Flere lokalaviser følger etter når fotballag fra hele Norge reiser til Norway Cup. For vestlandsavisene Strilen og Bygdanytt har det blitt en tradisjon.
– Vi har en reporter som jobber for begge avisene. Det har vi hatt i en del år, sier sjefredaktør for de to avisene, Eirik Langeland Fjeld, til Medier24.
Reisen handler om å være der det er relevant, forteller han.
– Vi er lokalaviser og er ganske harde på den lokale linjen. Vi forlater sjeldent området vårt, men det å være lokal handler mer om relevans enn kommunegrenser.
– Valg å gjøre det skikkelig
I år er særlig mange lag fra Strilens dekningsområde på plass.
– En del av leserne våre er opptatt av det som skjer på Norway Cup, og mange er der. Så da reiser vi etter. Vi har en mann der borte som bare bader i Norway Cup-stoff, sier Fjeld.
På den store turneringen er det ikke nok å få tilsendt resultater og bilder fra foreldre eller lagledere.
– Vi har veldig snille lesere som sender oss bilder og resultater gjennom året. Men vi kan ikke lene oss på det en hel uke. Dette har vi valgt å gjøre skikkelig.
– Det viser også at lokalavisen stiller opp. Vi får vist oss fram, både for dem som er der, og alle som sitter hjemme og er opptatt av dette.
Fjeld er klar på at det er krevende å bare sende én reporter for å blidgjøre fotballinteresserte vestlendinger.
– Det er travelt, og du vet ikke om det blir styrtregn eller 35 grader. Det er mye folk, kampoppsett og presseetikk. Det stilles høye krav til journalisten, og der er vi velsignet med Anders.
– Fast sommerinnslag
Mannen som «bader» i stoffet, er reporter Anders Totland. Årets tur er langt fra hans første.
– Dette er sjette eller sjuende gang jeg er her på sletten. Det er blitt et fast sommerinnslag, sier Totland til Medier24.
Noen år har han dekket turneringen for hele fire lokale aviser. Strilen, Bygdanytt, Askøyværingen og Vestnytt. Nå holder han seg til de to førstnevnte.
Gjennom årene har reporterjobben gått fra å i utgangspunktet handle om tekstsaker, til å nå bli mer og mer videoinnhold i tillegg. Det krever mer enn å stille seg på sidelinjen og trykke på opptak.
– Vi må ha videoinnhold. Det gjelder å engasjere leserne på flere måter, og kunsten blir å finne de gode vinklene på et barnearrangement.
– Man går seg i hjel
Han leter derfor etter historiene rundt kampene, ikke bare mål og resultater.
– Vi har fokus på spilleglede, tårer, flørting, sjekking, snapping, mat og tull og tøys. Men også vennskap, fellesskap og lidenskap. Man skulle tro at det bare er å stille seg opp med et kamera på Ekebergsletta, men du må jo ha en plan.
– Blir du ikke sliten av å gjøre dette i en uke i året?
– Jeg blir kjempesliten. Man blir helt gåen, og går seg i hjel. Og så har man lyst til å dekke alt, men det er umulig. Alle lagene vil komme i lokalavisen, men jeg rekker ikke det, så det er tøffe utvelgelser.
Selv om dagene er lange og beina tunge, er Totland ikke i tvil om hvorfor han vender tilbake.
– Det er givende. Det er den spillegleden. Og så prøver jeg å ikke glemme alle som står på i kulissene: De som heier, laglederne og mødrene som organiserer.
