Etterlyser mediekritikk: – Det er ingen gravende journalistikk om mediene

(PRESSENS HUS):  – Vi er altfor dårlige til å kritisere hverandre. Det er et stort problem. Mediene har makt, og vi må granske makten kritisk.

Det sier Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore under en debatt på Pressens Hus om pressen er kritisk nok til seg selv. 

Han stilte til debatt sammen med Danby Choi og Anki Gerhardsen. Han mener også det er mye dårlig mediekritikk, og at mye er basert på meninger.

– Det er ingen systematisk kritisk journalistikk om mediene fra mediene selv. Og den jobben må vi gjøre, sier han.

Han mener det ikke er noe undersøkende journalistikk om mediene, og stiller spørsmålet om når sist gravende journalistikk om mediene ble sendt til SKUP.

– I 2007 sendte Dagbladet inn en mediekritisk sak, men det var sist. Det er ingen gravende journalistikk om mediene nå, sier han og viser til metoderapporten «Når mediefolk investerer på børsen». 

I 2020 sendte TV 2 inn metoderapporten «Sofie-saken», som tok for seg TV 2s journalistikk rundt VGs arbeid med Bar Vulkan-saken.

– Gjør noe, da!

Sjefredaktør i Subjekt, Danby Choi, sier han elsker å både kritisere mediene og svare på kritikk. Han har opplevd å få kritikk de siste månedene for å være positiv til Donald Trump, noe han også har tatt opp i et lengre intervju med Medier24.

– Det som er bekymringsverdig, er at det finnes bare en medieprofil i Norge som har sagt noe positivt om Trump. Det er mer bekymringsverdig enn det jeg faktisk sa, sier Choi.

Han sier han lever godt med å være kontrær og motstrøms.

– Subjekt er en liten avis. Hvis dere blir sjalu på at jeg får oppmerksomhet, gjør noe da, si noe, sier han.

Choi mener at det gjøres forskjell på mediebransjen og andre bransjer når det gjelder kritikk.

– Se på dagligvarebransjen. Der er det tre store aktører som styrer mesteparten av markedet, og det har vi pulserende debatter om i Dagsnytt18 til stadighet. Men i vår bransje har vi Amedia, Schibsted og Polaris. Mens det er mange debatter om det, sier Choi.

Han mener det kommer av at det at de fleste mediene er konsernmedier.

– Du får ikke masse Amedia-kritikk fra en Amedia-avis. Og de tre konsernene har altfor like interesser til at de kritiserer hverandre også, sier Choi.

Det ble også lagt fram forskning knyttet til mediekritikk.

Bombastisk og fastlåst

Tine Ugstad Figenschou fra OsloMet presenterte forskning hun har utført sammen med Karoline Andrea Ihlebæk om hvordan norske medier forholder seg til kritikk som kommer utenfra.

De har blant annet sett på mediekritikk som kommer fra alternative medier, spesielt på ytre høyre, som kritiserer pressen.

De har blant annet snakket med nyhetsredaktører, både regionalt og nasjonalt, om hvordan de forholder seg til ekstern kritikk.

– De opplever at kritikken ikke er et stort problem, men at det er vanskelig. Det kan oppleves som bombastisk og fastlåst, og at det å gå i dialog oppleves som at den ikke går noen vei, sier Figenschou.

Hun legger til at nyhetsredaktørene er ambivalent til å svare på kritikk fra alternative aktører, fordi de ikke anerkjenner dem.

Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø ved Nord Universitet hadde undersøkt mediekritikk innad i mediebransjen. De analyserte mediekritiske kommentarer fra Medier24, Nettavisen og Aftenposten i ti måneder, i tillegg til at de gjennomførte intervjuer med mediekritikere.

De fant blant annet at halvparten av mediekritikken rettet seg mot mediene generelt, mens en fjerdedel var knyttet til et spesifikt mediehus. 8 av 11 innlegg var rettet mot NRK.

– Men det er verdt å påpeke at vår innhenting var mens Sophie Elise-saken pågikk, sier Morlandstø.