– Det er mange tillitsvalgte som sitter igjen med en følelse at det ikke har så mye å si om man leverer gode driftsmarginer, fordi man får det samme uansett, sier konsernlagsleder.
Flere tillitsvalgte i Amedia-aviser sitter igjen med en følelse av at de ikke ser resultatet av overskuddet som leveres, sier leder for NJs konsernlag i Amedia, Eirik Løkkemoen Bjerklund.
10 Amedia-aviser hadde en driftsmargin på over 20 prosent i fjor, mens 56 aviser hadde en margin på over 10 prosent, ifølge Medier24s oversikt.
Leder for NJs konsernlag i Amedia, Eirik Løkkemoen Bjerklund, understreker at det er viktig med sunn drift for avisene i konsernet.
Selv jobber han i en avis som ikke går med overskudd. Det hadde ikke vært mulig uten konsernbidrag fra andre aviser i konsernet som leverer overskudd.
Likevel forteller han at det er flere tillitsvalgte i Amedia-aviser som sitter igjen med en følelse av at litt vel mye penger sendes inn til konsernet, og at man ikke ser resultatet av overskuddet som leveres.
Han mener det er rom for større lokale lønnsoppgjør i konsernet. Under de lokale forhandlingene forteller han at det oppleves at det legges stor vekt på usikre fremtidsutsikter i bransjen fra arbeidsgiversiden.
– Man ser på oversikten over driftsmarginer at det åpenbart er økonomi, og det er god produktivitet til å kunne gi oppgjør som monner litt, sier han, og fortsetter:
– Det er mange tillitsvalgte som sitter igjen med en følelse at det ikke har så mye å si om man leverer gode driftsmarginer, fordi man får det samme uansett, og det ligger veldig tett til frontfagsrammen.
Konsernlagslederen er også opptatt av at journalistikk skal være et attraktivt yrke, og at lønn da er viktig.
– Det er et yrke som oppfyller ganske mange viktige funksjoner i et demokratisk samfunn. Da er rekrutteringen ganske vesentlig.
Han er også opptatt av å se på hva den reelle kostnaden av et lønnsoppgjør er, og at de ansatte bør få en større bit av kaka.
– Hvor mye vil det faktisk koste hvis man gir 5.000 ekstra til 30 medlemmer? Det er 150.000 kroner. Hvis man har et overskudd på flere titalls millioner, mener vi at det er rom for det, sier Løkkemoen Bjerklund, som føyer til:
– Mitt inntrykk er at de tillitsvalgte har ganske realistiske krav, og tar hensyn til bedriftens økonomi når man går i forhandlinger, men at man ofte møter på en slags vegg. Det er rom for å kunne gi litt ekstra i de lokale lønnsforhandlingene uten at man truer bedriftens økonomi.
Klubbleder i Sandefjords Blad, Krister Kvinlaug, mener det er et sunnhetstegn at bedriften nærmer seg 20 prosents driftsmargin, men skulle gjerne sett at de ansatte ble bedre kompensert.
– Vi er ikke fornøyd med lønnsnivået. Vi mener vi burde vært litt høyere, og hatt et lønnsnivå som bedre reflekterte bedriftens inntekter og resultat, sier han.
I 2023 endte lønnsforhandlingene i diktat, mens de to neste årene kom partene til enighet, med 5,22 prosent i 2024 og 4,57 prosent i 2025.
– Selv om vi ikke har vært fornøyde, har vi sett bevegelse fra ledelsen. Ikke så mye som vi skulle ønsket, men det er en langsiktig jobb, sier han.
– Bjerklund, sier at det er mange tillitsvalgte som sitter igjen med en følelse at det ikke har så mye å si om man leverer gode driftsmarginer, fordi man får det samme uansett, og det ligger veldig tett til frontfagsrammen. Kjenner du deg igjen i det?
– Ja. Jeg får inntrykk av at det er et absolutt-tall, og ikke et veiledede tall. At det er et tak.
– Fordi?
– Tilbudene og resultatene vi har oppnådd er rundt den rammen. Vi får høre at det er nesten umulig å gi noe mer.
Sandefjords Blad-sjef Steinar Ulrichsen sier at de har flinke folk som jobber bra og som han ønsker skal ha god lønn, men at det er flere hensyn å ta.
– Vi er en del av et konsern som skal gjøre ganske store investeringer fremover for å matche de store gigantene. Det er bare én ting som bekymrer. Selv om vi klarer å gå godt nå, er det flere ting som er utfordrende. Papiravisen tjener vi stadig mindre på, forklarer han.
Han svarer videre at han ikke føler seg bunden av frontfagsrammen, men bruker den som et av flere argument når de har lønnsforhandlinger.
– Det stemmer ikke at det er et tak, sier han, og supplerer med at han har gitt både over og under frontfaget de tolv årene han har vært leder i SF.
Høyt på tabellen finner man Amedias største lokalavis, Romerikes Blad, som i 2025 hadde en driftsmargin på 21,9 prosent. Siden 2021, med unntak av året 2023, har avisen levert en driftsmargin på over 20 prosent.
– Det er et bevis på at det går veldig bra i Romerikes Blad, sier klubbleder Espen Børrestuen.
NJ-journalistene i Romerikes Blad ligger på en bransjelønn på ca. 779.000 kroner. Det tilsvarer en 42. plass på NJs lønnsstatistikk.
Børrestuen mener de burde vært noe høyere på lista.
– Med en så god lønnsomhet og driftsmargin, burde det falle noe på de som faktisk skaper disse verdiene, sier han.
Samtidig har de blitt enige i lønnsoppgjørene de siste årene.
– Vi har opplevd å ha greie oppgjør, men vi skulle gjerne tettet gapet raskere. Vi ligger bak noen sammenlignbare Amedia-aviser, selv om vi har bedre lønnsomhet, hevder han.
RB-sjef Mads Yngve Storvik skjønner godt at klubbleder ønsker å sikre at hans medlemmer får best mulig betingelser, og er samtidig fornøyd med at avisen har levert gode resultater i en årrekke.
– Det skal vi være stolte over, og det gjør også at vi har betydelig flere journalistiske ressurser enn de aller fleste i Amedia, sier han.
Han ønsker ikke å gå inn på argumentasjon om lønn i Medier24 like før lønnsforhandlingene starter neste uke, men er klar på at å ha god lønnsomhet gir stabilitet i organisasjonen.
– At vi leverer god lønnsomhet gjør at vi kan være 35 redaksjonelt ansatte i RB, en sikker og god arbeidsplass for de som jobber her, og vi kan levere slagkraftig journalistikk, kommenterer han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
abonnement
abonnement
