Nettavisens Gunnar Stavrum: – Jeg tar selvkritikk etter journalist-opprøret

Gunnar Stavrum (64) er kjent for sin utholdenhet. Ikke bare har han fullført New York Marathon fem ganger, han har også rundet 25 år som sjefredaktør siden årtusenskiftet. De første tre som sjef for TV 2 Interaktiv og de siste 22 som ansvarlig redaktør og administrerende direktør for Nettavisen. 

I tillegg til god kondisjon har vi gode kilder på at han er en stabukk. Det må du være for å fullføre to mastergrader i løpet av de siste seks årene – som en slags fritidssyssel ved siden av å være eneleder av det noen internt kaller «Stavrum-Posten». Men han sies også å være så impulsiv i sin ledelse at andre ledere av og til må ordne opp.

Nå tar han selvkritikk overfor Medier24. Både fordi han altfor lenge holdt fast på at Nettavisen skulle være gratis. Og fordi han ikke forsto grunnlaget for det interne opprøret som i fjor vår ble brettet ut i Journalisten. 

La oss ta det siste først. Journalist Even Hye T. Barka førte an som talsmann for kritikken. Primært dreide den seg om en ledelse med sviktende tillit hos ansatte ifølge medarbeiderundersøkelser. Barka mente det var altfor mye snakk om trafikktall og for lite om metode. Det var for lite fokus på utvikling av kompetanse og kvalitet. 

Ikke overraskende gikk Barka senere ut døra til Nettavisen. 

– En slik åpen kritikk kommer vel ikke uten at det er grunnlag for den?

– Nei, Even var nok ikke den eneste i redaksjonen som mente dette. Men jeg tror ikke majoriteten av journalistene hadde den samme oppfatningen. Jeg er ganske robust og tåler kritikk, det er vi som sitter i ledelsen blitt godt vant med. Men jeg likte ikke at kritikken kom eksternt. Vi burde heller tatt et knallhardt oppgjør internt, sier Stavrum og tenker seg om:

– Så hva kan jeg gi Even rett i nå, åtte-ni måneder senere? Jeg tror han hadde helt rett i at vi i ledelsen var for mye opptatt av tall. Og for lite opptatt av å forstå tallene og hva de gjør med journalistikken. Dette har ført til at jeg har et møte en gang i uka hvor jeg ikke skal nevne et eneste tall. Vi snakker bare om redaksjonelt innhold og vurderinger. Så kritikken har ført til at vi har endret oss, men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av hvem og hvor mange som leser oss. 

– Jeg finner ingen visjon eller noe verdigrunnlag for Nettavisen. Er det bare jeg som leter for dårlig?

– Vi har en utgiverplattform som vi har brukt mye tid på å lage. 

– Hva er Nettavisens ambisjon?

– Nå ble jeg tatt litt på senga over at vi ikke har lagt ut dette eksternt, men vi bruker denne plattformen masse internt. Jeg tror det er en viktig grunn til at vi ikke er blitt som alle andre. Vi skal være en liberal avis når det kommer til verdispørsmål, moral, kultur og debatt. Litt sånn som Dagbladet hadde tradisjon for tidligere. Vi skal være modige og vi skal teste grenser. 

Stemmer Venstre

Han er en av få sjefredaktører som sier hvilket parti han stemmer på. Ved de ti siste valgene har han sagt hva han stemmer, de fleste gangene på Venstre. Fordi han definerer seg som en sosial-liberalist. 

– Stemte du Venstre i fjor også?

– Ja, uten at det hjalp, sier han og ler.

– Vi er for velferdsordninger, men mot offentlig sløsing. Vi er liberalister når det gjelder økonomi, og vi er definitivt grønne. Og vi bruker mye ressurser på saker om Ukraina og Trump. 

Nettavisen hadde en opplagsøkning på bare 943 abonnenter og en tilbakegang i lesertall på 10,8 prosent i 2025. De kom i desember i mål med en nedbemanning tilsvarende ni årsverk i form av frivillige sluttavtaler. 

– Var 2025 et tøft år? 

– Vi har lagt bak oss et av de beste årene i Nettavisens historie. Vi gjorde en morsom opptelling før du kom. Hvis vi begynner med det økonomiske, viser tallene at vi siden 2013 har hatt et samlet overskudd på over 200 millioner kroner som en ren nettbasert virksomhet. Lønnsomheten har vært god over mange år, så god at vi i fjor kunne gjøre noen kostnadstilpasninger for å stå bedre rustet om markedet skulle bli dårligere. 

– Du snakker om nedbemanningen i fjor høst?

– Ja.

Stavrum sier at Nettavisen hadde en vekst i lesertall på 0,7 prosent i fjor, mens MBLs lesertall forteller om en tilbakegang på hele 10,8 prosent. 

– Hvorfor er tallene så ulike?

– Det er fordi det er to forskjellige systemer. Det ene er tall med antall nettlesere og faktiske brukere, det andre er den hvor du spør hvilke aviser du har lest. Du refererer til den etter min oppfatning dårlige målemetoden for nettsteder. Det er MBLs lesertall. De tallene vi bryr oss om, er de faktiske tallene mot året før og de viser en liten vekst. Vi har vært flinkere på bunnlinjen enn i veksttall, men jeg vil si at 2025 var et bra for oss.

Ventet for lenge 

Det andre punktet hvor Gunnar Stavrum tar selvkritikk kommer når han sier setningen:

– Abonnement har vist seg å være en gullgruve for oss. 

– Begynte dere for sent med å ta betalt? 

– I ettertid kan jeg svare et klart ja! Jeg skal være ærlig og si at jeg har vært både en pragmatiker og opportunist. Jeg satt for lenge fast i ideen om at vi ikke skulle ta betalt. Amedia skal ha honnør for at de har pushet oss på abonnement. 

– Du trodde at «free site» var nødvendig for å få flest lesere og dermed flere annonser? 

– Ja, så kan man kanskje bruke en dialektisk marxistisk tilnærming og si at syntesen tross alt ble ganske bra. For vi bidrar jo med desidert størst rekkevidde i Amedia. Det er langt flere som leser våre saker i lokalavisene enn de som leser de lokale bidragene til Nettavisen. Så dermed kan vi si at min stahet og Amedias pågangsmot er blitt en god kombinasjon.

Nettavisen har fått langt flere lesere takket være stoffutveksling i Amedia, men Stavrum innrømmer at Nettavisen har brukt for lang tid på å adoptere tilgangen på saker fra lokalavisene. 

– Vi vil ikke plusse breaking news. Da blir det en forhandling om vi kan åpne saken hos oss eller ikke. Det tar litt tid før alle ser at det kan gjøres uten risiko. Vi ser av tallene at det ikke skjer noen kannibalisering om vi gjør det. Litt morsomt er det også at mange av våre saker, f.eks. når det gjelder matvarer, som er åpne og godt lest hos oss, blir plusset i lokalavisene.

Også når det gjelder kommentarer, skjer det en utveksling. Stavrums kommentarer om subsidiering av norsk landbruk kan publiseres i Nationen og vice versa

– Utvekslingen provoserer og engasjerer, sier han.

– Kan det ikke bli aktuelt å lukke alt innhold?

– Ikke så lenge jeg er sjefredaktør. Og den beslutningen er ikke bare kommersielt begrunnet. Jeg er skremt av å se hvor få under 40 år som leser redaktørstyrte medier. For å opprettholde et demokrati i Norge mener jeg det er viktig å tilby nyhetskilder gratis. 

Stavrum viser til Amedias suksess med å tilby gratis tilgang for unge i alderen 16–21 år.

Han viser til at det er ca. 60.000 unge i hvert av disse årskullene og at ca. 70.000 nå har benyttet seg av gratis tilgang. Nettavisen hadde i fjor hele 200 millioner visninger på sin TikTok-satsing.

Startet ung-prosjekt

Engasjementet for unge lesere er også bakgrunnen for at Stavrum har startet prosjektet «Ungt medborgerskap» i Kristiansand. Nå er det fire fast ansatte, tidligere lærere og daglig leder og redaktør er Eirik Vigsnes, som har lang erfaring fra Fædrelandsvennen.

Prosjektet er finansiert med støtte fra flere lokale stiftelser, men også Kavlistiftelsen og Fritt Ord. 

– Jeg har selv vært rundt omkring på flere videregående skoler i flere byer i Agder for å snakke om verdien av å lese redaktørstyrte medier, være opptatt av faktasjekk og ytringsfrihet. Jeg blir egentlig prinsipielt like lykkelig om de leser Fædrelandsvennen, Avisen Kristiansand eller andre aviser.

Og så spørs det da – uten at vi stiller spørsmålet – om Stavrum er helt ærlig der. For Avisen Kristiansand er hans baby. Det første halve året fra oppstart 1. august 2023 var han også avisens ansvarlige redaktør. 

– Den ideen kom under en kaffesamtale med Anders Opdahl, men nå er jeg for lengst ute av det prosjektet. Men avisen er godt etablert. Jeg så at den økte mer enn alle de andre avisene i Agder til sammen. 

Gunnar Stavrum har hegnarske trekk. Han er med på morgenmøter, og skriver gjerne sine kommentarer før noen andre kommer på jobb. 

– I dag begynte jeg å skrive klokka 05 og leverte min kommentar om Norgespris klokka 07.30. 

Da Medier24 skal ta bilde av Stavrum på desken, greier han ikke dy seg. Han peker på skjermen som viser de mest leste sakene og ganske riktig er det kommentaren om Norgespris som topper.

– Han er litt utspekulert. Gunnar visste nok hva han skulle skrive om siden Medier24 kom på besøk, sier podkast-kollega Ole Eikeland. Sammen har de landet over 300 episoder og nå gjør de seg snart klare til å snakke med kostholdseksperten Fedon Lindberg.

Stavrum er opptatt av kommentarjournalistikken og er en hyppig gjest i Dagsnytt 18.

Fordi han gjerne mener noe annet enn den gemene hop. Og han har rekruttert flere eksterne kommentatorer som kan supplere ham selv og politisk redaktør Erik Stephansen. 

– Før ville jeg gjerne være litt kontrær. Det skyldtes at jeg synes debatten i Norge er veldig smal. Det har en verdi at noen kommer med alternative synspunkter. Nå starter jeg ofte å skrive uten å vite hvilket standpunkt jeg kommer til å lande på. Jeg lar meg lede av fakta. Men jeg synes det er interessant å se hvor smale meninger folk har om det Trump har gjort i Venezuela. Har han gjort så mye annet enn det andre presidenter har gjort i Chile, Granada, Nicaragua eller Panama?

Stavrum satt i Mediestøtteutvalget som leverte sin utredning i 2011. Der følte han seg ganske alene om å snakke positivt om støtte også til gratis nettaviser. Han mener journalistiske kvalitet ikke skal vurderes etter om man tar betalt eller ikke. 

– Jeg synes det er helt hårreisende at Klassekampen, Morgenbladet, Vårt Land, Dagsavisen, Nationen og Dagen får hele 40 prosent av støtten fra Medietilsynet. Jeg tenker at for eksempel disse avisene preges av lesergrupper med relativt god økonomi, mens en liten lokalavis får for eksempel 300 000 i støtte, selv om den er svært viktig for lokalsamfunnet. Hele støtteordningen bør endres, sier Stavrum.

Nettavisen har aldri fått en krone i støtte, noe Stavrum selv karakteriserer som «jækla deilig». Han ser for seg en ordning som gir mer støtte til journalistikken, enten knyttet opp mot antall årsverk eller som i Danmark som gir støtte til både trykte og digitale medier, inkludert magasiner, gjennom produksjons-, innovasjons- og distribusjonsstøtte. 

Stavrum har skrevet såkalte uautoriserte biografier om de tre av de rikeste gründerne i Norge, Kjell Inge Røkke, John Fredriksen og Petter Stordalen. 

– Jeg er jo fascinert av deres historier, også fordi de spiller en viktig rolle i norsk næringsliv.

De siste seks årene har sjefredaktøren skrevet boka «Bruk og misbruk av meningsmålinger» basert på sin undersøkelse av 700 meningsmålinger bestilt av norske direktorater. 

– Vi er i Norge ekstremt lite kildekritiske til meningsmålinger som nesten alltid er bestilt av interessegrupper som skal selge sine budskap. Jeg vil si at svært mange av dem er skandaløst dårlige rent faglig. De er bare et virkemiddel for PR-bransjen.

I kjølvannet av den første mastergraden tok Stavrum også en master på bruk av KI i mediene ved NTNU. Den heter «Beretningen om et varslet sjokk» og bygger i hovedsak på Nettavisens møte med ChatGPT.

– Og dette klarte du ved siden av jobben som sjefredaktør?

– Ja, men begge masterne er jo høyst relevante for jobben min, sier Stavrum som dermed brakte balanse inn i ekteskapet med Kjersti Løken Stavrum. Toppsjefen i Stiftelsen Tinius har nemlig også to mastergrader.

– Hvordan går praten rundt middagsbordet når dere representerer de to største mediehusene?

– Vi har nesten alltid vært i konkurrerende virksomheter så det er en haug vi ikke kan snakke om. 

– Som for eksempel?

– Vi kan ikke snakke om konsernets planer. Schibsted kjøpte TV4 uten at jeg visste noe om det, og jeg startet avis i Kristiansand uten at hun visste noe om det. Sånn må det være, men ellers er vi jo opptatt av mange av de samme mediepolitiske sakene.

For ordens skyld: Even Hye T. Barka har tidligere jobbet som journalist i Medier24.