Redaktøren leder fire aviser: Frykter konsekvensene av støtteendringer

Muli Langen kom fra Drammens Tidende da han ble ansatt som ansvarlig redaktør i Eikerbladet i 2023. Så fikk han også ansvaret for Svelvikposten og Sande Avis året etter og i august i år fikk han også Lierposten inn i sin portefølje.

– Mer enn ti av våre aviser har under tre redaksjonelle årsverk, og vil bli direkte berørt hvis forslaget vedtas og innføres som et absolutt krav neste år. Det er svært alvorlig for flere av våre aller minste aviser, sier konserndirektør i Amedia, Marte Ingul, til Medier24.

Et av de mest omstridte forslagene i utredningen «De direkte mediestøtteordningene» fra Medietilsynet er et generelt minstekrav om at mediene må ha en selvstendig redaksjon med minimum tre redaksjonelle årsverk, inkludert ansvarlig redaktør.

– I alle de fire avisene jeg har ansvaret for, er det to ansatte journalister. Om kravet er tre journalister vil det gå hardt utover våre fire aviser. Vi er veldig sårbare for alle endringer som har med pressestøtte å gjøre, sier Edvard Muli Langen. 

Han mener kravet til antall ansatte uansett bør defineres mer detaljert. Siden han står som ansvarlig redaktør for hver av de fire avisene, kan det argumenteres for at disse har tre ansatte.

Dei fire avisene ble nylig tildelt i underkant av fire millioner kroner i produksjonsstøtte:

• Svelvikposten: 1,183 mill.kr.
• Eiker Bladet: 1,322 mill.kr.
• Sande Avis: 660.000 kroner.
• Lierposten: 811.000 kroner

For mye detaljstyring

– Her går tilsynet altfor langt i sin iver etter detaljstyring. Journalistisk kvalitet sikres gjennom krav til innhold og egenproduksjon, ikke ved å fastsette et bestemt antall årsverk, som griper inn i redaktøransvaret og organisasjonsfriheten. At forslaget truer den minste delen av norsk offentlighet gjør det ekstra alvorlig, sier Ingul.

– Hvordan jobber Amedia nå inn mot Medietilsynet og politikere for å endre de foreslåtte nye kriteriene?

– Norsk presse står i sin mest omfattende digitale overgang. Da må statens virkemidler støtte overgangen, ikke bremse den. 

Ingul mener norsk presse går inn i den mest avgjørende fasen fram mot regjeringens styringssignaler for 2027–2030, som legges fram sammen med statsbudsjettet for 2027 neste høst og vedtas av Stortinget i desember neste år. 

– De politiske valgene som tas i denne prosessen vil avgjøre om Norge fortsatt har et slitesterkt mangfold av frie aviser i fremtiden, sier Marte Ingul.

Edvard Muli Gangen er bosatt i Drammen og har dermed kort avstand til de fire avisene han leder. De har fortsatt én papirutgave per uke. 

Fortsatt papir

– Jeg legger til rette for alle papirutgavene for sideredigering og produksjon fra fellesdesken i Tønsbergs Blad. Ved at jeg tar meg av papirutgaven får journalistene mer tid til å lage saker, sier Langen.

– Er papiravisene fortsatt lønnsomme?

– Ja. Hadde vi kuttet papiravisene i dag, ville vi trolig gått i minus, men hvor lenge de er lønnsomme er jeg usikker på. Papiret er dyrt og uten pressestøtte ville de blitt kuttet umiddelbart, sier Edvard Muli Langen.

Medietilsynets utredning foreslår at kravet om minst 700 abonnenter i kategorien «Lokale medier» skal videreføres. Det samme gjelder kravet om minst 480 egenproduserte saker i året og minst fem per uke.

Esben Hesjedal i Vaksdal Posten sier at de har 2,75 årsverk. Ene er på 75 prosent. Lokalavisa som i sin tid ble startet av Harald Stanghelle under navnet Vaksdal Nytt, fikk i høst tildelt 1,322 millioner kroner i pressestøtte.

– Helt avgjørende at vi får pressestøtte for å drive lokalavis i Vaksdal. Det vil være trist og uheldig om man blir straffet for å være liten lokalavis, sier Hesjedal. 

Han slipper å uroe seg ettersom aviser i utkantkommuner skal gis unntak fra de nye foreslåtte kravene fra Medietilsynet.

Avisa har ca. 1600 abonnenter og dekker Modalen og Vaksdal kommuner mellom Bergen og Voss.