Halvard Helle, advokat, under SKUP

Mener PFU har gått seg vill:
– Frosta-fellelsen blir en verkebyll

Halvard Helle mener manglende identifisering i straffesaker kan skape en kløft mellom redaktørstyrte medier og folket. 

Publisert Sist oppdatert

Kortversjon:

  • Advokat Halvard Helle kritiserer medienes inkonsekvente praksis for identifisering i straffesaker, og mener PFU bidrar til forvirringen.
  • Helle trekker frem Frosta-saken som et eksempel hvor PFU felte TV 2 for identifisering, noe som skapte debatt om hvorvidt PFUs avgjørelse var riktig.
  • PFUs leder Anne Weider Aasen erkjenner at identifiseringsspørsmål er komplekse, og at det ikke finnes enkle svar eller fasitløsninger.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

(TØNSBERG): – Mange medier er raskere med å identifisere noen som er dømt til 21 dagers betinget fengsel, enn noen som er dømt til 21 år. Det synes jeg er tankevekkende.

Det fortalte advokat Halvard Helle i et foredrag under SKUP-konferansen i Tønsberg. Han kom til konferansen for å snakke om identifisering, sammenhengen mellom PFU-konklusjoner og dommer i rettsinstansene, og hvor han mente mediene feilet.

Han mener medienes identifiseringspraksis er sprikende og inkonsekvent.

– Den varierer mellom redaksjonene. Det er ikke alltid at det finnes riktig eller feil valg. Men den er ikke konsekvent. Det gjelder også PFU, sier Helle.

– Og så tror jeg det blir slik fremover at mediene i mye større grad må stole på egne publiseringsbeslutninger og identifiseringer. Den tiden hvor man kunne lene seg på politiet er over, sier han og viser til når mediene identifiserer ved siktelsesstadiet. 

Helle peker på at det har vært flere saker de siste årene hvor personer har vært siktet over kortere eller lengre tid, uten at det har blitt tatt ut tiltale, og at man derfor ikke kan støtte seg på det. 

– Skaper en kløft

Han er i tillegg kritisk til medienes bruk av eksperter tidlig i straffesaker.

– De mediene som på død og liv skal ha en eller annen tilfeldig ekspert fra BI eller universitetet som skal si om det de snakker om er et lovbrudd. Både fordi dette representerer en form for forhåndsdømming, og fordi det er for tidlig. Fakta holder lenge, det er sterkt nok.

Helle snakket også om saken han mente «delte Medie-Norge på midten»: Snikfilmingen under Arendalsuka i fjor. I mars ble en mann dømt til 60 dagers fengsel etter å ha filmet på et bad under Arendalsuka.

Noen medier identifiserte mannen, mens andre ikke gjorde det.

Helle mener det er feil å ikke identifisere i saken.

– Dette var en sak hvor «alle» i miljøet visste hvem det var, men det skulle ikke nå folket. Da skaper det en kløft mellom dere som vet, og de som ikke er verdige nok.

Han mener det gjorde at uredigerte medier heller identifiserte mannen.

– Det skaper en kløft mellom redaktørstyrte medier og åpner arenaen for influensere og andre mer eller mindre seriøse aktører.

Helle tok også opp to fellelser i PFU han var sterkt uenige i, og hvor han mener PFU har gått seg vill. Den ene er den tidligere kommuneoverlegen i Frosta, som nå er tiltat for overgrep.

TV 2 var tidlig ute med identifisering i saken, men ble felt i PFU. Da gikk flere redaktører ut og ga støtte til TV 2, og mente fellelsen var en bom. 

– I fellelsen var ikke sakens alvorlighetsgrad nevnt med et eneste ord. Det er for meg et signal om at PFU har gått seg vill, at de ikke skjønte alvoret i den saken. Og så blir den fellelsen liggende der som en verkebyll.

– Ingen fasit

Medier24 har forelagt kritikken fra Helle for Presseforbundets leder Elin Floberghagen og PFU-leder Anne Weider Aasen. 

Weider Aasen svarer at hun ikke kan kommentere saken mot Frosta-legen, fordi hun jobbet i TV 2 i tiden saken ble klaget inn, og var inhabil.

– Men på generelt grunnlag skjønner jeg at folk synes det ikke er enkle svar, og at det kan oppleves uoversiktlig. Jeg forstår at folk ser det som at det ikke er en fasit i identifiseringsspørsmålet, og det gjør det ikke, sier hun.

Weider Aasen legger til at hver sak må behandles for seg, og ulikt.

– Det er viktige hensyn og konkurrerende hensyn. Det handler også om hvor man er i straffekjeden, hva slags informasjon som finnes, og hensyn til uskyldige tredjeparter, sier Weider Aasen.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS