Slik blir «nye» Nettavisen: – Vi skal bli Norges nest største økonomi­avis

Før jul, på Mediebedriftenes Landsforenings julefrokost den 19. desember holdt konserndirektør Anders Opdahl i Amedia et kort foredrag. 

Han fortalte blant annet at Amedia kommer til å satse tungt på Nettavisen i 2019. De har tydelig ambisjoner for avisa, som skal levere mye god journalistikk.

«Det tror vi kommer til å gjøre kampen om de største posisjonene enda skapere, Alexandra», sa han, med klar henvisning til Alexandra Beverfjord, sjefredaktør i Dagbladet. Hun satt også i rommet. 

– Dumt å si

Medier24 møter styreleder Opdahl og ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen på sjefskontoret i avisa etter jula har lagt seg. 

– Et langt liv i pressen har lært meg at det er dumt å si at vi skal bli større enn noen andre, sier Stavrum. 

Opdahl på sin side sier at poenget hans på MBLs frokost var at Amedia satser på Nettavisen. 

– Vi har høye interne målsettinger. Men konkurransen med de andre er ikke formelt så viktig.

– Men det er gøy å gå forbi de andre uansett? 

– Jeg har aldri sagt at vi skal bli nummer to. Men Nettavisen og Gunnars folk er i en vekstposisjon. 

For det skjer ting i Nettavisen ett år etter Amedia kjøpte opp hele avisa. Den 14. kommer Nettavisen i helt ny drakt. Men mer om det seinere. 

– Skyhøye ambisjoner

Nettavisen har ansatt seks journalister som skal jobbe med livsstilsstoff og sosiale medier, for å fylle tomrommet etter Side2, Side3 og blogg.no forsvant ut av forsidemiksen til Nettavisen. 

De har oppbemanna i NA24 – eller Nettavisen økonomi som det skal hete framover. Blant dem Espen Teigen. I tillegg er det én stilling i Stavanger og 1,4 stillinger i Trondheim. 

Det er de største byene hvor Amedia ikke er representert. Nettavisen har klare ambisjoner med økonomisatsingen sin, forteller Stavrum.

– Vi skal bli Norges nest største økonomiavis. Så lenge du har VG som distributør som konkurrent, er det mye opp til VG om hvor mye de vil dope. Vi har en klar satsing om å bli større enn Dagens Næringsliv og Hegnar, sier han. 

Selv om ambisjonene er skyhøye for økonomisatsinga, er Stavrum forsiktig med å annonsere at de har ambisjoner om å ta nummer to-plassen fra Dagbladet etter VG, som er størst av de kommersielle aktørene. 

– Det er flere grunner til at jeg ikke vil ha det som målestokk. En kan ikke gå fra den ene til den andre dagen og se om vi bli nummer to. Vi må bygge stein for stein. Vi har en klar målsetting om å bli dobbelt så store. 

For å bli det, skal de blant annet dra nytte fra de 800 lokalavisjournalistene spredd over 73 lokalaviser i konsernet. 

– Får vi til det, er det ingen ting som sier at vi ikke skal bli Norges største avis. Men det er ikke noe vi gjør på et år eller to. Derfor vil det være teit å annonsere. Men om vi ikke er vesentlig større enn vi er i dag om to år, vil satsinga vår være en fiasko, sier Stavrum. 

Amedias videodesk har dessuten flytta inn i redaksjonen, som nå sitter sammen med avdelingen for sportsspill – som har konsernansvaret for tipping i Amedia.

– Har tatt kostnaden ved å la folk ytre seg

Nylig besluttet Nettavisen å lukke kommentarfeltene sine. De opplevde ikke lenger at kommentarfeltet bidro til noe positivt. 

– Har Nettavisen et problem med omdømmet? 

– Vi har lenge tatt kostnaden ved å la folk få ytre seg. Det har kosta noe for vårt omdømme. Men jeg tror ikke noen seriøst kan peke på journalistikken vår og si at vi ligner på kokkohøyre.

– Det er utrolig mye kjedelig politisk korrekt, men irrelevant journalistikk i Norge. Verst er det kanskje om politikk og økonomi, sier han. 

Stavrum trekker fram at meningsmålinger viser at norske journalister ligger til venstre for sentrum på den politiske aksen. 

– Så oppfattes Nettavisen til å ligge ørlite til høyre for midten. Det er et hav ut til Rights, Resett og Document, sier han. 

– Oppfatninga om at vi ikke er klart venstreorientert, er et ønska omdømme. 

Resett: – En bagatell

– I sommer ble det lekket interne dokumenter om Resett og Document. Er du fortsatt redd for at de tar deres lesere? 

– De er en total bagatell som tillegges for mye vekt. 

– Men de deles likevel mye i sosiale medier? 

– Tallmessig er det en bagatell. 

Opdahl skyter inn: 

– Alle de nasjonale medieaktørene har en distribusjonskraft som er i en hel annen klasse. Resett og de andre nisjenettstedene må deles vanvittig mye mer enn i dag for å sette samme avtrykk i offentligheten som de publisistiske nettstedene. 

Stavrum mener dessuten saken fra i fjor sommer kom feil ut. 

– Det jeg er bekymra for er at de har tatt hegemoniet på noen saksområder som resten av bransjen har litt berøringsangst for. Det var bilbranner den gangen. Vi og de andre mediene ser at det natt etter natt tennes fyr å biler på Oslo øst, så går vi ikke inn, men overlater saksområdet til interesseorganer for dem på ytre høyre side.

– Leserveksten vår er god uansett. Det gikk mer på innholdet og ikke lesertall. 

Helt ny drakt

Mandag 14. januar lanserer Nettavisen et totalt redesign av avisa i betautgave. Det norske designselskapet Iterate har laget designet helt fra bunnen av og opp.

Nettavisen har også bygd en egen font til både brødtekst og tittel, med fokus på lesbarhet. 

– Dette blir en radikal forandring i forhold til andre nasjonale aviser. Nettavisen blir veldig ny, og samtidig kutter vi alle andre merkevarer, sier Stavrum. 

I stedet for NA24 og NA sport forsvinner og blir erstattet med Nettavisen økonomi og Nettavisen sport. I tillegg blir det hetende Nettavisen nyheter og Nettavisen puls. 

– Vi går back to basics og bygge opp profilen vi hadde i opprinnelsen, sier han. 

Selv om det kun er en uke igjen til lansering når Medier24 møter Stavrum og Opdahl, får vi ikke se hvordan det blir seende ut. 

Arbeidet med den nye profilen startet imidlertid for omtrent et år siden, da Amedia kjøpte Nettavisen, opplyser Stavrum. Selve designet har de jobbet med i et par måneder. 

– Hva har vært viktig for dere i den prosessen? 

– De siste ti årene har vi hatt hovedfokus på at Nettavisen skal tjene penger. Det er krevende nok i denne bransjen uten pressestøtte i bunn. Vi har ikke brukt penger på markedsføring eller merkevarebygging, men vi har det beste avisnavnet i Norge. 

– For første gang har vi nå mulighet til å si at det bare er én merkevare som gjelder. Det har vært det viktigste. 

– Enn med selve utforminga? 

– Vi har vært bevisste på at trafikken kommer fra andre steder enn bare fra fronten. Vi har ansatt to personer som skal jobbe med distribusjon, en med Facebook og en med Google. 

– Vi har også bygd opp stor grad av taggstyring, for å få nye seksjoner opp «on the fly» for egne sakskomplekser. Vi satser på en forside som delvis er frontsjefstyrt og delvis automatisk generert. 

Andres Opdahl forteller at selve designet av nye Nettavisen vil bli unikt for nettavisen, men at den baserer seg på en del av grunnteknologien som brukes i de øvrige Amedia-avisene. 

– Vi har en autoflyt som bygger forsidene automatisk. Vi har konkrete prosjekter vi jobber med og har lansert allerede, for personaliserte opplevelser, som har fungert utrolig godt. Det skal vi gjøre mer av framover, sier han. 

Et eksempel på det er skattelister. Der kan en leser få opp personaliserte lister over dem som tjener mest på leserens postadresse i det samme fødselsåret som seg selv. 

– Opplagsvinner

Pluss-innhold har stadig blitt viktigere for Nettavisen etter lansering i januar 2018. Da Medier24 snakket med Stavrum i august, hadde de akkurat passert 5.000 betalende brukere. Nå er tallet over 6.000. 

– Når opplagstallene kommer fra Norske Amerikalinje (MBL journ.anm.) tipper vi at vi ligger i toppen som opplagsvinner prosentuelt, sier Stavrum.  

– Skal dere fortsatt flyte på stoff fra de andre Amedia-avisene, eller skal dere satse selv? 

– De to hoveddriverne har vært sportsrettigheter og plussinnhold fra Amedia-avisene. Men nå begynner vi å lage øremerka stoff til plussutgaven. Vi skal aldri ha breaking news bak pluss, men kanskje andre stoffområder. Det som går bra over alt er jo samlivsstoff. 

– Skraper bare i overflata

– Vi bruker lokalavisstoff når det har nasjonal interesse. Virkeligheten foregår i hele Norge og ikke bare på Stortinget. Her føler jeg at vi bare skraper i overflata, sier Stavrum. 

Snart skal Nettavisen over på samme publiseringssystem som lokalavisene i konsernet. Det vil gjøre det enda enklere å publisere stoff på tvers av avisene – ettersom en sak bare kan dras over, i stedet for at den manuelt må kopieres og limes inn i nytt system.

Konserndirektør Opdahl forteller også at det har oppstått en kultur innad i konsernet, mellom avisene, for samarbeid om saker. 

–Noe går på at en reporter i Nettavisen finner noe som ikke nødvendigvis er nasjonalt interessant, så tar den kontakt med en journalist distriktene, får på plass et samarbeid og overlever saken, sier Opdahl og fortsetter: 

– Det er ingen andre som har den type nettverk av nyhetsjournalister. Vi skraper i overflaten, og skraper vi litt dypere kommer det til å øke den nasjonale krafta, sier han. 

Video: Et timing-spørsmål

– Dagbladet bygger voldsomt opp på video, med Mads Andersen som ny videodirektør. Hvordan satser dere? 

– Vi tjener ganske mye penger på video nå, men har ikke det som noen hovedsatsing. Nyhet og underholdning har vi ikke bygd opp, svarer Stavrum og fortsetter: 

– Akkurat dette er et typisk timing-spørsmål. Den største aktøren har brent hundrevis av millioner kroner med pussig timing. Video er mer interessant nå, og vi trør vann. 

• LES OGSÅ: VGTV tapte 192 millioner kroner på tre år. I fjor manglet det bare noen hundre tusen per måned for å gå i pluss

– Det er flere som har brent mye penger, Anders? 

– Men ikke 200 millioner kroner, hehe, svarer den tidligere Nordlys TV-sjefen Anders Opdahl.

Enn så lenge er det imidlertid direktesendt sport som er hovedbærebjelken på video for Nettavisen – og resten av Amedia. Derfor ruller de nå ut en ny portal hvor alt av direktesendt sport i Amedia-konsernet samles og systematiseres for seerne. 

Utfordringen er imidlertid å selge produktet på en god nok måte. 

– I motsetning til i en lokalavis hvor mange er interessert i det lokale laget, er det kanskje bare to promille av Nettavisens lesere som er interessert i samme lag, sier Stavrum. 

– Er det vanskelig å selge på fronten? 

– Vi lykkes, men vi har brukt mye kraft for å finne en mer effektiv måte å gi leserne mer relevant innhold. Vi er ikke i helt i mål ennå. 

Oppdatert 12. januar: I en tidligere utgave av denne saken ble Gunnar Stavrum sitert på at deres 20. beste leste sak per dag, har like mange lesere som Resett har på en uke. Det er ikke korrekt.