større for de redaktørene som kjente seg igjen i utfordringene. Og det var kanskje nettopp dette som overrasket meg mest med denne prosessen. Redaktører sa ikke ifra om helt åpenbare kritikkverdige forhold; nemlig en bekymring for overprøving av Redaktørplakaten og Medieansvarsloven. Bør det ikke være et tankekors at vi (fortsatt) ikke hører mer om dette i offentligheten?

Spørsmålene er tjent med åpenhet

Så tar jeg forbehold om at rommet for å ytre slik kritikk og bekymring omkring akkurat disse spørsmålene internt har blitt bedre. Jeg har ikke innsikt i hva som har blitt gjort for å bedre situasjonen siden – det ville vært fint å få opplyst i spaltene, altså hva som egentlig skjedde i kjølvannet. 

Jeg tror jo at disse spørsmålene er tjent med åpenhet – og kanskje kan nettopp åpenhet være med på å skape et større rom for den type viktig kritikk. Samme type åpenhet vi jobber for i egne spalter hver dag.

Kanskje har mine erfaringer også gått ut på dato, det er tross alt nesten tre år siden. Ikke vet jeg. Det er nåværende Amedia-redaktører best rustet til å svare på.

Håpet mitt den gang var i alle fall at Amedia selv så at problemstillingene ikke løses ved at en styreleder må gå. Styrelederen i Nidaros gjorde feil, ja, men hvorfor gjorde han feil? Kanskje er det konstruktivt å snakke mer om systemet/kulturen som muligens er med på å legge til rette for at slike situasjoner kan oppstå.

Å orke eller ikke å orke

Det er jo samtidig grunn til å understreke at i de fleste avisene i Amedia er disse spørsmålene godt ivaretatt. Det er veldig bra. 

Det viktige nå er at vi snakker om det omfanget som er avdekt, for å gjøre situasjonen bedre der det helt åpenbart trengs.

Det ville vært fint om det ikke på nytt blir slik som daværende sjefredaktør, Erik Waatland, i M24 skrev tilbake i 2021: «(…) har snakket med en rekke norske redaktører i konserner som forteller om utfordringer med KPIer. Når jeg så spør om de kunne tenkt seg å si det høyt, så sier de noe sånt som: «Jeg orker ikke hive meg inn i den diskusjonen nå» eller rett ut at de ikke vil gå ut mot eierne.»

Orker dere nå?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS