Tønsbergs Blad først ut i Amedia med helpersonalisert front

Tønsbergs Blad er den første avisen i Amedia med helpersonalisert forside.

For avisen har det gitt en ny måte å tenke på, i tillegg til at det har frigjort to årsverk, forteller sjefredaktør Sigmund Kydland til Medier24.

– Dette har frigjort ressurser som gjør at vi kan jobbe med de tingene vi har som strategi å jobbe med.

Han peker på at frontsjefene nå har fått tid til andre ting.

– Én jobber med event, én jobber med video. I tillegg har vi frigjort et helt årsverk som nå jobber med SoMe. Så det er en utrolig deilig effekt, sier Kydland.

Flere av Amedias aviser har delvis personaliserte fronter, men så langt er Tønsbergs Blad de eneste med en helpersonalisert front.

– Da vi skulle endre på dette, sa Amedia: «det holder vel om dere tar alt unntatt de tre øverste radene?». Men vi bestemte oss for å ta alt. For det er da man virkelig får testet, sier Kydland. 

Redd for «Netflix-effekt»

Alle de norske Amedia-avisene har en grad av automatisering og personalisering på front. Tønsbergs Blad er piloten for å kunne rulle ut dette i hele Amedia-konsernet. 

De har fremdeles noe fronting, hvor de blant annet setter regler for hvor på fronten enkelte saker skal ligge. I tillegg kan de «pinne» saker til å ligge høyt oppe, hvis de mener den er viktig.

Nyhetsredaktør Erik Wold Aunemo sier de i starten var bekymret for at den helautomatiserte fronten ville gi en «Netflix-effekt»

– At man bare får serier man liker med skuespillere man liker. Men det har vi ikke sett noe til. Og det er vi veldig glade for, for vi ønsker at man skal bli eksponert for noe nytt, og at leserne skal få opp noe de ikke har lest.

– Vi pinnet veldig mye i starten. Amedia-utviklerne var ikke så begeistret for det. Men nå er det lavere, det er mest når vi for eksempel har gode gravesaker.

– Så er det vanskelig. Vil leserne bli irritert, fordi de er vant til at saker de har lest, eller ikke vil lese, forsvinner?

Gode saker får lengre levetid

 Wold Aunemo sier at det var rart å venne seg til en helautomatisk front. 

– Spesielt for oss på huset. Fordi vi brukte mye tid på å sammenligne våre egne fronter mot hverandre. Men så blir også det feil, for vi er «rare lesere». Vi leser jo alt, sier Wold Aunemo.

– De første ukene var det en del feil. Men det er derfor man tester, og er prøvekanin, sier Kydland.

En av de viktigste faktorene for ham er at gode saker får lengre levetid.

Han trekker fram morgensaker som eksempel.

– Innen leserne har tatt lunsj og da tar seg tid til å lese avisen, har den allerede havnet «under bretten», og går kanskje glipp av den, fordi man må skrolle seg ned. Nå vil den kunne leve lengre.